Etter å ha blitt ansatt i farens fotobutikk plukket Dan opp et gammelt Canon-kamera – og ble hektet. Et par år senere sa han opp jobben for å fotografere på heltid og flyttet til Paris for å gå i mesternes fotspor.
På tross av at han vokste opp i en familie som i flere generasjoner har jobbet med fotografi, var det ikke før i 2010 at Dan Skjæveland begynte å fotografere for alvor. I en eske fant han et gammelt Canon-kamera og ble fort oppslukt i mediet. Han sluttet jobben for å reise og fotografere, og flyttet etterhvert til Paris hvor han har bodd og jobbet siden 2012.
– Grunnen til at jeg valgte Paris hadde mye å gjøre med den fotografiske historien og hvilke fotografer som tidligere hadde jobbet i byen. Jeg tilbringer dagene med å fotografere mennesker og livet i parkene, og vandrer rundt for å fotografere det jeg måtte trekkes mot.
Det er en klassisk tradisjon Dan operer innen, men med et uttrykk som blander både klassisk og moderne gatefotografi. Referansen til mer moderne fotografer som Martin Parr lurer under overflaten, og gir et bredere uttrykk enn det rent klassiske.
– Jeg vet jo at dette er en tradisjon som har en lang historie, og jeg håper at folk ikke føler de har sett dette før. Jeg er nok fortsatt i en læringsprosess, en reise jeg begynte allerede da jeg begynte å lese min bestefars litteratur om fotografiet, forteller Dan.
Dan jobber klassisk, med et par Leica-kameraet og vidvinkel-objektiv. Han går tett på og utfordrer enkeltpersonenes intimsfære, en øvelse som kan være krevende både for fotograf og objekt.
– Det er jo enkelt å se hva jeg driver på med – jeg ønsker ikke å luske rundt i buskene. Med vidvinkel på kameraet kan jeg ikke stå på lang avstand heller, så man kommer ganske tett på. Det har vært et par episoder hvor politiet har blitt involvert, men stort sett går det greit. Problemene bunner som regel i misforståelser, så lenge du oppfører deg bra er folk imøtekommende og hyggelige.
Fascinasjonen for mennesker er tydelig, og et tema fotografen ser for seg å jobbe med i flere år fremover.
– Jeg har også reist en del i USA og synes det er en spennende kultur å jobbe med. Jeg har planer om å reise tilbake dit for å gjøre et prosjekt etter hvert. Men enn så lenge er jeg som en svamp og lærer meg alt jeg kan om mediet og prosessen.
Et lengre intervju finner du i siste utgave av Fotografi. Utstillingen på Fotografiens Hus er hans første separatutstilling, men han har vist bildene sine ved et par anledninger tidliger, senest ved Høstutstillingen i Oslo nå i høst. Prosjektet blir å se på Fotografiens Hus fra 30. oktober 2014.
