Jeg hadde tenkt å ta på meg alpelue og gå på kunstnerkafé og drikke absint. Men jeg glemte alpelua – og tok en Cesarsalat og en Perrier i stedet.
Les Deux Magots ved Saint-Germain-des-Prés er nok den mest kjente kunstnerkaféen i Paris. Eller rettere sagt; den var i sin tid en kunstnerkafé. I dag ligner den mest av alt ei turistfelle. Det er lenge siden kunstnere, forfattere, intellektuelle – og deler av Kristianiabohêmen – vanket her, men stedet eksisterer i beste velgående og under samme navn som da kaféen ble etablert i sine nåværende lokaler i 1873. Navnet fikk den fra et populært teaterstykke på denne tiden, Les Deux Magots de la Chine. «Alle» skal visst hit.
Vi skal altså ikke se bort fra at Kristianiabohêmen, med Hans Jæger, Oda og Christian Krogh i spissen, besøkte Les Deux Magots. Denne radikale kunstnergrupperingen hadde fått sitt navn etter Jægers skandaleombruste roman «Fra Kristiania-Bohêmen». Oda Krogh bodde mer eller mindre fast i Paris mellom 1897 og 1911, sammen med sin andre ektemann, maleren Christian Krogh. Hennes lidenskaplige og ulykkelige beiler Hans Jæger var også i Paris i perioder.
Ett sted måtte han jo få sin absint. Vi vet at Picasso, Man Ray og kanskje Matisse, i hvert fall en rekke franske malere, var faste gjester på Les Deux Magots. Og Henri Cartier-Bresson, den legendariske Magnum-fotografen, bodde like i nærheten. Fotografen Marc Riboud, den siste av de gamle franske «street photographers» som ennå lever, og som var med å grunnlegge bildebyrået Magnum i sin tid, bor også i nabolaget. Men 91 år gamle Riboud er for gammel og syk til å gå på kafé lenger.
Sommervarmen er behagelig her jeg sitter i skyggen ut mot Boulevard Saint-Germain. I sin tid et rolig gatehjørne, i dag et travelt trafikknutepunkt. Det er ikke er så enkelt å forestille seg hvordan det var å sitte her for snart 150 år siden – med et glass absint. Og ikke for å helle malurt i begeret, men absint er altså et brennevin fremstilt av urter, blant annet blomstene og bladene fra medisinplanten Artemisia absinthium, altså malurt, som gir absinten en bitter smak. Absint var populært blant kunstnere på slutten av 1800-tallet og det ble hevdet at malurten ga spriten en hallusinogen effekt. Det er vel aldri bevist at absint var mer skadelig enn annet brennevin, men mange kunstnere hadde så stort forbruk at det ble skadelig uansett. Flere land forbød absint, men en modifisert utgave selges i dag på Vinmonopolet. Det smaker ikke noe godt.
Le Deux Magots har beholdt mye sin fordums prakt, sine hvite duker og velkledde servitører. Det er like greit at jeg glemte alpelua, jeg hadde sikkert bare sett ut som en innbilsk raring blant turistene som dominerer stedet i dag. For jeg har alpelue! Den er riktig fin, kona kjøpte den til meg med en gang jeg fikk vite at jeg hadde fått kunstnerstipend og atelierleilighet i Paris i sommer. Og Les Deux Magots skal visst fremdeles ha den beste varme sjokoladen i Paris.
Les Deux Magots
«Kunstnerkafé»
6 place St-Germain-des-Prés
Metro: Linje 4 og 10 til St-Germain-des-Prés
Fotograf Morten M. Løberg har fått atelierleilighet og kunstnerstipend, og har flyttet til Paris. Der skal han bo og arbeide på Cité Internationale des Arts fram til september. Hver helg skriver Morten reisebrev fra Paris her på Fotografi.no.
