Ja, mener førsteamanuensis i jus, Bjørnar Borvik, ved Universitetet i Bergen.
Kommentar: Morten M. Løberg
Slottet har reagert på at ukebladet Se og Hør har publisert bilder av kronprinsfamilien på privat badeferie i Karibia. Sammen med bildene er det framsatt uriktige påstander om angivelig pengebruk under den private juleferien.
“I fjor sommer publiserte Se og Hør i to nummer 32 + 10 sider med bilder av kongefamilien i badetøy på privat ferie i Middelhavet. 8. januar 2013 publiserte bladet nye 14 sider med bilder fra en privat ferie. Vi oppfatter dette som et overtramp”, skriver Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen på kongefamiliens vegne på Slottet.no.
Hovedregelen i opphavsrettloven sier at den fotograferte skal gi sitt samtykke til publisering.
Det er enkelte spesifikke unntak fra hovedregelen om samtykke fra den fotograferte. Det mest aktuelle unntaket i denne sammenheng er at publisering er lovlig når bildene har “aktuell og allmen interesse”.
– Å presentere bilder av den norske kongefamilen på privat badeferie over 32 sider, slik det ble gjort i fjor sommer, er ikke av offentlig interesse, sier Bjørnar Borvik til VG. Borvik har tidligere vært dommer i Gulating lagmannsrett. – Det holder ikke at mange vil synes det er interessant å se disse bildene. Saken må være av samfunnsmessig betydning, sier han.
Vel, samfunnsbetydningen sier ikke loven noe om.
Bildene er fotografert i skjul, men dette spiller nok heller ingen rolle for lovligheten av å publisere bildene. Vi trenger ikke like det, men selve publiseringen må være i strid med gjeldende lov for at den skal være ulovlig i juidisk forstand. Fotograferingen i seg selv er aldri ulovlig, med mindre det er skiltet fotoforbud eller fotografen trosser politiets sperringer. Jeg ville ikke veddet penger på at Slottet hadde vunnet en rettsak – om det nå skulle gått til et så utenkelig skritt. Sjansen for at bildene ville bli funnet å være “aktuelle og av allmen interesse” er overhengende. De eneste som i så fall blir “dømt” er leserne av Se og Hør, som synes kronprinsfamilien i badetøy er så kjempeaktuelt at de simpelten bare må løpe beina av seg for å kjøpe bladet.
Redakør Ellen Arnstadi Se og Hør har sannsynligvis sine ord i behold når hun påstår at publiseringen av bildene ikke strider mot gjeldende rett. Førsteamanuensis Borvik henviser til den såkalte “Caroline-dommen” fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her ble publiseringen av bilder av prinsesse Caroline av Monaco på Champs Elysees i Paris kjent ulovlig fordi det i følge domstolen ikke hadde aktuell interesse. Men et annet bilde av prinsessen, som var vel så privat, ble ikke kjent ulovlig fordi det var fotografert da fyrst Rainier var alvorlig syk. Retten mente at prinsessens gjøremål og prioritering av privat ferie med ektemannen hadde allmen og aktuell interesse i denne situasjonen.
Kongefamilien er både offisielle personer og privatpersoner. Deres inntekt kommer først og fremst fra kongelig apansje finansiert gjennom skatten du og jeg betaler. Når kongefamilien bruker av disse pengene på en privat badeferie, tror jeg det er vanskelig å få gjennomslag i retten – eller Menneskerettighetsdomstolen for den saks skyld – at dette ikke har allmen interesse. Men så er det da også helt utenkelig at Slottet ville gå til et slikt skritt.
En helt annen sak er om publiseringen er i tråd med god presseskikk.
Redaktør Arnstad er like tøff i trynet når hun sier til VG at publiseringen også står på trygg presseetisk grunn. Det er jeg ikke så sikker på. Pressens faglige utvalg vil nok gjerne ha denne saken på sitt bord! Slottet vil nok aldri inngi en formell klage til PFU – men andre kan gjøre det så sant Slottet samtykker til at klagen fremmes. Jeg var i kontakt med PFU onsdag formiddag, men da hadde det ikke kommet inn noen klage på oppslagene i Se og Hør. Vi har spurt Slottets kommunikasjonssjef Marianne Hagen om Slottet eventuelt vil gi samtykke til at en slik klage fremmes, men Hagen har foreløpig ikke besvart vår henvendelse.
Kjære Morten M. Løberg,
Spørsmålet om publisering av bilder avgjøres ikke alene på grunnlag av åndsverksloven § 45c. Også reglene om privatlivets fred i straffeloven § 390 og skadeserstatningsloven § 3-6 setter grenser, uten at jeg tror at vurderingene etter de ulike bestemmelsene vil falle forskjellig ut.
Det er helt riktig som du skriver at åndsverkloven § 45c ikke bruker uttrykket “samfunnsmessig betydning”, men etter mitt syn er lovens formulering “aktuell og allmen interesse” bare en annen måte å gi uttrykk for et krav om at ytringen må ha en betydning i samfunnsdebatten.
Det faktum at bildene er tatt i skjul, er selvsagt ikke i seg selv avgjørende for spørsmålet om de lovlig kan publiseres. Mitt poeng er bare at når bildene er tatt i skjul, og den avbildede ikke har fått noe forvarsel om at vedkommende blir tatt bilde av, vil den senere offentliggjørelsen av bildene lett kunne representere et særlig intensivt inngrep i privatlivets fred.
Jeg er heller ikke enig med deg i at fotograferingen i seg selv bare vil være ulovlig dersom det er satt opp et skilt med fotoforbud, eller dersom man trosser politisperringer. Straffeloven § 390a setter forbud mot “plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd” som krenker en annens fred, og jeg er av den oppfatning at svært nærgående fotografering – altså den klassiske paparazzi-fotograferingen – vil kunne rammes av denne bestemmelsen. I vår sak vil dette neppe være tilfellet, siden bildene nettopp ble tatt i skjul.
Jeg kan heller ikke slutte meg til din argumentasjon for hvorfor bildene er av “aktuell og allmen interesse”. Selv om ferien skulle være betalt av den statlige apanasjen, kan det ikke derfra sluttes noe om adgangen til å publisere bilder fra private ferier. Det må jo være innholdet i bildene som er avgjørende for spørsmålet om retten til publisering, og ikke hvordan ferien er finansiert.
Så til slutt en kommentar til din fremstilling av Caroline-dommen fra EMD fra februar 2012: Du hevder at det bildet som både tyske domstoler og EMD la til grunn at prinsessen måtte akseptere at ble publisert, var “vel så privat” som bildene av henne tatt i Paris’ gater. Jeg har ikke selv sett det aktuelle bildet, men i EMDs dom fremgår at bildet “shows the applicants [prinsessen og hennes mann] out for a walk during their skiing holiday in St. Moritz” (avsnitt 17). Jeg vil for egen del anta at dette bildet har et innhold som er nokså sammenlignbart med bildene tatt av henne i Paris’ gater, og at det representerer et atskillig mindre intensivt inngrep i privatlivet enn tilfellet er for de bildene som vår sak gjelder. Det avgjørende for at både tyske domstoler og EMD aksepterte at dette bildet kunne publiseres, var nettopp at det var knyttet til omtalen av sykeleiet til hennes far. Uten fyrstens sykdom, ville domstolene heller ikke ha akseptert at dette bildet ble publisert, og jeg minner her om at tyske domstoler i denne saken nedla forbud mot bruk av to andre bilder av prinsessen, nettopp med den begrunnelse at de ikke hadde offentlig interesse.
Jeg er altså fortsatt av den oppfatning at bildebruken til ukebladet Se og Hør i denne saken er ulovlig etter norsk rett.
Takk for interessante innspill i denne saken!
Jeg kan gjerne flagge at jeg helst så at publiseringen av bildene av kongefamilien på privat ferie hadde vært ulovlig å publisere, slik du argumenterer for. Min personlige mening er at dette er brudd på privatlivets fred. Vi er nok på linje der, men jeg ønsket i min kommentar å spille rollen som “djevelsens advokat” når jeg forsøke å spå utfallet dersom denne saken skulle blitt trukket inn for domstolen. Personlig synes heller ikke jeg at bildene har tilstrekkelig “allmen og aktuell interesse”, eller har tilstrekkelig “samfunnsmessig betydning” for den del, til å forsvare publisering. Men at du og jeg mener dette betyr ikke at dette synet nødvendigvis vil vinne fram for en domstol. Risikoen for at retten vurderer dette annerledes og mer liberalt enn vi gjør, er etter min vurdering stor. Man kan argumentere både for og mot den “aktuelle og allmene” interessen for bildene. Det jeg vil vise i min kommentar er at det ikke er særlig vanskelig å finne argumenter for. Skal jeg derfor prøve å spå et utfall er jeg redd for at kongefamilien ville tapt og Se og Hør vunnet fram med sitt syn, blant annet begrunnet med at offentlige midler finansierer privat ferie. Jeg er ikke jurist (min eneste relevante erfaring er 12 års tjeneste som meddommer), men jeg er redd for at dette argumentet alene kunne stått sterkt nok til å vippe saken i Se og Hørs favør. (Det som taler mot er blant annet det store omfanget av bildebruken. Og slik kan vi holde på…)
Nå er vel sjansen liten for at denne saken blir brakt inn for retten, så vi får vel aldri noe fasitsvar. Jeg synes derfor det er veldig interessant, og jeg hører godt etter, når en erfaren jurist og tidligere dommer i lagmannsretten både påstår og begrunner at bildebruken er ulovlig. Det var også sterkt medvirkende til at jeg tok opp saken her på Fotografi.no.
Caroline-dommen er interessant på mange måter fordi den setter noen klare grenser. På den annen side er dommen todelt i og med at noen bilder er “lovlige”, mens andre er “ulovlige”. Uansett hvordan man snur og vender på det ender man såvidt jeg kan forstå opp med en vurdering i hvert enkelt tilfelle hvorvidt formålet med publiseringen er aktverdig nok til å havne på riktig side av grensen.
Jeg mener at paparazzi-fotografer er kviser på fotografenes rumpe. De gir bunnslammet blant fotografer et ansikt. At det ikke er forbudt å fotografere kongefamilien i skjul på en offentlig badestrand endrer ikke mitt syn på at de driver i en sjofel bransje.
Morten M. Løberg
Redaktør