For 50 år siden satt en fototyder i USA og studerte bilder av Cuba fotografert fra det amerikanske spionflyet U2. Bildene viste russiske mellomdistanseraketter utplassert rett utenfor den amerikanske stuedøra. “Kanskje vi bør ringe presidenten”.
Det skjedde for femti år siden, og det startet i Washington. I the National Photographic Interpretation Center var det snakk om vante rutiner, og dagens mest interessante samtaleemne var de lokale heltene Redskins som dagen før hadde spilt uavgjort mot St. Louis Cardinals. Dino Brugioni satt ved sitt stereomikroskop og studerte bilder fra et av USAs U2 spionfly. Utenfor vinduet hadde høsten tatt sitt grep på byen. Plutselig ble den fredelige stemningen endret. Brugioni tilkaller sin kollega Vincent DiRenzo. Han har sett noe som må bekreftes av andre. Etter hvert kommer også direktøren Arthur Lundahl for å se på bildene. Det ble helt stille i rommet:
– Jeg tror jeg vet hva dere tror det er, sa Lundahl. – Og hvis jeg tror det samme og vi er enige alle sammen, sitter vi på den største saken i vår tid. President Kennedy må underrettes.
Cuba-krisen var et faktum. Bildene som var tatt i 25 000 meters høyde var ikke av beste kvalitet, men de viste tydelig at Sovjetunionen gjorde klar raketter i Sierra del Rosario, vest for Havanna. Washington var innenfor rekkevidde. Da U2- flyene startet overvåkning av Cuba, var det mannskapet i the National Photographic Interpretation Center som tolket bildene, og som denne dagen varslet faren for et kjernefysisk ragnarok. Men bildene var ikke like tydelige for politikerne som for spesialistene. Nesten alle i president Kennedys stab stilte samme spørsmål: – Er dere helt sikre?
Det var de. Daglige overflygninger og tolkninger av tusenvis av meter med film i 12 timers skift styrte krisen gjennom 13 nervepirrende dager. Teamarbeidet ved NPIC nærmest tvang USAs politiske og militære myndigheter til handlinger som gjorde nasjonen klar for krig. Den mest kritiske dagen var 2. oktober da forholdet mellom Kennedy og Khrusjtsjov var på kokepunktet – NPICs analyser viste tydelig at rakettene var operasjonsklare. Cuba-krisen løste seg.
– Men vi var helt på kanten av stupet. Vi visste faktisk ikke hva vi skulle gjøre, sier Brugioni i dag.
I den grad det er et slags jubileum – 50 år etter – er 90 år gamle Brugioni sterkt i fokus. Han har gjemt på forstørrelsene av de bildene han viste til president Kennedy, og presse og interesserte er opptatt av å høre hans minner og refleksjoner om krisen. Da president Eisenhower tok de nye U2-spionflyene i bruk over Sovjetunionen, var Brugioni for øvrig med på å tolke bildene, som den gang slo fast at det ikke var hold i ryktet om at russerne hadde gått forbi USA når det gjaldt atombombeproduksjon.
Brugioni var i det hele tatt en svært erfaren fotograf og bildeanalytiker. Han var bl.a. med på 66 bombetokter over Tyskland under 2. verdenskrig, der han lå på magen i et B25 bombefly og i 1500 meters høyde fotograferte bombemål og fiendtlige troppebevegelser. Han var konsulent for CIA helt frem til 1998.
– Som profesjon er vi visst like aktuelle i dag. Nå snakkes det jo om en potensiell krise mellom Israel og Iran. Men da vi jobbet med overvåkning i 1950- og 1960-årene hadde vi ikke en anelse om at vi i dag enkelt kan bruke Google kart og studere de høyest klassifiserte militæranleggene i Kina og Russland, sier Brugioni. – For husk at noen ganger er verdens problemer, og løsningene på dem, kun synlig ved å studere mønstre fra verdensrommet.
