Hva er definisjonen på kunstfoto?

Jeg ble for en tid siden oppfordret av en fotokunstner til å legge ut fem av mine egne kunstfotografier på Facebook. Det tok ikke lang tid før spørsmålet dukket opp i kommentarfeltet: Hva er definisjonen på kunstfoto?

Det er et i utgangspunktet helt relevant spørsmål, men i åtte av ti tilfeller blir ikke spørsmålet stilt i genuin undring. Det er en brodd bak. Jasså, du er så pretensiøs at du tror det er stor kunst det du lager?

Stor og stor? Ikke nødvendigvis, men kunst; ja. Hvis det ikke var kunst jeg laget, hvordan kan det da ha seg at jeg blir tildelt Fegersten-stiftelsens kunststipend på 100.000 kroner, og blir innkjøpt med to monumentale fotografier til utsmykning av Kunnskapsdepartementet – bare i løpet av de siste månedene? Hvis det ikke var kunst jeg laget, hvordan kan det da ha seg at jeg fyller opptakskriteriene til alle kunstnerorganisasjonene som finnes for bildekunstnere her i landet?

Om jeg hadde spilt en hel sesong på et lag i 1. divisjon i fotball, hadde det da vært urimelig om jeg kalte meg selv fotballspiller?

Hva er den etymologiske betydningen av begrepet fotokunst?

Foto er kortform av fotografi, som kommer fra gresk og består av ordene φῶς (phos), som betyr lys, og γραφή (graphê), som betyr tegning – altså «tegning med lys». Dette igjen forutsetter et lysfølsomt materiale (for eksempel film) eller en bildebrikke (i et digitalkamera), som kan fastholde det bildet lyset tegner.

Ordet kunst kommer fra tysk og betydde opprinnelig «det å kunne» eller «ferdighet». Kunst i videste forstand står derfor for en spesiell ferdighet, en oppøvd evne eller dyktighet på vidt forskjellige felter (som for eksempel ingeniørkunst, kokekunst eller legekunst). Brukt alene mener en i dag som oftest estetiske kulturuttrykk – som for eksempel bildekunst.

For at et fotografi skal være et kunstfoto må det altså ha et estetisk uttrykk.

Nå er det ikke så enkelt som det høres ut. De fleste fotografier jo har et «estetisk uttrykk». Dette kriteriet er derfor ikke alene nok til å gi en fyldestgjørende forklaring – eller forståelse – av hva som er kunst.

Jeg kan forstå de som stiller spørsmål ved begrepet kunstfoto dersom det i spørsmålet ligger en indirekte kritikk av at fotografier på død og liv skal ha en merkelapp. For trenger bildene det? Da jeg så den retrospektive utstillingen med Henri Cartier-Bresson på Pompidousenteret i Paris i fjor hadde kuratoren gjort et poeng av at Cartier-Bresson opprinnelig betraktet seg mer som fotojournalist enn som fotokunstner. At han endte som en av de største fotokunstnere gjennom tidene skyldes mest at andre betraktet bildene hans som kunst. «Alle» opplever noe i møte med bildene hans. Betyr det da noe hvilken merkelapp bildene har?

Det er flytende grenser mellom fotografiske sjangere. Motefotografi kan være kunst, samtidig som det låner virkemidler fra kunstfotografiet og reportasjebildet. Et naturbilde kan være kunst, reportasje, prospektkort – eller «bare» et naturbilde. Kunstfotografiet låner virkemidler fra alle. Et kunstfoto kan ha et bein i flere sjangere.

Estetisk uttrykk i seg selv er altså ikke nok til å definere hva som er kunstfoto eller hva som ikke er det. Det er herfra og inn det blir vanskelig. Alle som har beskjeftiget seg med tematikken vet det, og alle som skal forsøke å forklare hva kunst er vet at det er vanskelig. Altså en gavepakke til dem som egentlig ikke bryr seg om kunst, som synes kunst stort sett er noe pretensiøst tull og at staten i hvert fall ikke bør betale fem flate øre for kunst og kultur. Derfor spør de igjen og igjen: «Er dette kunst? Dette kunne jo et barn ha laget».

I løpet av 40 år har jeg hørt to gode definisjoner på hva kunst er.

Den første stammer fra Høvikoddens daværende direktør Ole Henrik Moe, da han åpnet Forbundet Frie Fotografers jubileumsutstilling i 1979: «Et fotografi er kunst når det viser et utsnitt av virkeligheten sett gjennom et personlig temperament».

Den andre stammer fra tidligere direktør ved Museet for samtidskunst i Oslo, Jan Brockmann: «Kunst bringer betrakteren til ny innsikt og erkjennelse, eller til randen av dette».

Dette er to utsagn som jeg for min del synes forklarer veldig presist hva kunst er. Utsangene utfyller hverandre, men samtidig er heller ikke dette en fyldestgjørende definisjon. Noe slikt finnes sannsynligvis ikke. Derfor vil spørsmålet dukke opp på nytt og på nytt: Hva er kunst?

De som er interessert i kunst og som søker kunst, trenger ikke flere forklaringer og definisjoner. De som ikke bryr seg om kunst, søker den heller ikke. Og har kanskje ikke noe ønske om skjønne noe som helst av den, uansett. Og dessuten er det jo mye morsommere å gjøre seg vanskelig.

Bildetekst: Kunst eller ikke kunst? Bildet øverst i saken fotograferte jeg i parken foran Galleri F15 i Moss en gang på 1980-tallet. Jeg ble en gang spurt av en bilderedaktør i Aschehoug forlag om jeg hadde et bilde som kunne passe til omslaget på en nyutgivelse av Rolf Jacobsens samlede dikt. Dette var før vi ble så veldig digitale, så jeg fant fram et utvalg bilder i form av forstørrelser på fotopapir. Bilderedaktøren kom til mitt studio, og vi begynte å se på bilder. Da han ganske raskt fikk se dette bildet sa han bare: “Dette!”. Jeg hadde jo funnet fram mange flere, men han var ikke interessert. Jeg må altså ha truffet en eller annen streng. Bildet snakker på en frekvens noen kan motta, andre ikke. Men hvordan forklare at akkurat dette bildet passet så godt? Heller ikke redaktøren hadde noe klart svar. Jeg liker å bruke dette eksempelet fordi mange misliker uskarpe bilder, nærmest av prinsipp. For meg er det ett av mange spennende virkemidler som jeg benytter i mine arbeider.

www.mortenloberg.no