Med Afrikas raskt fremvoksende middelklasse har etterspørselen etter luksusprodukter økt og den afrikanske moteindustrien blomstrer. I boken African Catwalk tar Per-Anders Pettersson oss med bak kulissene.
African Catwalk viser frem et helt annet Afrika enn hva vi er vant til å se. Gjennom fem år og seksten land har Per-Anders Pettersson fulgt den afrikanske moteindustrien. Den svenske reportasjefotografen har tidligere vunnet mange priser, blant annet World Press Photo og PDN. Han har også stilt ut flere ganger under Visa Pour l’Image i Perpignan og på andre festivaler rundt om i verden. Siden 2001 har han vært bosatt i Syd-Afrika.
– Jeg flyttet dit i 2001, men allerede på 1990-tallet jobbet jeg mye der. I 1994 reiste jeg til Syd-Afrika for første gang for å dekke det første frie demokratiske valget. Under det besøket forelsket jeg meg umiddelbart, først i Syd-Afrika, senere i hele det Afrikanske kontinentet. Jeg startet på et langt prosjekt, Rainbow Transit, som utforsker dagliglivets kompleksitet etter at demokratiet ble innført, hva som ble bra og hva som gikk galt. Rainbow Transit ble også til bok, utgitt av Dewi Lewis i 2013.
– Hva gjorde at du begynte å fokusere på motefotografiet?
– Jeg er jo ingen motefotograf, jeg er en dokumentarfotograf som fotograferer den afrikanske moteindustrien. Men noen bilder ble jo litt «fashion» også. Jeg liker godt å se på motefotografer, som Viviane Sassen og Peter Lindbergh. Den afrikanske moten er veldig fargesterk, og det falt jeg for. Den voksende moteindustrien er jo et resultat av den økonomiske veksten i store deler av Afrika. Jeg forsøker å vise et nytt og uventet bilde av kontinentet, og dette er et av de positive bildene.
– Hvordan oppdaget du den afrikanske moteindustrien? Det er jo ikke det første vi tenker på når det gjelder Afrika.
– I 2009 skulle jeg lage en reportasje for Stern Magazine om den nye svarte middelklassen og ungdommene, en slags status etter femten år med demokrati. Jeg besøkte moteuken i Johannesburg, det er et arrangement hvor jeg tenkte jeg ville finne dem, siden det er noe som tiltrekker denne gruppen. Jeg fant alt jeg lette etter der, og ble selv fascinert av hva jeg så. I Sør-Afrika er det et velfungerende marked for moteindustrien, og til en viss grad også i Nigeria, mens andre afrikanske land har en langt dårligere infrastruktur. Det finnes mange designere, moteskoler, moteuker, modellbyråer med mer. En del designere har sine egne butikker, og noen selger sine kolleksjoner på de store varehusene både i Afrika og internasjonalt.
– Mange mener at mote til tider kan være et annet uttrykk for samfunnskritikk – føler du at det er slik med arbeidet ditt?
– Ikke så mye i mitt arbeide, og heller ikke så mye i Afrika syns jeg. Man tenker jo at det burde være flere designere som lager kolleksjoner i en politisk ånd, men det skjer ikke så ofte her.
– Hva ønsker du å fokusere på når du fotograferer afrikansk mote?
– Historiene som fortelles, og miljøene, stedene, hvor motevisninger og eventer holdes. De er ofte på uvanlige steder, som på en bro eller en flyplasss. Samtidig dokumenterer jeg et nytt Afrika i bildene. Det handler ikke bare om mote. Det handler om en ny afrikansk fortelling, et nytt og positivt bilde av et voksende Afrika.
– Var prosjektet alltid tenkt som bok eller kom dette senere?
– Det var ikke tenkt som bok i utgangspunktet, men idéen vokste frem for et par år siden. Jeg tenker ikke bok når jeg fotograferer. Jeg bare gjør mine reportasjer for forskjellige magasiner og aviser rundt om i verden, avslutter Per-Anders Pettersson.
