Roy Rossovich har jobbet med fotografi siden han flyttet til Sverige på begynnelse av 2000-tallet. I år ble han kronet Hasselblad Master i kategorien “mote”.
Roy Rossovich vokste opp i et kunstnerisk hjem, hans far var skuespiller og mor maler og skulptør. Dette resulterte i en kreativ oppvekst fylt med reiser, kunst og kultur, og han visste tidlig at han ønsket å jobbe med noe kreativt. Han er opprinnelig fra Los Angeles, men med svensk mor var han heldig nok til å tilbringe sine barndoms somre i Sverige. Dette gjorde det til en enkel overgang da han flyttet til Sverige for 12 år siden.
– Jeg flyttet til Sverige for å studere kunst og for få et annet syn på livet. Mens jeg studerte begynte jeg også å ta fotograferingen mer alvorlig. Friheten og det umiddelbare ved å jobbe med kameraet tiltalte meg mye mer enn maleriet. Det har også vært noen fotografer i min familie tidligere også, så eplet falt ikke langt fra stammen. Min tante Anita Rossovich levde av å ta portretter, og hun jaget meg rundt hele min barndom med sin Hasselblad 500c. Jeg er ganske stolt over å føre denne arven videre.
– Hva er dine tanker om din egen fotografering?
– Jeg vil nok si at jeg er min mest nådeløse kritiker, noe jeg vil tro enhver artist kan kjenne seg igjen i. Det er alltid vanskelig å ta et steg tilbake og klappe seg selv på ryggen, du ser alltid ting du ønsker å forbedre eller gjøre annerledes neste gang. Men det er jo nettopp dette som presser en til å fortsette fotograferingen, eller malingen, eller hva det enn er du gjør. Gleden av å se noe vokse og modnes… Når jeg nå ser tilbake på mine første bilder er det morsomt å se utviklingen av arbeidet og hvordan ting har blitt så mye bedre med årene. Jeg beholder alt jeg har fotografert, alle negativene, alle filene, det er gøy å gå tilbake gjennom arkivene og finne igjen eldre bilder. De blir som et referansepunkt.
– Du ble tildelt Hasselblad Masters 2016 for ett av dine motebilder. Bildet er hentet fra en større serie, hva var ideen bak denne serien?
– Det begynte med at jeg og Natalie Olenheim (stylist) snakket om å gjøre en shoot. Vi har gjort ganske mange jobber sammen gjennom årene, og det starter alltid med en mengde ideer. I utgangspunktet var jeg ute etter å gjøre en moteserie som hadde et kunstelement i seg, og det første vi tenkte på var å få forskjellige artister til å bidra på hvert sitt bilde. Vi så for oss å kunne gjøre alle typer spennende ting med typografi, maling, og alle mulige teknikker. Men til slutt landet vi på ideen om de syv dødssyndene som hovedtema. Magnus Frederiksen (illustrasjon) og jeg gikk sammen på kunstskole og har alltid snakket om å gjøre noe sammen. Han er en fantastisk illustratør og da han hørte om ideene bak prosjektet var han ”all in”.
– Modellene har fått sine klær tegnet på etter bildet er tatt. Hvordan jobbet dere?
– Jeg gjorde først skissene før opptakene, og da tiden kom for å fotografere satte Elite Stockholm oss i kontakt med Gabriella Hardlund (modell) som var perfekt for dette prosjektet. Hun er en klassisk skjønnhet med riktig holdning, og når vi forklarte henne iden var hun helt med. Beverly McColgan (sminke) gjorde all make up med en airbrush og vi trenger virkelig ikke selv å retusjere bildene i ettertid fordi hun hadde gjort en så utrolig bra jobb. Måten en airbrush virker på huden gir samme effekt som når jeg bruker Dodge og Burn-vertøyene i Photoshop. Det jevner på en magisk måte ut skyggene og skaper en fin og glatt hud, samtidig som man fortsatt beholder porene og andre detaljer. Jeg liker ikke over-retusjert hud og prøver å beholde så mye autensitet som mulig i bildene mine. Til slutt la Magnus illustrasjonene på fotografiene.
– Det må ha vært et arbeidskrevende prosjekt?
– Denne serien består av syv bilder, ett for hver av de dødssyndene, og bildet som vant i Hasselblad Masters representerer ”fråtsing”. Det var virkelig moro sette syndene i relasjon til klær og posering, og når vi valgte å gjøre bildene i svarthvit sementerte vi virkelig et klassiske utseende. Det er gøy å se bildene sammen som en serie, samtidig som jeg også synes at bildene står sterkt hver for seg.
Det var en lang prosess, og hele prosjektet tok omtrent fire måneder å fullføre – og det var virkelig verdt det! De fleste ser egentlig ikke at klærne er illustrasjoner lagt oppå bildene, og noen ganger må jeg gjøre dem oppmerksomme på at det faktisk er en illustrasjon de ser på. En person som så bildene sa at han hatet dem fordi de var overmanipulert. Da jeg fortalte ham at det var illustrasjoner visste han ikke helt hva han skulle si… Men for det meste har folk har vært veldig positive, og bildene er nok de sterkeste bildene jeg har laget så langt i min karriere.
– Hva betyr anerkjennelsen fra Hasselblad for deg?
– Som halvt svensk er jeg stolt av at Hasselblad har sine røtter her i Sverige, selskapet har en solid arv og en bemerkelsesverdig historie. Å være en del av denne historien er en fantastisk premie i seg selv, og noe jeg alltid vil sette pris på. Men det betyr også at jeg må doble min egen innsats og presse meg selv til neste nivå. Jeg liker å ha denne utfordringen.
