Rykter vil ha det til at agentbyrået TinAgent har gitt etter for Aller Media og gått med på deres betingelser for bruk av fotografenes materiale. – Feil, sier TinAgent.– Vi har vært i møte med Aller Media og mottok først i går en revidert utgave av avtalen som vi ikke har rukket å sette oss inn i ennå, sier daglig leder Tina Holth i TinAgent.
Aller Media har som tidligere meldt endret frilansavtalen etter at den møtte sterk motstand både blant frilansere som leverer tekst og bilder til Aller Medias publikasjoner og fra Norsk journalistlag. Slik avtalen nå framstår vil ikke Aller Media lenger påberope seg tilnærmet uinnskrenket bruksrett til stoff de ikke selv har bestilt.
Når det gjelder TinAgents fotografer har denne endringen liten betydning siden bildene TinAgents fotografer leverer til Aller Media-publikasjoner for det aller meste er bestillingsarbeid. Så lenge Aller Media krever bruksrett til bestilte bilder rammer dette både TinAgent og fotografer som tar oppdrag for Aller Media.
Det er bare å signere og jobbe på.
De som er redde lar være å signere, de som tør får jobb og overlever. Det er faktsik kunden som setter premissene.
Vi lever av å ha kunder. en bedrift uten kunder dør sakte hen.
Bladene sliter, de er nødt til å gjøre neo for ikek å gå inn p.g.a. presset økomnomi. Går de inn …ja så sitter alle frilansere med skjegget i postkassa uansett.
CF-Wesenberg
Kommentaren fra CFW er – med mindre det er ironisk ment – overraskende og trist.
Kunden har ikke alltid rett. Det finnes grenser. Dette er en mulighet til å vise at fagfolk skiller seg fra enhver amatør med kamera, at man ikke bare tar bedre bilder, men også at man driver forretningsmessig mer profesjonellt. Det er amatørmessig å godta og skrive under enhver papirlapp som bli lagt på bordet.
“en bedrift uten kunder dør sakte hen.” skriver CF. Javel? Hva med en bedrift med kunder, men som ikke tjenr penger? Er det bedre?
Alle finanskriser har vært fulgt av bedring og oppturer. Når den neste kommer er det ikke spesiellt smart å ha signert bort rettighetene sine i hytt og pine.
Aller og HM kommer neppe til å tilbakebetale noen fotografer for den gode dugnadsånden de viser, når pilene peker oppover. Tvert imot vil de fortsette å tyne de svake (fotografene) for å oppnå nirvana: et størst mulig utbytte til eierne.
Fredrik Naumann
Jeg ser med interesse at denne sak vekker engasjement blant mine kolleger, og at det svever e-post med våre meninger i sirkler rundt oss.
”Fotonorge” har levert en ”sterk” protest og vi fotografer fortsetter å sende mail til hverandre. Når vi møtes kan vi klage og protestere litt mer om hvor urettferdig det hele er. Når vi frem?
Jeg står selvfølgelig inne for hva jeg har lagt ut av korte kommentarer på foto.no og fotografi.no. Tilbyderen av nye muligheter setter ofte premissene for hvordan andre skal forholde seg til disse mulighetene.
Hvor mange ganger har du ikke aktivert ny software å din datamaskin, etter at du har klippet på å ha aksepter vilkårene for bruk. Protesterer du og syns det er urettferdig at tilbyderen setter slike premisser, kan du jo bare klikke ”nei” og du slipper å bruke softwaren.
Vi leverer mange tilbud til bl.a det offentlige, senest for Tollvesenet hvor vi var tre fotografvirksomheter som priset jobben. Dette blir gjort under tre bestemte betingelser, som også dannet grunnlaget for hvem som fikk muligheten til å få en ny kunde. Jeg kunne jo selvfølgelig protestere og si at; -Nei, dette er å gå for langt. Vi vil ikke akseptere å prise en slik jobb under disse betingelsene.
Når en kunde ber oss gjøre en jobb setter de smarte kundene opp rammer som vi må forholde oss til. Da er det opp til oss å akseptere dem eller la vær. Ganske enkelt.
Vår utfordring er -som den alltid har vært- det finnes ganske enkelt for mange fotografer og for lite jobber. De ferskete av oss alltid vil tilby lavest pris, i et yrke som består av mange faglige dyktige personer, men med for mange amatørmessige holdninger til det å drive en bedrift eller organisation.
Hva mener du skal til for å tvinge en tilbyder av muligheter til å gjøre som du vil?
CF-Wesenberg
Etter min mening er det to ting fotografer bør gjøre i denne saken:
1: Ikke signere denne typen avtaler – det er utrolig korttenkt!
2: De som har signert bør si opp sin kontrakt.
Hvis mange nok følger opp dette, kommer denne typen kontrakter ikke til å overleve.
Greit nok at en del bildebrukere har det vanskelig økonomisk, det er forsåvidt forståelig at de prøver å redusere sine kostnader. Men dette er umoralsk! Da får heller en del blader/magasiner/aviser og andre medier gå dukken – da er det for mange av dem!
Hva om en enkelt medieaktør overtok mange forlag og andre bildebrukere, med en slik kontrakt i ryggen for medieaktøren, ville svært mange fotografer bli rene hobbyfotografer i framtiden. Bildebrukeren kunne bruke bilder i blader, aviser, TV og andre medier etter bare å ha betalt en gang. Det er da helt sprøtt!
Det er helt klart for mange fotografer, med eller uten utdanning, i forhold til markedet. Ikke på noen måte kan alle leve av å selge bilder. Og det utdannes flere enn det er behov for. Det er og det kommer til å bli veldig tøft “der ute”. Men å signere denne typen kontrakter er som å pisse i buksa.
Ikke gjør det!
Med vennlig hilsen
Knut Førsund
Jeg er helt enig i at vi her snakker om et marked med tilbud og etterspørsel, CF, men jeg er helt uenig med deg når du anbefaler at fotografene skal gi seg for overmakten og og la kunden bestemme prisen og vilkårene. Særlig når kunden her allerede har all makt.
Det frilanseren har, er opphavsretten som med loven i hånd gir oss enerett til å publisere eller selge vårt stoff. Det gjelder også når stoffet er bestilt.
Da er det å snu saken helt på hodet å sammenligne med å akseptere en programvarelisens. da er det du som er kunde, og selger som bestemmer vilkårene.
På samme måte som når en rørlegger tilbyr sine tjenester til en mediebedrift, bør hver og en fotograf ta en pris som gir dem et fonuftig overskudd og en inntekt som står i forhold til innsatsen. Så får kunden, altså mediebedriften, bestemme om de vil godta vilkårene eller ikke.
Enkelte av innleggene i denne diskusjonen er lagt ut fra redaksjonen. Enkelte har undret seg over at det tilsynelatende er redaktøren som ytrer seg, men det er altså vedkommende som har underskrevet innlegget som er forfatteren. Vi beklager den smule forvirring dette måtte ha skapt. Vi skal prøve å løse dette bedre i fremtiden.
Morten Løberg
Redaktør
Unnskyld Knut,
du mener vel virkelig ikke at det er umoralsk av en bedrift å ønske å spare kostnader og iverksette tiltak for å kunne overleve?
Med tanke på at det utdanens flere mennesker som ønsker å leve av å fotografere og at markedet oversvømmes. Ja, kanskje vi heller skulle begynne i den andre enden. Hva om da å oppfordre alle fotografer som bedriver undervisning til å boikotte slik virksomhet. Å bidra til å utdanne “konkurenter” er som å skyte seg i foten og treffe hodet.
Disse problemstillingene begynte allerede i 1891. Da Estman Kodak gjorde fotografi tilgjengelig for amatører. NFF så dagens lys i 1894, der fotografene organiserte seg av frykt for at amatørene skulle ta deres plass. Et hvert marked har en tendens til å regulere seg selv. Den sterkeste og smarteste vil alltid vinne, der alt handler om å se mulighetene og handle deretter.
CF-Wesenberg
Det som skal til er vanlig logikk, høflighet og respekt for hverandres arbeide. Billedkjøperne vet utmerket godt at de er oportunister som for tiden fisker i et grumsete farvann
Grunnlogikken er såre enkel:
Om din kunde ser en verdi i å bruke bildene ut over det som i utgangspunktet er (rimelig) avtalt så er dette en verdi DU (fotografen) har skapt, det er noe DU skal ha del av. Det finnes ingen rimelighet i at denne verdien tilfaller en tilfeldig billedbestiller. Det er likegyldig om bildene er bestilt til en bestemt jobb. Var oppdraget så uviktig at “det kan da ikke gjøre noe” så kan billedbestiller sikkert ta bildene selv? -eller brukt en fast ansatt fotograf?
(Det lukter av at forlagshusene ikke ønsker å fastlønne egen fotograf. Samtidig vil bestiller ha bedageligheten som følger med fast ansatt fotograf. Billedbestiller krever uttellling i begge ender: slippe arbeidsgiveransvar OG beholde den ikke-ansattes verk!)
De fleste seriøse kunder forstår enkel logikk med rimelige kjøreregler i et profft marked. Problemet er alle uprofesjonelle fotografer som nærmest betaler for å se bildene sine på trykk, og tenker at “det viktigste er å få det publisert”, “det er så viktig for skryteboka mi” osv
Dette har skapt friske muligheter for oportunistiske oppdragsgivere, og det er svært synd å se at noen fotografer logrer lydig
Mange fotografer har ikke fletta peiling på hva de signerer/aksepterer. De bruker begrep de ikke forstår. De blir overrasket over at kunden som fikk “fri bruksrett” faktisk kan selge bildene videre til 3.part og kassere inn salgssummen uten å hedre fotografen med hverken 50øre eller billedkredit!
Atså; du tar et fint bilde til ei arkitekturbok. Kunden krever “fri bruk”. Et forsikringsselskap liker bildet og kjøper det av forlaget til en riksdekkende annonseserie + boards. Bildet ditt henger flott over hele landet. Fotografen får ikke en dritt. Det er ikke vanskelig å innse at dette er lite hedelig oppførsel.
Tipper det er mange fotografer kommer til å angre bittert etterhvert som enkelte blinkskuddene blir publisert (solgt) igjen og igjen og igjen og om igjen mens noen andre kasser inn penga!
Dårlige bilder omsetter ikke så bra, enig?
Så gjett hva; jo flinkere fotograf du er jo mer vil du bli føkkkkkkt!
Blader som sliter:
Det er ingen god idé å holde kunstig liv i publikasjoner som ikke har livets rett.
Det samme gjelder labber/utstyrleverandører; det tåpeligste de gjør er å slette gjeld til fotografer som ikke gjør opp for seg. Resultatetet er, i det lille norske markedet, at noen fotografer konkurerer mot andre som kan levere til under-marked-priser fordi de “sponses” av snille labber!
Yann Aker
Som jeg skrev et annet sted; all ære til de fotografer agenter og makeups/stylister som ikke signerer på dette. Dersom ingen signerer så…osv
Lag din egen kontrakt! Det er kunden som skal signere på bruk! Det er du som selger bilder.
Det er en latterlig og historieløs påstand å påstå at “problemstillingen begynte allerede i 1891” med Eastman Kodaks masseprodusering av film.
Om ikke akkurat Eastman Kodak hadde gjort dette, er det ikke sikkert vi hadde fått glede oss over hverken Robert Frank, William Eggleston eller mange andre.
Det er som å si at Swix er et problem for skisporten. Men heldigvis vinner Northug med sitt TALENT, sin VILJE og sin EVNE.
Jeg blir så provosert av dette navlebeskuende pisset at jeg setter opp en mengde ekstra workshops neste år, og skal gjøre mitt beste for å utdanne konkurranse! Både for deg og meg. Så skal den “sterkeste og smarteste” faen meg “regulere markedet” ditt CF. Det er et løfte.
Bjørn Opsahl
BJØRN ! Det er jo bra at du lar deg provosere. Din energi sprer seg og dermed når kjernen i dette budskapfrem om å boikotte Frilanskontraktene frem til flere. Du komer til å snakke om dette til alle du kjenner og npr du holder kurs for andre. Kjempe bra tenker jeg.
Leser du litt fotohistore vil du også se at det var de profesjonelle organiserte seg, da de opplevde det som en trussel at fotogtrafi ble tilgjegelig for flere.
Er du medlem i en forening Bjørn… ikke jeg heller.
Ingen av oss trenger vel en forening, når vi som best har nok selvtilitt til å diskiutere for åpen “mikrofon” her.
Personlig liker jeg å vinne en konkurranse, der vi har valgt et yrke som dyrker individets behov for å mestre egoet. Tross alt, det finnes bare plass til èn finger på utløseren… bake en masse med teamwork.
Til orientering: Jeg har ikke, og kommer ei til å signere på disse kontraktene, da vi i Kolonihaven Fotografbyrå har vår egen disclaimer. Så på og se mulighetene 🙂
CF
Jeg tror neppe det har noen hensikt å skrive for å provosere CF. De fleste her er tenkende oppegående mennesker og har vært med en stund.
1. Softwareanalogien er snudd opp/ned. Da er det de(feks adobe) som selger – du signerer. Du er kunden. Som fotograf er det du som selger, kunden (aller/kk) signerer. Her har du byttet om på hvem som er kunde. (ojsan, toralf har allerede skrevet dette, men hva gjør vel en repetisjon)?
2. Joda, det kan være umoralsk å spare penger for bedriften din, feks hvis du ikke betaler assistenten din. Knut F sier vel ikke noe annet enn at “dette tilfellet” er umoralsk. Det er slett debatt-teknikk å vri på ting..
3. Å tenke tanken på å ikke utdanne andre har bjørn o skrevet elokvent nok om. Vi forbigår dette i stillhet.
4. Det er neppe de sterkeste og smarteste fotografene som overlever. Det er temmelig fæle ord. Du bør være forholdsvis god, men det viktigste er nok å være hyggelig. Da liker andre å jobbe med deg. Hvis du er et geni så har du kanskje større område å bevege deg på. Selv vil jeg helst ikke være sterk og smart (og signere) for så å vinne tilslutt.
Ikke provosert, men muligens trenger jeg en bjorn opsahl workshop.
med beste hilsen
CF……kjære deg!
Jeg husker tidlig i min karriere at jeg kalte deg “Hoffa”.
Dette var tydeligvis et feilskjær.
Elgvin, og våre kollegaer, har ytret alt som er klokt om dette. Men;
11 desember, sitat CF Wesenberg:
“Det er bare å signere og jobbe på.
De som er redde lar være å signere, de som tør får jobb og overlever. Det er faktsik kunden som setter premissene”.
Til orientering: Jeg har ikke, og kommer ei til å signere på disse kontraktene, da vi i Kolonihaven Fotografbyrå har vår egen disclaimer.
Kjære Bjørn. jeg takker deg for at du har latt deg engasjere av det sin startet denne “diskusjonen” og mailutveksling. det hele begynte med at du kopierte ut refererte tekst og sendet videre til en rekke fotografer osm ikke er organisert i en av Foto-Norges 9 foreninger.
Dette skapte mye engaksemnet, du bet på og saken har fått enda mer oppmerkosmhet som den fortjener. Ja til og meg, fått meg til å skifte mening. Takk til igjen til deg og Mona selvfølgelig.
Jeg er mer opptat av hvordan vi menensker velger å organisere oss når vi føler urettferdighet, og hva Foto-Norge kan utrette.
En finger landet på feil tast…
15 desember, sitat CF Wesenberg:
“Til orientering: Jeg har ikke, og kommer ei til å signere på disse kontraktene, da vi i Kolonihaven Fotografbyrå har vår egen disclaimer”.
Jeg er skuffet, og dritprovosert. Du oppfordrer altså unge fotografer gjennom Norges største nettside for fotogrfi fotografi.no å signere kontrakten og “jobbe på”, men samtidig har du altså en “disclaimer” for deg og dine ansatte i Kolonihaven som sier at “Hæ? Dét hørte jeg ikke helt tydelig”
Du og dine holdninger er en skam for norsk fotografi og fagets integritet!
Jeg håper og tror at du, CF Wesenberg, tar alle disse gode argumenter fra kloke
kollegaer til rette, og reviderer ditt syn på vårt håndverk.
Med yrkesstolthet,
Bjørn Opsahl
Ja Bjørn, jeg tar alle disse gode argumenter til mitt hjerte. Der vi går på våre forskjellige veier dit vi søker vår lykke og våre mål.
Jeg tenker at det er viktig å evne å tørre å se en hver utfordring fra begge sider, der det finnes to parter. Det var mitt utgangspunkt.
Jeg tor ikke på tvang, og jeg tror på det å samarbeide. Vi fotografer har ikke verdens beste historikk å vise til her, der det sinden 1894 har dukket opp en forening for hver “sjanger”.
Det handler om hvordan vi ønsker å assosiere oss med hverandre.
Noen er med noen er ikke – jeg har meldt meg ut og får min egen lykkes vei… “hoffa” eller ei …
Sånn ja.
Mission complete, eller hva?
Jeg har alltid sett deg som en god kollega, CF. Til siste dagers mørke. Eller noe.
Derimot, jeg som Mona Nordøy, lar meg ikke pirke på nesa. Ei heller gi fra meg
min integritet uten beinhard kamp.
La oss håpe for all fremtid at slike ytringer kommer fra ignorante klovner, og ikke fra deg en gang til.
Du skal se fremover som et forbilde i ditt fag CF. Jeg håper du tar din oppgave med stort mot.
At du har gjort helomvending i saken, ser jeg på som en minute seier i åndsverkets navn! Og at mine agressive “rants” har båret frukter. For ikke å snakke om Monas, Tinas, Eivors osv.
Med lykke, mot og ny snø,
Bjørn
Jeg syns det er jo greit å være tydelig. Der jeg tar mitt ansvar for å klare opp i mine betraktninger 😀