En taxi er en taxi. Vi kjører i dem, og ser sjelden hverken på bil eller sjåfør. Sigbjørn Sigbjørnsen derimot har kjørt taxi i mer enn 80 land – og blitt lidenskapelig opptatt av det særegne i det enkelte lands taxi-kultur.
På sine reiser har han tatt hundrevis av smått fantastiske taxi/sjåfør portretter. Et reportasjeprosjekt som litt fra og til har strukket seg over 20 år, og som må være et av de mest omfattende i norsk fotografi.
Interessen for taxituren startet ved en tilfeldighet. Etter avsluttet utdanning ved fotolinja på Sogn, reiste Sigbjørnsen i 1987 til Argentina, Brasil, Peru og Bolivia. Han fant nokså raskt ut at taxi var den tryggeste transporten, samtidig som den var helt nødvendig for å komme frem til mer avsidesliggende steder. Det var på denne turen at Sigbjørnsen tok sine første portretter av taxi med sjåfør. Mest som en gest til sjåføren.
Tilbake i Norge fortsatte Sigbjørnsen å jobbe som fotograf, både med reklame og reportasjeoppdrag. Men de første taxibildene slapp aldri helt taket, og ti år etter den første turen bestemte han seg for å reise igjen. Eventyrlysten var der, ispedd ønsket om spenning og større utfordringer. I taxi selvsagt.
Det var imidlertid først på slutten av 1990-tallet at han begynte å jobbe systematisk med taxibildene – og reiste på kryss og tvers både i Europa, Asia og Afrika. I årene frem til 2008 – da prosjektet mer eller mindre ble avsluttet – reiste han 2-5 uker på sommeren hvert år. Det var den ferietiden han hadde til rådighet, og den måtte benyttes effektivt.
I alt er det blitt i nærheten av ett tusen taxibilder fra rundt 80 land. Kanskje er Sigbjørnsen den nordmann som har reist mest i taxi – og reiseopplevelsene er av det eksotiske slaget. Han var f.eks. i det desperat farlige Bagdad noen uker etter den amerikanske invasjonen. Han var på taxitur ut i en opiumsåker i det afghanske lavlandet – der han på en kilometers avstand opplevde en selvmordsbombers angrep på en amerikansk militærkolonne. I Etiopia ble han arrestert. Europeere som springer rundt med et kamera vekker mistenksomhet. Var han spion? Politiet tok både kamera og pass, og mens saken ble etterforsket fikk Sigbjørnsen valget mellom å vente i en celle på politistasjonen – eller i et rom på et nærliggende motell. Det ordnet seg etterhvert mens han ventet – på motellet.
Boken «Taxi» som nylig er utgitt på Forlaget Press avslutter Sigbjørn Sigbjørnsens prosjekt. Det har vært vanskelig å velge ut bilder fra så mange – de fleste bildene har sin helt spesielle historie, og ligger sikkert tett på hjertet. I utgangspunktet kunne vi kanskje tro at en serie med taxibilder ville bli en repetisjonsartet øvelse. Men tvert om, dette er ypperlig reportasjefotografi med bilder som engasjerer oss – både gjennom fotografens personlige tilknytning til motivet, miljøbeskrivelsen og den imponerende tekniske kvaliteten.
