Eksponeringsautomatikken i kameraet sørger for å måle lyset og stille inn lukkertid og blenderåpning. Slik får du et riktig eksponert bilde.
Automatikken gir oss riktig eksponering i de aller fleste tilfeller, men noen ganger blir lysmåleren ”lurt” av lysforholdene i motivet. Resultatet er feileksponerte bilder, det vil si at bildene blir enten for lyse eller for mørke. Dette kan vi rette på ved å ta et nytt bilde hvor vi bruker eksponeringskompensasjon.
Hva er overeksponering og undereksponering?
Du bruker bildeskjermen bak på kameraet for å vurdere om bildet er riktig eksponert eller ikke. Er bildet for lyst, sier vi at det er overeksponert. I så fall skal du stille eksponeringskompensasjonen på kameraet i minus. Da vil bildesensoren få mindre lys, og bildet ditt blir mørkere. Hvis du stiller eksponeringskompensasjonen på – 1, korrigerer du eksponeringen tilsvarende ett lystrinn. Det betyr at kameraet vil velge en blenderåpning som er halvparten så stor, eller det vil velge en lukkertid som er halvparten så kort (eller en kombinasjon av de to innstillingene). Bildesensoren vil uansett motta nøyaktig halvparten så mye lys. Fotografer et nytt bilde og se om resultatet blir bedre.
Blir bildet for mørkt, sier vi at det er undereksponert. Stiller du eksponeringskompensasjonen i pluss, vil kameraet stille inn blenderåpning og lukkertid slik at bildesensoren får mer lys. Dette vil gi et lysere bilde. Stiller du eksponeringskompensasjon på + 1, betyr det mer lys tilsvarende ett lystrinn.
Når er det sannsynlig at lysmåleren blir lurt og gir deg enten overeksponerte eller undereksponerte bilder? Først og fremst hvis du fotograferer svært lyse eller mørke motiver. Svært lyse motiver blir gjengitt for mørkt. Ei hvit snødekt fjellvidde blir grå på bildet. En kraftig lyskilde i bildet fører til at bildet blir for mørkt, et velkjent fenomen for alle som har fotografert i skarpt motlys. En spotlight, et lysstoffrør eller en kraftig refleks i motivet kan også føre til at bildet blir undereksponert (for mørkt).
Dersom bildet er overeksponert, vil dette ofte føre til at høylysene i motivet (de lyseste partiene) blir kritthvite og helt uten valører. Vi sier at høylysene ”brenner” ut. Mange kameraer varsler om utbrente høylys. Utbrente partier vil blinke når du studerer bildet på bildeskjermen. Ofte vil du oppleve at deler av himmelen blinker når du fotograferer utendørs. Dersom du ikke ønsker at himmelen skal bli gjengitt helt hvit, må du bruke eksponeringskompensasjon (minus-kompensasjon).
Les også: Lukker og blender
Helautomatisk og halvautomatisk eksponering
De fleste kameraer har både automatisk og manuell eksponeringskontroll. Helautomatisk eksponeringskontroll betyr at kameraet automatisk velger passende lukkertid og blenderåpning. Halvautomatisk eksponeringskontroll betyr at du selv må velge enten lukkertid eller blenderåpning, mens kameraet automatisk stiller inn henholdsvis blenderåpning og lukkertid. Ved manuell innstilling stiller fotografen inn både lukkertid og blenderåpning ved hjelp av kameraets innebygde lysmåler (eller en separat lysmåler).
Flere måter å måle lyset på
De fleste kameraer måler lyset fra forskjellige områder i motivet. Bildet deles i praksis opp i mange sektorer, og målingene fra disse sektorene skjer uavhengig av hverandre. Dette kalles ofte for matrix-lysmåling eller flateinndelt måling. Dette gir sikrere lysmåling fordi kameraet vil registrere at for eksempel et skarpt lyspunkt ikke nødvendigvis dominerer i motivet. En sterkt avvikende måling fra kun en av mange sektorer i bildet vil ikke bli tillagt betydning når automatikken skal evaluere målingene fra samtlige sektorer. Det minner om å fastsette stilkarakterer i hopp. Beste og dårligste karakter fra hoppdommerne strykes, og så beregnes et gjennomsnitt av de gjenstående.
På mange speilreflekskameraer kan du i tillegg til matrix-måling velge det som kalles ”sentrumsdominert gjennomsnittsmåling”. I gamle dager var alle innebygde lysmålere konstruert slik at de målte cirka 60 prosent i midten og underkant av bildet og cirka 40 prosent ut mot kanten. Sentrumsdominert gjennomsnittsmåling er som treski, utgått på dato.
Den siste lysmålingsopsjonen du har heter punktmåling (også kalt spotmåling). Denne funksjonen har du bare på avanserte speilreflekskameraer. Den lar deg måle lyset i en begrenset del i sentrum av motivet. Dette er fint hvis du for eksempel fotograferer en konsert hvor musikerne er opplyst av kraftige spotlights. Rommet rundt er gjerne helt svart, men med punktmåling kan du måle lyset akkurat i ansiktet og unngå at lysmåleren blir ”lurt” av alt det mørke (som ville resultert i et overeksponert og ”utbrent” ansikt).
