May Ray og Lee Miller er kanskje fotografiets mest intense og turbulente kjærlighetsforhold.
Fotografiets historie er ikke lang, likevel er det mye informasjon som kommer frem først nå. Boken «Just Kids» av Patti Smith gir oss eksempelvis et fascinerende innblikk i Robert Mapplethorpes verden. Nylig kom også boken som offentliggjør brevvekslingen mellom Alfred Stieglitz og Georgia O’Keeffe – et annet av fotografiets berømte par.
… kanskje fotografiets mest intense og turbulente kjærlighetsforhold
Et tredje par er Man Ray og Lee Miller, kanskje fotografiets mest intense og turbulente kjærlighetsforhold. Tatt i betraktning av hvor viktig forholdet også var som et kunstnerisk partnerskap, er det litt merkelig at man først nå griper fatt i dette materialet. Peabody Essex Museum i Salem, USA (et av USA’s mest imponerende museer) viser utstillingen «Man Ray Lee Miller: Partners in Surrealism» – og plusser på med en katalog som tar for seg både kjærlighetsforhold og den kunstneriske interaksjonen mellom de to.
Ønsket å bli fotograf
Da Lee Miller reiste fra New York til Paris i 1929 var hun 22 år – supermodell med forsider i Vogue fotografert av Edward Steichen – og beundret som en av verdens vakreste kvinner. Picasso tegnet henne hele 6 ganger og Jean Cocteau brukte henne i filmen «The Blood of a Poet». Hun var til de grader beleiret av ivrige beilere og kunstnere at det var nødvendig å komme seg vekk. Men samtidig hadde hun også et ønske om å bli fotograf. Målet ble Paris og en annen berømt amerikaner – Man Ray, en av surrealismens frontfigurer.
Hun søkte ham bevisst og traff ham i en restaurant i Paris. – Mitt navn er Lee Miller, og jeg er din nye student, sa hun. – Jeg har ikke studenter, svarte Man Ray. – Min tid er knapp nå, i morgen reiser jeg til Biarritz, sa han videre. – Dit skal jeg også, svarte Miller.
Reisen til Biarritz ble begynnelsen på et eventyr. Til å begynne med arbeidet Miller som Man Rays assistent og resepsjonist, og trollbandt besøkende med sin skjønnhet. Madge Garland i britiske Vogue forteller at «vi ble møtt av en skapning så vakker at vi glemte hvorfor vi kom».
Millers fotografiske talent var tydelig, og hun vokste raskt fra sin posisjon som assistent. Og selv om Man Ray var 17 år eldre enn henne var det kunstneriske partnerskapet givende for begge parter. «Vi var nesten en og samme person når vi jobbet sammen», har Miller sagt.
Hvem gjorde oppdagelsen?
Partnerskapet nådde imidlertid et kritisk punkt i 1930 da denne epokens store fotografiske oppdagelse ved en tilfeldighet ble gjort i Man Rays mørkerom. Men hvem var solariseringens opphavsmann, Man Ray eller Miller? Det kranglet de om. Og den nære kunstneriske kontakten mellom de to begynte nå å slå sprekker. Millers kunstneriske omdømme vokste, og hun begynte å hevde sin uavhengighet. Man Ray kom i en håpløs situasjon der han på den ene siden ønsket å hjelpe Miller med å bygge en karriere, samtidig som han ville beholde henne for seg selv. «Du må leve som min kone, gift eller ikke. Jeg kan ikke se deg på noen annen måte», skrev Man Ray til henne.
Miller på sin side hadde stadig menn rundt seg, og Man Ray ble sykt sjalu. Det hele toppet seg da Miller bearbeidet et av Man Rays negativer, som han hadde kastet i søppelbøtten, til sitt eget arbeid. I raseriet som fulgte kastet han henne ut. Da hun kom tilbake noen dager senere fant hun bildet sitt på veggen, skåret og dekket med rødt blekk. Hun svarte med å bestille en billett tilbake til New York. Da Man Ray forsto hva han hadde gjort, kjøpte han en pistol og fortalte alle og enhver at han ikke kunne bestemme seg for om han skulle skyte Miller eller seg selv. Morgenen etter tok han imidlertid et av sine mest kjente selvportretter med pistol i hånden, løkke rundt halsen og en giftflaske på bordet – etter å ha tilbrakt natten hylende utenfor leiligheten hennes.
I månedene som fulgte produserte Man Ray to av sine mest berømte bilder. Et fotografi av Lee Millers øye festet til en metronom ble sendt til et surrealist-tidsskrift. Maleriet «Observatorie Tid – de elskende» viser Millers munn svevende på himmelen over Paris med teksten «Jeg møter deg i lyset og det tomme rom, og – min eneste virkelighet – kysser deg».
Forholdet mellom Man Ray og Lee Miller varte i tre år. Men det tok Man Ray flere tiår å hente seg inn. Hun på sin side fortsatte sin karriere, bl.a. som krigskorrespondent for Vogue. Men ikke problemfritt. Krigsopplevelsene ga henne depresjoner og alkoholproblemer. Lee Miller hadde knapt nådd sin berømmelse uten Man Ray, og han på sin side opplevde kanskje sine mest kreative år sammen med henne. Nakenstudiene av Miller er for eksempel blant fotografiets fineste.
De møttes siste gang i 1974 – under en Man Ray utstilling i London. Her gjenopplevde de sine kjærlighets-år. Man Ray døde i 1976, og Lee Miller året etter.
