Har du hørt om William Henry Fox Talbot (1800-1877)? For de som er opptatt av fotohistorie, er navnet forbundet med stor respekt; det var den britiske Talbots fortjeneste at fotografiet ble et massemedium.
• Av Andreas Harvik og Hege Oulie, Preus museums fotoarkivarer
Den første fotografiske prosessen som ble offentliggjort, det franske daguerreotypiet, kunne ikke mangfoldiggjøres. Gjennom kalotypi-negativet til Talbot fikk verden tilgang til en enkel reproduksjon av ett og samme motiv.
Preus museum har i sin samling en komplett utgave av Talbots «The Pencil of Nature». Boken ble utgitt i 6 deler mellom 1844-46 og ble produsert for å vise kalotypiets muligheter gjennom illustrasjoner i bøker. Hvert enkelt bilde er originale fotografier laget av Talbot og hans medhjelpere, og er den første kommersielt tilgjengelige billedboken som er produsert. Kun et førtitalls mer eller mindre komplette utgaver av «The Pencil of Nature» eksisterer i dag, og vår utgave ligger sikret i klimastyrt rom og tas kun frem ved spesielle anledninger.
En slik anledning var det da vi fikk storfint besøk av Larry Schaaf, professor i kunsthistorie. Han har siden 1989 arbeidet for å samle alle kjente brev, dokumenter, fotografier og publikasjoner av Talbot i en digital katalog (http://foxtalbot.bodleian.ox.ac.uk/). Boken vår fikk han se i dunkel belysning for at materialet ikke skulle skades av lys.
Bilde for bilde gikk han gjennom den aldrende boken, og kunne heldigvis konstatere at alle bildene var autentiske og komplette. Boken bærer preg av tidens tann, men Schaaf kunne fortelle at den er i bedre stand enn vi fryktet.
Vi var spente på hva Larry Schaaf hadde å si om de sju fotografiene som i våre lister er knyttet til Talbots navn. Blant de sju finner vi fotogrammer, kalotypier, saltpapirpositiver og et heliogravyr. Materialet i samlingen ble i sin helhet kjøpt av Leif Preus før museet ble statlig i 1995.
Schaaf kunne fortelle at det på 1970-tallet ble omsatt mange fotografier knyttet til Talbots navn, men langt fra alle var laget av mannen selv. Også arkivet etter Talbot har vist seg å inneholde fotografier, utført bl.a. med Talbots oppfinnelse Kalotypi, som ikke er hans egne. Schaaf forteller at gjennom brev tilhørende arkivet, har identifisert en rekke bilder som Talbot har fått tilsendt fra mennesker som ville dele sitt vellykkede møte med hans fotografiske oppfinnelse.
I arbeidet med å identifisere både fotogrammer, kalotypier og saltpapirpositiver kan det være vanskelig å fastslå hvem den opprinnelige opphavsmannen eller kvinnen er. Dette ble også tydelig i arbeidet med å identifisere de sju i museets eie. Første utfordring var fotogrammet med tittelen «Copied from Nature by Light».
Et fotogram er et unikum og kan kun sammenlignes med andre kjente fotogrammer signert Talbot. Det Schaaf har å gå etter, er år med erfaring. Museets fotogram viser tre blader, et motiv som er typisk for Talbot, men som likevel ikke er et veldig originalt motiv. Bildets tittel er skrevet på passepartouten sammen med teksten «Talbotype; on paper, taken from Nature, by Fox Talbot the discoverer of this process.» Det forteller oss at presentasjonene av fotogrammet er laget post Talbot. Schaaf antok det imidlertid som sannsynlig at fotografiet var Talbots eget. Dette handlet bl.a. om benevnelsen Talbotype som ofte ble brukt av hans slektninger og fotografiets patina som troverdig knytter det til den aktuelle datoen 1839.
I disse dager henger det også et kalotypi i museets utstilling med tittelen «The Martyr’s Monument». Det tok ikke Schaaf lang tid å avdekke at motivet ikke var Martyr’s Memorial i Oxford. Kalotypinegativet var heller ikke Talbots eget, men mest sannsynlig var det ett av de mange han hadde mottatt i gave fra andre kalotypister.
Som et lite plaster på såret for den flaue fotoarkivaren som innså at den første informasjonen kun var et tastetrykk unna på Internett, mente han bestemt at negativet allikevel var Talbot relevant. Ut fra motivet og tonen i negativet knyttet Schaaf dette objektet tett på Talbots omgangskrets. Fra tidligere kjente Schaaf til fotografier tatt av en av Talbots fjerne slektninger som viste det samme motivet.
Lærdommen er at ekspertbesøk både gir og tar – men i vårt tilfelle endte vi på plussiden. Og det er alltid en gave å ha besøk av en så kunnskapsrik person som gjerne deler sin kompetanse!
The Pencil of Nature kan du lese mer om i museets jubileumsbok En fotohistorie, og for øyeblikket er det mulig å se et fotogram, to kalotypier og saltpapirkopier av William Henry Fox Talbot. Få med deg det – det er nemlig ikke hverdagskost!
Ordforklaring:
Kalotypi (eng. Calotype, også kalt Talbotype, etter oppfinneren) – Talbot patenterte prosessen i 1841. For å lage et kalotypi-negativ som kan brukes som utgangspunkt for å lage en positiv kopi, brukes papir av beste kvalitet som blir påført en løsning av kaliumjodid og sølvnitrat. Like før bruk blir arket behandlet med en løsning av eddiksyre, sølvnitrat og gallussyre. Papiret blir eksponert i kameraet enten i våt eller tørr tilstand. Bildet blir fremkalt i en blanding av sølvnitrat og gallussyre. Kalotypiet ble vokset slik at det ble gjennomskinnelig, og kontaktkopiert med et saltpapir.
Saltpapirkopi/saltpapirpositiv (eng. Salted paper print/Salt print) Et kalotypi er et negativt bilde. For å få en positiv kopi, bruker man et papir som er mettet med en saltløsning og deretter dekket på den ene siden med sølvnitrat. Det tørre papiret blir lagt ansikt til ansikt med et vokset papirnegativ i en utkopieringsramme og plassert i sola.
Fotogram (Photogram) Kameraløst fotografi. Man kan plassere objekter direkte på lyssensitivt papir, eller bruke en lyskilde til å tegne former på papiret. Talbot lagde fotogrammer ved å legge blader og blonder på saltpapir. Han kalte dem photogenic drawings.
Heliogravyr (eng. Heliogravure)
Fotomekanisk reproduksjonsmåte som består i at det fotografiske bilde blir etset ned i en kobberplate og trykt som et kobberstikk.
