Konkursen i FotoKnudsen nullstiller alt. Det er nå bostyret som rår over kundenes bilder.
Kommentar: Morten M. Løberg
Konkursen medfører at 232 ansatte mister jobben – noe som gjør dette til en av de største konkurser i norsk fotohistorie, målt i antall arbeidsplasser. Tapene beløp seg til rundt 11 millioner kroner i fjor, det vil si at FotoKnudsen gikk med drøyt 30.000 kroner i underskudd hver dag, syv dager i uka. Da valgte daglig leder og styret i FotoKnudsen å begjære seg selv konkurs. Alt av verdier, utstyr – og kundenes bilder – er nå bostyrets eiendom. Slik er det ved konkurs.
– Jeg har vanskelig for å tro at det ikke blir en ordning hva kundenes bilder angår, sa daglig leder Ole Bjørn Knudsen i går. “Minnebanken” til FotoKnudsen – hvor kunder har lagret sine bilder – rommer 500 millioner bilder.
Det er en vakker tanke at alt kommer til ordne seg, men er nå det så sikkert?
Bostyret har ingen interesse av å drive den slags service. Brukere av Minnebanken som ikke har sørget for egen back up av bildene sine har for øyeblikket ikke tilgang til bildene sine. Det er nærliggende å anta at noen kommer til å kjøpe konkursboet, deriblant Minnebanken. Kan da en ny eier beholde alle bildene, selge de til illustrasjonsformål og tjene penger på dette uten at fotografene har noe de skulle ha sagt?
Svaret er nei. Opphavsretten følger fotografen, bruksretten også med mindre noe annet er avtalt. Men en ny eier plikter heller ikke å gi bildene gratis tilbake til kunden. Dette er en tjeneste de kan ta betalt for. Og ingen kjøper vel et konkursbo uten annen grunn enn at det skal lønne seg. Hva om et nytt selskap krever stykkpris for hvert bilde kunden henter ut? Det kan bli dyrt for kunden og veldig lønnsomt for en smart investor. Kunden står der uten reelle valgmuligheter.
Uansett blir denne situasjonen en vekker for dem som ikke har back up av bildene sine.
Det sier seg selv at en kommersiell aktør med bildehotell i nettskya ikke er noen garanti mot at bildene dine blir utilgjengelige. Det eneste som er sikkert er å legge alle bildene på en separat harddisk. For en tusenlapp får en vanlig forbruker harddisk stor nok til å romme hele bildearkivet. Og når du først kjøper en harddisk, kjøp to. Da har du bildene dine to steder, en disk oppbevarer du hjemme, den andre på kontoret, i en bankboks eller hos familie. Da skal det det mange branner, innbrudd eller vannlekkasjer til før du står tomhendt tilbake.
Det sies at det finnes to typer fotografer; de som har opplevd å miste verdifulle bilder på grunn av datatrøbbel – og de som ennå har til gode å oppleve dette. At det er viktig å ha back up har vært en dyrekjøpt lærdom for mange.
Bør vi ha et nasjonalt, digitalt bildearkiv hvor vi kan laste opp bildene våre?
Ideen ble lansert av Stiftelsen Se og fotograf C. F. Wesenberg på Kulturnytt på NRK1 i dag. Det kan synes som en tilsynelatende god idé, men hvorfor i all verden skulle staten ta ansvaret for dette? Det er norske museers oppgave å ta vare på bilder som vil få historisk verdi, alt det andre er jo bare fest- og feriebilder som det neppe er noe samfunnsansvar å bevare. Og hva med alle de som ikke bryr seg om en slik tjeneste, skal de være med å betale over skatteseddelen for å sikre at amatørfotografer uten bak up back up ikke mister de private bildene sine.
Morten M. Løbnerg
Redaktør
