Da Nikons tvillinger D800 og D800E kom, diskuterte mange hvilket av de to som tok skarpest bilder. Nå er D810 kommet, og erstatter begge. Kanskje på tide å se på andre kvaliteter enn skarphet?
Det gikk ikke mer enn snaut tre år fra Nikon lanserte D800/E til oppfølgeren kom. Tilsynelatende er det først og fremst samme kamera, men nå helt uten optisk lavpassfilter. Men sannheten ligger dypere enn som så. Mens Nikon D800 hadde et tradisjonelt lavpassfilter, som diffuserer bildet for å unngå moire, hadde D800E et spesielt filter som skulle diffusere mindre, men likevel begrense moire-tilløp i fine detaljer. Vi er blant de mange som synes at dette med skarphet og oppløsning dermed fikk for stor plass i mange omtaler av disse utvilsomt svært kompetente kameraene.
Etterfølgeren er Nikons første fullformatkamera som kvitter seg helt med «moire-filteret». Det innfører samtidig noen ikke ubetydelige forbedringer, og retter opp et par mindre heldige egenskaper fra forgjengerne. Fraværet av lavpassfilter på et fullformatkamera gir åpenbart et potensial til enda høyere bildeoppløsning. D810 har også fått bedre ytelse, i og med at serieopptak er økt fra 4 bilder i sekundet til fem, samtidig som bufferen er blitt større og nå tillater ubegrenset antall bilder i serie, vel å merke til minnekortet er fullt og du skyter bare JPEG. Når du fotograferer i DX-format, får du ca. 15 megapiksler og inntil 7 bilder/sekund.
En av grunnene til høyere ytelse er at kameraet bruker siste generasjon Expeed-prosessor, som også medvirker til bedre signalbehandling. En annen grunn er et forbedret lukker- og speilarrangement ikke ulikt de forbedringene Nikon gjorde med D4s. Speilet er dempet bedre, og du kan nå fotografere med elektronisk første lukkergardin, som gjør det unødvendig å bevege lukkeren fysisk i begynnelsen av eksponeringen. Trenger du ikke mer enn 15 Mp, er derfor D800 i stand til å gi et skikkelig trykk også i hurtige motivsituasjoner, samtidig som du med det mindre formatet får mer teleeffekt uten å beskjære i etterkant.
D810 har også fått en ny råfilmodus, RAW S, som gir 12-bits ukomprimerte råfiler på ca. 9 Mp. Legg til at D810 også har fått en lavere grunn-ISO på 64, samt Nikon D4s’ mulighet til å definere en gruppe på 5 AF-punkter som et større AF-område i stedet for ett punkt. Kameraet har også fått en høylys-modus for lysmåling, ikke ulikt hva Olympus lenge har hatt.
Video
Flere viktige forbedringer er med å gjøre D810 bedre som et videokamera. Det er ingen sensasjon at kameraet nå kan ta opp Full HD med 60 progressive bilderuter i sekundet. Det har de fleste kameraer nå, men oppdateringen er velkommen. Det er også en intern stereo mikrofon, selv om seriøs video krever ekstern mikrofon. Viktigere er at kameraet nå viser «sebrastriper» for overeksponerte områder, og kommer med en innebygd flat opptakskurve, vel egnet for opptak med høyeste dynamikk, forberedt for etterbehandling.
Nå kan kameraet også justere blender elektronisk under videoopptak, noe som før bare var mulig når du lagret HDMI-strømmen direkte på en HDMI-disk. Man kan dessuten nå lagre samtidig til SD/CF-kort som man strømmer «ren video» gjennom HDMI-porten. I 2014 er det nok mange som ville forventet at et nytt proffkamera med videoambisjoner også tilbød 4K video, men det har ikke Nikon D810. Heller ikke har kameraet fått noe tilsvarende Nikon D4-modellenes «CX-format» til videoopptak, der Nikon D4/S kan ta opp kraftige 2,7x beskjæring uten interpolering (eksakt 1920 × 1080 piksler). D810 nøyer seg med video valgfritt i FX-format eller DX-format.
I bruk
Nikon har gjort noe små ergonomiske justeringer på D810, som vi oppfatter som klare forbedringer. Kameraet skal også ha fått enda litt bedre værsikring, bl.a. fordi minnekortplassene har fått et større deksel, og fordi kontaktene for mikrofon, hodetelefoner, HDMI og USB nå er delt mellom tre separate værsikrede gummideksler i stedet for ett stort. Håndgrepet har fått et litt mer fingervennlig design, og føles sikrere, samtidig som tommelgrepet bak på huset gir litt bedre feste. Nytt er også et litt bedre knappearrangement bak på kameraet. Detaljer, men ikke pir – det er tilbakemeldinger fra brukerne som har gitt Nikon informasjonen til å justere det ytre.
Kameraet har fått en litt større og bredere LCD-skjerm, som også er lysere og gir et mer realistisk bilde av det endelige resultatet. Sammen med mulighet til å forstørre skjermbildet 23x under manuell fokusering i LiveView, er derfor eksakt fokusering blitt enda tryggere. Ellers er autofokusen på D810 som forventet responsiv og rask også under svake lysforhold, samtidig som Nikons fremragende lysmåling gjør kameraets automatikk Nikon D810 til et sikkert verktøy til å gi gode bilder også når tingene skjer fort.
Bilde- og videokvalitet
Bildekvaliteten på D800 og D800E var allerede av ypperste klasse, med ekstrem oppløsning, høyeste dynamikk og svært lav synlig støy i ferdige bilder. Med D810 kan du vente samme bildekvalitet, men med god opptaksteknikk og førsteklasses optikk kommer du enda nærmere mellomformatkvalitet nå som det diffuserende lavpassfilteret er borte. Vi opplevde ikke større risiko for moire i bildene, men den er en faktor å regne med. Kritiske opptak bør derfor alltid tas i RAW-format med sikte på kvalifisert etterbehandling.
På lavere og middels ISO-nivåer er det bare Sony A7R som kan måle seg med Nikon D810 når det gjelder definisjon og evne til å holde høylys og skygger. Ved høyere ISO-nivåer bli bildet mer nyansert, og både oppløsning, støy og dynamikk er mer på linje med andre profesjonelle fullformatkameraer.
Ser vi bort fra opptakskvaliteten til Nikon 1, er også Nikon D810 Nikons beste tilbud til videofilmere. Vent deg ikke effektiv automatikk og autofokus til videofilming, men som sentral i en rigg og det store utvalget egnet optikk, kan D800 utgjøre en god og praktisk videoløsning, ikke minst siden du nå kan lagre både ukomprimert HDMI-signal og backup på minnekort samtidig.
Konklusjon
Nikon D810 er ingen revolusjon, det er en smart og skrittvis forbedring og optimalisering av et allerede godt kamera. For den som er ute etter et høyoppløst systemkamera for Nikon-familien, er det uten tvil det beste tilbudet, og vil garantert gi brukeren et fremragende verktøy for stillbilder, både i studio og i felten. Som bonus er det også et litt bedre videokamera enn forgjengerne, og har fått en ytelse som tar de fleste argumentene fra action-fotografering ned.
Kameraet er fremdeles en stor tradisjonell speilrefleks, og kvalitetsoptikk, særlig zoomer og teleobjektiver, blir nødvendigvis både store, tunge og ofte dyre sammenlignet med speilløse alternativer – som kan gi like gode bilder. For den som allerede har D800/D800E bør man ha spesielle behov for å forsvare en oppgradering, bortsett fra det legitime behovet for å fornye kameraparken. Et utmerket valg for den som trenger et slikt verktøy.
Hele testen kan leses i Fotografi nummer 6 2014, eller på nettbrett.
