Test: Canon EOS 5DS & 5DS R

Canon EOS 5D Mark III har fått to tvillingsøsken. Bør du oppgradere, og eventuelt til hvilket av dem?

Canons EOS 5D-serie har uten tvil vært en kjempesuksess. Kameraene er elsket både av profesjonelle og entusiaster, og har bestått sin prøve blant aktive fotografer i nærmest alle slags miljøer. Da noen oppdaget fordelene ved videofilming med EOS 5D Mk II, til Canons smule overraskelse, konverterte også mange pressefotografer fra de enda større og tyngre kameraene. Og ‘Mark III’ har siden introduksjonen i 2012 på mange måter vært Canons flaggskip, selv om EOS 1DX teknisk sett er prestisjemodellen blant speilrefleksene.

Det har lenge vært rykter om at Canon jobbet med en ny generasjon CMOS-brikker med ekstremt høy oppløsning, og i februar lanserte de ikke bare ett, men to kameraer med 50 megapiksler og fullformat. Å si at EOS 5DS og EOS 5DS R er to ulike kameraer, er en liten overdrivelse. Den eneste forskjellen mellom de to, foruten bokstaven «R» i rødt på navneskiltet, er måten bildebrikkens lavpassfilter er konstruert på. Mens EOS 5DS har et konvensjonelt lavpassfilter for å motvirke moiré i fine strukturer, er lavpassfilteret til «R» konstruert slik at dette filteret kanselleres, ikke ulikt hva Nikon gjorde på D800 og D800E. Så kan man spørre: hvorfor ikke ta bort filteret totalt på R-versjonen? Svaret er ganske enkelt at det ville kreve større endringer i den fysiske konstruksjonen, og dermed dyrere produksjon. I tillegg til at lavpassfilteret gir en viss beskyttelse til selve bildebrikken.

Likt og ulikt
I denne artikkelen behandler vi derfor de to kameraene under ett med fellesbetegnelsen 5DS, bortsett fra akkurat der vi ser på konsekvensen av ulike lavpassfiltre. I stedet skal vi gjøre rede for hvor de skiller seg fra EOS 5D Mk III.

Rent fysisk er det i praksis ingen forskjell fra Mark III når det kommer til huset, det er bare et par små detaljer. Viktigst er kontaktene under gummidekslet på venstre side. Her har EOS 5DS fått en raskere USB 3.0-kontakt, der Mk III har en mindre USB 2.0-utgang. Til gjengjeld har 5DS ingen utgang for hodetelefoner, en ulempe ved profesjonell videofotografering. Når EOS 5DS heller ikke har mulighet til å lagre ukomprimert video gjennom HDMI-utgangen, vil mange videofotografer skygge unna. Men 5DS har fått en ny intervallopptaksfunksjon hos Canon som kan brukes til å lage time-lapse-filmer i selve kameraet.

Stativfestet er også blitt forsterket, og selve speilmekanismen er endret, og har en motorisert kontroll som EOS 7D Mk II for å dempe rystelser fra speilet bedre. I tillegg har 5DS fått en stillbar automatisk forsinkelse fra speilet er felt opp til lukkeren åpner – for ytterligere å stabilisere kameraet når du feller opp speilet (tidligere måtte du trykke én gang å utløseren for å felle opp speilet, og ytterligere én gang for å ta bildet).

EOS 5DS kan ta bilder i fire formater: i tillegg til fullformat kan du velge APS-H-format (1,3x beskjæring, som EOS 1D-serien, 30 Mp), APS-C-format (1,6x, 19,6 Mp) og kvadratisk (33,5 Mp). Her er foruten vanlig fullformat RAW (8688×5792 piksler/50 Mp) også M-RAW (6480 x 4320/28 Mp) og S-RAW(4320 x 2880/12,4 Mp).

ISO-følsomheten til 5DS er moderat i forhold til Mk III, høyeste ISO er 6400, overstyrbar til 12 800, mens Mk III strekker seg til 25.600/102.400. Den høye oppløsningen til tross, klarer 5DS hele fem bilder/sek serieopptak, og en buffer som klarer ca. 14 RAW-opptak. Her klarer Mark III 6 bps og 14–17 RAW-opptak i strekk. I følge Canon skal også lysmålingen være bedre enn på EOS 5D Mk III. Den er hentet fra 7D Mk II, og er følsom for RGB-farger pluss infrarødt, slik også EOS 1DX er. Dette skal bedre fargeregistreringen, og ikke minst gi bedre følgefokus når det kobles med autofokusen.

Til slutt har nykomlingene fått en annen funksjon fra 7D Mk II vi hilser velkommen: Under ulike lyskilder kan det oppstå flimring ved 50/60Hz, som kan slå ut i feileksponeringer om lukkeren åpner seg når det flimrende lyset er svakt. EOS 5DS har en sensor som registrerer slik flimring og kan settes til å synkronisere lukkeren så den bare åpner seg når lyset er mest intenst.

Bildet ovenfor er et lite utsnitt av EOS 5DS R gjengitt i ca. 40 % størrelse. Vi klarer ikke vise oppløsningspotensialet fullt ut her, men la det være sagt at det som forventet er enormt. Ellers kjennetegnes bildefilene ved å ha alle de kvalitetene Canon er kjent for – de lar seg lett bearbeide, og både dynamikk og fargetoner understreker at Canons nye prestisjemodell utfordrer mellomformatkameraer i en lang rekke situasjoner. © Toralf Sandåker
Bildet ovenfor er et lite utsnitt av EOS 5DS R gjengitt i ca. 40 % størrelse. Vi klarer ikke vise oppløsningspotensialet fullt ut her, men la det være sagt at det som forventet er enormt. Ellers kjennetegnes bildefilene ved å ha alle de kvalitetene Canon er kjent for – de lar seg lett bearbeide, og både dynamikk og fargetoner understreker at Canons nye prestisjemodell utfordrer mellomformatkameraer i en lang rekke situasjoner. © Toralf Sandåker

I bruk
Den som kjenner EOS 5D Mk III vil knapt merke forskjell i betjeningen i det daglige. Nykomlingene har fått den siste DIGIC 6-prosessoren og føles kanskje en aning mer responsive. Canon har også gått over selve magnesiumhuset og sammenføyningene og skal ha gjort kameraet enda mer motstandsdyktig mot støv og fukt. De bruker samme batteri som EOS 5D Mk III, som for øvrig vil selges parallelt med de to nye.  For den som ikke kjenner EOS 5D fra før, fremstår 5DS som solide, stabile og pålitelige hus med særdeles godt grep og ergonomi, sammen med en stor og lyssterk søker som gjør kameraet til en fryd å bruke.

EOS 5DS benytter to minnekort, ett CF-kort og et SD-kort. Sistnevnte er oppgradert til å støtte den raske UHS-1-standarden.  Uten at vi har kunnet sammenligne side om side eller målt lyden, så tror vi at den nye speilmekanismen har gjort EOS 5DS litt mer stillegående enn Mk III.

Men oppsummert, må vi tilstå at den tre år gamle 5D Mk III og de nye EOS 5DS-modellene i praksis er identiske i bruk, inntil du begynner å se følgende av pikselstørrelsen og filstørrelsen. For ytterligere detaljer henviser vi derfor til vår test av Mk III i papirutgaven nr. 3-2012.

Bildekvalitet
Og da er vi inne på den nye bildebrikken. Dette er Canons nye CMOS med 50 millioner piksler, og gir filer som fort vekk blir på 70-80 MB i kameraet. 50 megapiksler er mye, og har hittil bare vært tilgjengelig i nyere mellomformatkameraer. Men på en PC er det ikke ukjente størrelser. Både panoramabilder og skannede bilder kan komme opp i enda større filer, og på en rimelig ny bildebehandlings-PC volder ikke disse filene uoverstigelige problemer mht. datakraft.

Men så er spørsmålene: gir EOS 5DS bedre bilder? Og i så fall: hvilken modell gir de beste bildene –EOS 5DS eller EOS 5D R?

Svaret på begge spørsmålene er «Det kommer an på».

Først og fremst – når du bruker EOS 5DS på høyeste oppløsning, med god optikk og stabilt kamera, er det ingen tvil om at du får mer informasjon inn på bildebrikken enn med EOS 5D Mk III. Og det er fra før ett av de beste kameraene på markedet – bildemessig.

Hvor mye større er bildefilene fra EOS 5DS?

En enkel måte å forklare det på, er å se på forskjellene som forskjellen mellom A4-ark og A3-ark. Eller mer korrekt: Hvis du skriver ut et bilde fra Mk III med 300 ppt oppløsning, får du ca. et bilde i A3+-format, eller B3-format. Mens et bilde fra 5DS i samme utskriftoppløsning blir omtrent som et B2-ark, og åpenbart har et potensial for å gi bilder med finere detaljer og større formater enn Mk III.

Men – det kommer altså an på. For å utnytte dette potensialet trenger du for det første ganske store utskrifter, eller du må ta kraftige utsnitt. Teoretisk kan man tro at bilder under ca. A3-format ikke drar nytte av den ekstra oppløsningen, men det er ikke helt riktig. Med riktig lyssetting, kontrastrikt og detaljert motiv og både god opptaks- og utskriftteknikk kan du likevel se subtile forskjeller. På bilder som ikke oppfyller disse kriteriene, vil du i tiltagende grad få problemer med å se forskjell. Skriver du ut i A4-format uten beskjæring, er det bortkastet å jobbe med 50 Mp-filer, likeledes til trykk i samme format. Litt annerledes er det med høye ISO-nivåer.

Piksel for piksel har EOS 5DS noe mer støy ved høy ISO enn EOS 5D Mk III (i tillegg til at sistnevnte kan stilles til tre ISO-trinn høyere følsomhet). Men forskjellen er bare drøyt ett lystrinn. Dvs. at du ser omtrent samme støynivå i bilder fra 5DS og 5D Mk III ved hhv. ISO 2500 og ISO 6400 – dersom du zoomer inn til 100 % på skjermen. Skriver du ut bildene i samme størrelse, utlignes støyen ved at 5DS har høyere oppløsning. Dermed er det bare ved ISO-følsomhet høyere enn 12.800 du marginalt kunne hatt en fordel av EOS 5D Mk III. Men ved ISO 25.600 og høyere er heller ikke Mk III spesielt egnet til kvalitetsbilder, så vi mener det er en dårlig idé å velge Mk III på grunn av lysfølsomhet uansett.

På den annen side: Først når du har et solid stativ med tilsvarende stativhode, benytter speiloppfelling, ser opp for vind (utendørs) og bruker god optikk, gir EOS 5DS den virkelige gevinsten, og den er ikke enorm. I de aller fleste vanlige situasjoner, særlig med håndholdt fotografering, er 5D MK III like bra eller bedre. Men heller ikke da med stor forskjell.

Så det store spørsmålet: EOS 5DS eller EOS 5DS R? Det spørs mest hvor sensitiv du og dine motiver er overfor moire. Etter å ha fotografert parallelt med de to modellene i flere dager, vil jeg si det slik: har du vanskelige motiver, som tekstiler med fine mønstre – tweed, silke osv, eller fotograferer arkitektur med fine grafiske detaljer, så vil du oppleve uønsket moiré til en viss grad, i gitte situasjoner. Men i langt de fleste opptakssituasjoner er ikke det et stort problem, og med god etterbehandling enda mindre problem. Eller for å si det slik: skal du ha et kamera som et alternativ til et mellomformat studiokamera, gå for R-modellen. Ellers, gå for EOS 5DS – du vil sjelden eller aldri se forskjeller du ikke kan kompensere ved subtilt mer oppskarping før utskrift.

Noe av det mest bemerkelsesverdige med EOS 5DS-kameraene, er at de har minst like gode bildeegenskaper, og alle de fysiske egenskapene til EOS 5D Mk III, med unntak av ytelse og video, men leverer samtidig dobbelt så store bildefiler. For dem som virkelig trenger store forstørrelser har Canon med dette et sterkt alternativ til mellomformatkameraer. © Toralf Sandåker
Noe av det mest bemerkelsesverdige med EOS 5DS-kameraene, er at de har minst like gode bildeegenskaper, og alle de fysiske egenskapene til EOS 5D Mk III, med unntak av ytelse og video, men leverer samtidig dobbelt så store bildefiler. For dem som virkelig trenger store forstørrelser har Canon med dette et sterkt alternativ til mellomformatkameraer. © Toralf Sandåker

Video

Vi har vært innom noen av begrensningene EOS 5DS har for videoopptak. Men utover disse, er videoegenskapene til forveksling like med EOS 5D Mk III. Vi har heller ikke testet 5DS side om side med Mk III for videoopptak, og kan ikke bedømme eventuelle små forskjeller i gjengivelse. De kan være der, men siden du bare kan lagre komprimert video på minnekort med 5DS, vil en 5D Mk III i kritiske opptak alltid ha et fortrinn. Likevel: også Canon medgir at dette ikke er laget for videoentusiaster. Tar du video seriøst, må du ha et annet kamera, f.eks. 5D MK III.

Konklusjon

Tvillingmodellene EOS 5DS og EOS 5DS R er nesten identiske, og bare i marginale tilfeller vil fotografer med spesielle behov ha en grunn til å foretrekke det ene fremfor det andre. De har stort potensial, særlig med god optikk, men er minst like bra som en EOS 5D Mk III med all optikk under ellers like forhold. ‘Mk III’ er billigere, har en aning bedre ytelse, men taper bare for de nye tvillingkameraene ved store formater og kraftige utsnitt – når potensialet utnyttes.

Kombinasjonen av Canons velprøvde EOS 5D-hus, klasseledende autofokus og bildeegenskaper i toppklasse kan gi den som ellers vurderer mellomformat noe å tenke på. Ett av de beste kameraene har fått sterk konkurranse i egen bakgård.

www.canon.no

Tags from the story
,
0 replies on “Test: Canon EOS 5DS & 5DS R”