Akseli Valmunen vant årets «Young Nordic Photographer of the Year». I sommer ble bildeserien «The Same New Pet» vist på Fotografiska.
– Målet mitt er alltid å bevare en slags dokumentarisk sannhet i bildene mine. De er ikke bare subjektive, men skildrer et fenomen. Jeg betrakter vel meg selv mest som en dokumentarist fremfor en kunstner, selv om bildene mine har et kuntnerisk preg og innhold, sier Valmunen.
Bakteppet for serien “The Same New Pet» er ganske spesielt. Laboratoriet som Valmunen har besøkt, ligger i Sør-Korea og tilbyr kloning av kjæledyr – til den nette sum av en million kroner. Rike mennesker kan altså få et nytt kjæledyr, til erstatning for og prikk likt det forrige (og nå døde) kjæledyret.
«Valmunen får oss til å reflektere over denne problemstillingen når vanlig avl ikke lenger strekker til. At mennesket begynner å spille Gud er et gammelt og stadig tilbakevendende moralsk dilemma, som blir stadig mer relevant i takt med den teknologiske utviklingen», sier juryen om serien som har gjort Valmunen til årets unge nordiske fotograf. Prisen er innstiftet av Fotografiska og i juryen sitter blant andre den norske galleristen Ellen K. Willas (Willas Contemporary). «Med et poetisk dokumenterende øye ser Valmunen sin omverden, og vi ser med spenning på hvor han tar oss med i fremtiden», sier juryen.
Akseli Valmunen er 29 år gammel og nyutdannet fotograf med en mastergrad i fotografi fra Aalto University i Helsinki. Han jobber for tiden i en av Finlands største aviser, Helsingin Sanomat, og ble kåret til «The Challenger of the Year» innen finsk fotojournalistikk både i 2015 og 2016. En flying start kan vi vel trygt si.
– Prisen og muligheten til å stille ut på Fotografiska er som et eventyr for meg! Min største drivkraft er nysgjerrigheten og muligheten til å ta del i andre mennesker liv, som gir meg anledning til å uttrykke meg selv, sier Valmunen. – Fotografi er ideelt for meg siden jeg elsker å fortelle historier, men dysleksi har tidligere gjort det vanskelig – innen jeg altså oppdaget fotografiet som uttrykksform. For meg handler nesten alt jeg fotografer om meg selv på et vis, ulike perspektiver av mine egne tanker og følelser, lengsler og frykt.
– Jeg tror menneskets evne til å lese bilder er ganske høy i dagens samfunn, og jeg ønsker ikke å undervurdere betrakteren. Forteller jeg alt i ett bilde, fratar jeg betrakteren muligheten til å gjøre sine egne refleksjoner. Jeg konsentrerer meg helst om den følelsesmessige biten, altså ikke nødvendigvis om hvordan øyeblikket ser ut, men hvordan det oppleves. Fotojournalistikk, som jeg arbeider med til daglig, viser ting som skjer og slik de er. I mitt personlige arbeid stiller jeg heller mer spørsmål, sier han.
– Hva inspirerer deg?
– Jeg er nok en type som ser og tar til meg veldig mye og dermed får mange impulser. Ut av dette springer en rekke ideer. Jeg følger også en del tåpelige TV-serier, blant annet finske bryllupsshow. De er absolutt «hilarious» og gir meg masse crazy ideer!
– Du har tidligere sagt i intervjuer at du arbeider med mange prosjekter på en gang. Hvordan veksler du mellom de forskjellige seriene?
– Vel, det er naturlig for meg å ha mange baller i luften på samme tid, jeg har alltid arbeidet slik. Hvis jeg skulle konsentrere meg om kun ett prosjekt om gangen ville det uvergelig ført til at jeg rekonstruerte idéen igjen og igjen. Ved å veksle mellom flere prosjekter holder jeg de forskjellige idéene friske. Så jeg må ha flere jern i ilden samtidig for å være fokusert på det jeg gjør.
