Jeg har tatt metroen til Bibliothèque nationale/François Mitterrand nede ved Bercy fordi jeg trenger et adgangskort til lesesalene på det franske nasjonalbiblioteket. «Monsieur, je suis désolé, her er det stengt til klokka fire».
Det er nemlig hit man må for å få utstedt dette adgangskortet, selv om boka jeg er på jakt etter befinner seg i fotosamlingen til Bibliothèque Nationale, som ligger på en helt annen kant av byen. Det franske nasjonalbiblioteket er spredt på syv forskjellige avdelinger i Paris.
Nåvel, men det skal da vel ikke gå ut over meg at BnF/François Mitterrand er stengt på en helt vanlig hverdag! Så jeg tar metroen opp dit fotosamlingen befinner seg, nemlig BnF/Richelieu i rue Vivienne, og tenker at jeg uansett – med eller uten kort – vil prøve å få studert den amerikanske fotografen Paul Strands bok «Tir a´Mhurain» med bilder fra Hebridene. Det er nemlig denne boka fra 1962, trykt i photogravure i Leipzig, som jeg er på jakt etter. Et søk på nasjonalbibliotekets hjemmesider har vist meg at de i samlingene sine har den utgaven som ble utgitt på Aperture forlag i 1968.
Det ordnet seg heldigvis, man er jo stipendiat i Paris! Rett fram og til venstre – nei, det var visst personalinngangen, til høyre da? Opp i andre, nei, tredje etasje og der er vel inngangen til lesesalen, eller? Først én skranke, så en til, og der finner man fram til boka jeg søker i datasystemet. Bare vent litt, s´il vous plaît – og etter en stund kommer bibliotekaren med boka! Litt høytidelig setter han den forsiktig ned på lesestativet på plass nr. 12 i lesesalen på Bibliothèque Nationale, département de la photographie.
Paul Strand (1890 – 1976) har alltid fascinert meg, selv om jeg aldri har skjønt ham helt. Ikke for det, bildene hans er ikke så kompliserte. Det er nettopp det kunstneriske uttrykket i alminneligheten i portrettene og landskapsbildene hans som, ja – forundrer meg. Er dette så stort, liksom? Er dette kunst? Solid fotografisk håndverk, fotografert med storformat-film, og rett-opp-og-ned. Deri ligger også den lavmælte kvaliteten i hans arbeid. Det tar litt tid å komme innpå.
Bildene fra Hebridene er Paul Strands kanskje mest kjente fotoprosjekt. Han bodde på en av øyene, South Uist, sammen med kona Hazel i tre måneder i 1956, og fotograferte åpne landskaper, portretter og detaljbilder av bygninger, redskaper og natur. Rett på sak, bare naturlig lys, og i sorthvitt. Tittelen «Tir a´Mhurain» betyr «landet av bøyd gress» på gælisk. Gresset som vinder bøyer er marehalm som det finnes mye av i de frodige, lavtliggende sandslettene på South Uist.
Photogravure var en overlegen trykkmetode på 1960-tallet, med en imponerende tonerikdom for sin tid. «Tir a´Mhurain» er en svært vakker bok! I dag er den et samleobjekt, og koster mellom 2.000 og 4.000 kroner, hvis du i det hele tatt får tak i den. Det er en utsøkt glede å sitte i ro og mak og kunne studere boka her i nasjonalbibliotekets stille lesesal.
Hø, hø, de skulle forresten bare visst i skranken at i disse samlingene finnes også tre av mine bilder! Det er litt mer pes å få ut disse naturlig nok, hvite bomullshansker og greier, men fotoavdelingens legendariske sjef gjennom mange år, Jean-Claude Lemagny, var en ivrig samler av fotografi på det franske nasjonalbibliotekets vegne. Som ung kunstner solgte jeg tre bilder til Bibliothèque Nationale i Paris tidlig på 1980-tallet, for en symbolsk sum. Det var jo stas å være ønsket i en av de viktigste offentlige fotosamlingene i Europa!
Jeg leverer boka tilbake i skranken uten å nevne at jeg altså er representert her jeg også, takker for hjelpen og tar metroen tilbake til studioet mens jeg føler at jeg forstår litt mer av Paul Strands fotografiske livsprosjekt. Grunnen til at jeg har fått ham litt på hjernen er et dokumentarprogram jeg så om ham («Under the Dark Cloth»). Jeg tar meg en pastis på stamkaféen på hjørnet før jeg rusler innom super´n og kjøper en flaske vin og en pose peanøtter. I kveld skal jeg nemlig se dokumentaren en gang til.
Bibliothèque Nationale Richelieu
département de la photographie
58 rue Vivienne
Metro: Linje 3 til Bourse
Dokumentaren kan du se her: www.youtube.com/watch?v=dP5YTqqoAqA
Fotograf Morten M. Løberg har fått atelierleilighet og kunstnerstipend, og har flyttet til Paris. Der skal han bo og arbeide på Cité Internationale des Arts fram til september. Hver helg skriver Morten reisebrev fra Paris her på Fotografi.no.
