Overbevisende Nordic Light

Nordic Light har “satt seg”. Årets festival er den beste noensinne. Les Morten Løbergs personlige betraktninger.

Kommentar: Morten M. Løberg

“Alle” synes fornøyd med utbyttet under Nordic Light i år. Programmet har aldri vært mer omfattende og de inviterte stjernefotografene som Lucien Clergue og Albert Watson innfridde. Riktignok var det travelt i kulissene og uforutsette problemer måtte stadig løses slik det nesten alltid er, men utad virket det som om arrangementet gikk på skinner.

Festivalsjef og Duracell-kanin

Nordic Light er avhengig av flere faktorer. Kunstnerisk leder Morten Krogvold er viktig for profileringen og medieoppmerksomheten rundt festivalen, men Nordic Light hadde ikke blitt det den er uten over 200 frivillige som stiller opp år etter år – eller festivalsjef Anne Lise Flavik. Det er hun som – i praksis – velger og overtaler alle gjestende fotografer til å komme, det er hun som organiserer alt og som skjærer gjennom når upopulære avgjørelser må tas. Og uten de frivilliges innsats hadde ikke festivalen hatt budsjett til å gjennomføre festivalen.

Flavik har også skjønt at det er viktig at gjestene trives. Hver invitert fotograf får en egen “personal” som står til tjeneste hele tiden. Ønsker de å se Atlanterhavsveien er den personlige assistenten guide, vil de på fisketur ordner festivalen det. Det er ingen barriærer mellom inviterte gjester og besøkende. Du kan fort havne ved samme middagsbord som Lucien Clergue – eller havne på samme fotoquiz-lag som Albert Watson. Jeg skal ikke mene noe om fotoquizen siden det var jeg som hadde sydd den sammen, men Watson var en svært ivrig deltager og sørget for god stemning. Når feterte gjester kan more seg over uhøytidelige innslag, når de blir møtt av et entusiastisk publikum på forelesningene sine og de føler at de blir godt tatt vare på av et hyggelig vertskap – ja da går de fleste rundt og smiler.

Fagfotografene endelig på plass

Vi har ennå ikke fått noen besøkstall eller regnskapsmessig resultat for årets Nordic Light, men vi kan trygt fastslå at det er ny besøksrekord. Det skyldes blant annet at både Norges fotografforbund og Institusjonsfotografenes forening hadde lagt vintermøte og årsmøte til Kristiansund. Det har tatt organisasjonene fem år å oppdage Nordic Light, men det skulle ikke forundre meg om de blir fast inventar fra nå av. Det koker nok litt mer på en travel festival enn et vintermøte på hotell, og det så ikke ut til at noen hadde noe i mot det. NFF presenterte resultatet av Landskonkurransen, hvor Jens Haugen ble kåret til årets fotograf for andre år på rad. Også utdelingen av Fotografiprisen var i år lagt til Nordic Light, og den gikk som kjent til Rune Johansen.

Jeg fikk ikke med meg alle forelesningene og fikk ikke sett alle utstillingene, men jeg vil blant annet nevne foredraget til den islandske fotografen Ragnar Axelsson som etter det jeg forsto også scoret høyt også hos mange andre. Jeg hadde også stort utbytte av å høre på Bruno Ehrs (presentert i siste nummer av Fotografi som utkommer i disse dager), og ikke minst utstillingen hans i rådhuset. Ehrs skildrer det svenske sommerlyset på Gotland gjennom en serie han kaller “Memories of”, hvor han på sobert vis i sorthvitt har satt sammen bilder av naturen og sønnene sine. Også Ragnar Axelssons utstilling med bilder fra fangstmiljøet på Grønland var flott, og vi har sikret oss et intervju med ham som kommer i Fotografis sommernummer.

God mediedekning

Det forventede oppstyret rundt Chin Chin Vus kliniske underlivsbilder uteble, bortsett fra at det var nettopp hennes utstilling – som strengt tatt var en av de svakeste – som Dagsrevyen valgte å fokusere på. Jeg trodde Dagsrevyen hevet seg over den slags billig sensasjonslyst, men tok altså feil. Det skremmende med en slik utvikling er at uten et provoserende innslag så hadde det sannsynligvis ikke blitt noe innslag i det hele tatt.

Andre medier har heldigvis valgt å konsentrere seg om den gode fotografien på Nordic Light. Både A-magasinet, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og Dagens Næringsliv har hatt brede presentasjoner av fotografi i tilknytning til festivalen.

Dyrt?

Jeg får av og til høre at det er dyrt å være på Nordic Light. Jeg vil heller si at det blir mange penger, men ting må nødvendigvis koste. De som var tidlig ute med bestillingen fikk festivalpris på festivalhotellet Grand Hotel, og det er også rabatt på festivalpasset hvis du bestiller tidlig. Men ja, rundt 3.000 for fem-dagers festivalpass er mye penger. Jeg tror imidlertid ikke det er mulig å gjøre det så mye billigere. Nordic Light klarte såvidt å gå i pluss i fjor, etter fem år med tildels store underskudd, og vil sannsynligvis greie det også i år, men billettinntektene er viktige for å få dette til. Når vi ser på hva deltagerne fikk igjen for pengene i år blir det etter min mening feil å fokusere på prisen for festivalpasset. Men for all del, vi vet vel alle hvordan det er å ha lite penger…

Studenter får dessuten rabatt, og studenter er det mange av på Nordic Light. Alle fotoskolene i Norge var representert i år, og ofte er det fotostudentene som er de ivrigste i spørsmålrundene etter foredragene. Norsk fotofagskole, Bilder Nordic og Norges kreative fagskole hadde alle utstillinger under festivalen.

Nordic Light setter sitt preg på Kristiansund den uka festivalen går av stabelen, men det virker ikke som serveringsbransjen i byen er helt med på notene. Du risikerer å måtte vente lenge på maten fordi det ikke er nok servitører, jeg har opplevd å få baccalao uten klippfisk (Rica Hotel), bodd på hotell med tverr betjening og møkkete rom (Astoria), hatt kjempetrøbbel med nettilgang (helt til jeg fikk egen trådløs forbindelse) – og fått en forrett som utga seg for å være røkt hval, men som lignet mer på tre skiver skolepålegg – til 130 kroner (Smia restaurant).

Det minste jeg venter meg i Kristiansund er at klippfisken og baccalaoen er topp, men jeg har sluttet å ta det for gitt. Men byen har fått en hyggelig, rimelig og god thai- og sushirestaurant på torvet!