I 2015 feirer vi at Norgesfotografen Wilse ble født for 150 år siden. Wilse var ikke bare en dyktig fotograf, men også en foretaksom forretningsmann som hadde lært “the tricks of the trade” i Amerika.
• Av Ingri Østerholt
Han hadde en enorm produksjon med et bredt utvalg motiver fra hele landet på langs og tvers. I tillegg var han nøye på opphavsretten; på Wilses bilder finnes signaturen hans som en allestedsnærværende Willy Wonka-logo: Eneret Wilse er preget inn i negativene slik at den alltid er med på kopien. Det var helt uvanlig at fotografer ble kreditert på Wilses tid.
Wilses jubileum feires av alle institusjonene som har en bit av ham i sine samlinger. Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Norsk Teknisk museum, Oslo Museum, Norsk Maritimt Museum og Preus museum eier bilder etter Wilse og markerer det med utstillinger og aktiviteter i løpet av året.
Wilse var en mann som håndterte mange sjangre, alt fra landskapsfotografi, stemningsbilder, portretter, øyeblikksfotografi til illustrerende sjangerfotografi. På Preus museum har vi valgt å stille ut en del av Wilses portretter på “Wall of Fame” i juni måned. Portrettene er hentet fra Landslaget for Reiselivs arkiv. Foreningen ble etablert i 1903 og skulle blant annet bruke fotografier til å markedsføre Norge som turistland. Det er ikke mange bilder av fjorder og midnattssol, derimot inneholder arkivet et stort utvalg interiører og eksteriører av hoteller og praktbygninger, Bergensbanen, «nyheter» og portretter. Her finnes inngående portretter av Norges fremste kunstneriske, industrielle og politiske elite. Både her og på utstillingen har vi valgt å vise fotografiene slik de var katalogisert og oppbevart i Reiselivslagets arkiv, på kartotekkort med Wilses blindstempel i positivbildet.
Blant en mengde portretter er det valgt ut de som er nære og tett på, og ikke fotografert i miljø. Wilse var en svært moderne fotograf, og veletablert på denne tiden, så han kunne velge å fotografere slik han fant det best. På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at portrettfotografene fremstilte den portretterte i et dust, forskjønnende lys. Wilse ville ha fram karakteren i de han fotograferte, og lot dem sitte i dramatisk lys hentet fra filmindustriens Hollywood. Rynker og linjer blir synlige, og der den portretterte ser i kameraet, er blikket direkte. Det er få skjelmske smil, og lite vi kan lese ut av omgivelser og bekledning. Ansiktene taler for seg.
