Er Nikon D4 en erstatter for både Nikon D3s og D3x? Kan Nikon D4 med sin nye 16 Mp CMOS-brikke gjøre jobben både til høyoppløste bilder i studiokvalitet og til actionbilder og pressefotografi selv under de dårligste lysforholdene? Fotografi har målt ytelsen til D4 i laboratoriet.
[Testrapporten er et supplement til testartikkelen i papirutgaven nr. 4-2012. For konklusjon og bedømmelse av RAW-egenskaper, se papirutgaven.]
Nikon D3s har hittil vært det suverene kameraet for høy dynamikk og svakt lys, og samtidig Nikons profesjonelle presse-, sport- og actionkamera med høy ytelse. Men med 12 Mp begynte det å bli hengende etter. Vi har målt etterfølgeren Nikon D4.
(Laboratorietest: Uschold Digitaltechnik, Tyskland. Oversettelse og kommentarer: Toralf Sandåker, Fotografi).
NB! I skrivende stund er ennå ikke Canon EOS 1D X testet av Fotografi. Målingene er basert på standard JEPG-filer for sammenliknbare resultater.
JPEG-komprimering: Standard komprimeringsgrad er moderat, med tre oppløsninger hver med tre forvalgte komprimeringstrinn. Høyeste kvalitet gir 1:7–8, som er bra. Middels kvalitet komprimerer 1:9–11, som er ganske nær beste kvalitet, mens «Basic» komprimerer 1:26–33, som er for mye.
Digital forvrengning: Kameraet viser noe fargemoire i fine horisontale og diagonale strukturer, skrå stgrukturer viser aliasing og synlig luminansmoire. Lavpassfilteret er ganske svakt, men kontrast i fine detaljer forsterkes ikke ytterligere i signalbehandlingen. Dermed blir også forvrengningen holdt under en moderat kontroll..
Dynamisk område: Nikon D4 har markedets største variasjon av ISO-følsomhetsinnstillinger, med hele 13 trinn. Området dekker ISO 50 til ISO 204.800. Et så stort ISO-område kan tjene flere hensikter: På den ene siden kan det primært ligge en markedsføringshensikt bak. Dessuten kan det vise et kamera med høy ytelse over et begrenset ISO-område men med kraftig utvidede muligheter på bekostning av optimal bildekvalitet. Til sist kan det handle om et kamera som er optimalisert til å yte konstant over et stort område, noe som vil gi et eksepsjonelt allroundkamera med største forutsigbarhet i gjengivelsen.
Opptaksdynamikken indikerer kameraets evne til å gjengi motiver med høy kontrast, og er den første egenskapen som skiller anbefalt ISO-område fra det teoretiske. De beste absolutte verdiene er fra ISO 50 til ISO 1600, som alle ligger mellom 9 og 8,7 EV. Med slike verdier er det vanskelig å øke den praktiske dynamikken, fordi reflekser og strølys i objektivet setter begrensninger under de fleste lysforhold. Ved ISO 3200 og 6400 faller dynamikken en smule, men holder seg fremdeles godt over 8 EV. Fra ISO 12800 svekkes deretter dynamikken jevnt for hvert trinn til den når knapt brukbare 6,1 og 5.0 EV ved henholdsvis ISO 102.400 og 204.800.
Den relative dynamikken, som innebærer det absolutte område i forhold til kameraets ISO-innstilling er bra ved ISO 50 og 100, god til meget god ved ISO 200 og 400, meget god fra ISO 800 til og med ISO 6400, før den faller mot god til meget god ved ISO 12800 via moderat ved ISO 51200 til dårlig ved ISO 204.800. De tre høyeste trinnene setter forventede begrensninger for kameraets opptaksdynamikk, og trinnene fra ISO 50 til 12800 eller 25600 er å foretrekke.
Filkontrasten er god fra ISO 50 til 12800 med ganske god dyp sverte i skyggene. Fra ISO 25600 mister skyggene dypsort gradvis og er mørkegrå ved ISO 204800, ikke sorte lenger.
Bildestøy: elv om støyegenskapene er noe ganske annet enn kameraets evne til å fange forskjellen mellom mørke og lyse motivdetaljer, vil støy begrense denne evnen i synlig grad. Nikon D4 viser ganske naturlig forbindelse mellom støy og ISO-følsomhet, slik at bildestøyen øker jevnt med høyere ISO-tall. Mange andre kameraer prøver å holde bildestøyen konstant over et større ISO-område, det gjør ikke D4. Likevel er støyegenskapene relativt sett utmerket helt opp til ISO 102400, og bare ved ISO 204800 er støyen på et moderat nivå. Det betyr ikke at du ikke vil se bildestøy i dette området, men at støynivåene er utmerket i forhold til ISO-nivåene.
Fordelingen av bildestøy er bare moderat balansert. Mens høylys til middels lyse områder viser svært lite støy, ser vi i mellomtoner til mørke partier en klar dominans av bildestøy. Støyen er kraftigst rundt tonenivå 80 fra ISO 6400, og dette forskyves til rundt tonenivå 125 ved de tre høyeste følsomhetene. Denne lokale støy-«pukkelen» er visuelt ubehagelig og påvirker bildejevnhet negativt. Det er merkelig at Nikon har valgt denne støyprofilen med preg i mørke partier. På grunn av kompromisser mellom støykompensasjon og oppløsning, tillater mer støy høyere oppløsning. Men høy oppløsning er mest nyttig i mellomtoner og lysere partier. Derfor vil valget med å legge støy i mørke områder påvirke bildekvaliteten med hensyn til støy, mens muligheten til å øke oppløsningen ikke utnyttes.
Visuelt varierer støykarakteren i Nikon D4 i høy grad av ISO-hastigheten: fra ISO 50 til ISO 100 er støy knapt synlig. Den er svært lav til og med ISO 400 og bare synlig i mørke partier. Fra ISO 800 øker støy jevnt og viser nesten utelukkende luminansstøy. Støykarakteren er naturlig og kornaktig, som i sorthvittfilm. Ved ISO 51200 og 102400 blir støyen tydeligere og godt synlig. Ved ISO 102400 dukker fargestøy opp og ved ISO 204800 er fargestøyen aggressiv. Derfor er ISO-nivåene fra 50 til 25600 å foretrekke med hensyn til bildestøy.
Kameraet kompenserer ikke for mye mot støy i skyggene, men beholder mye detaljer og oppløsning i mørke partier.
Tonegjengivelse: Nikon har også med D4 unnlatt å øke kontrasten i toneforløpet på bekostning av fleksibel etterbehandling og eksakt tonegjengivelse. Med D4 er kontrasten ganske lineær fra høylys til mørke partier. Bare dypeste skygger blir mykere, særlig ved høye ISO-nivåer. Dette gir litt «ubehandlede» bilder med standard JPEG-innstillinger, men filene er bedre egnet til seriøs etterbehandling.
AF og utløserrespons: Med Nikon AF-S 24-70mm f/2.8 er autofokusen god til meget god med gjennomsnittlig ca. 0,430 sek ved vidvikel og 0,395 sek ved teleposisjon. Dette er en klart bedre enn Nikon D3s. Prefokusert er responsen utmerket, med 0,047 sek forsinkelse i snitt, også klart bedre ytelse enn Nikon D3s.
Konklusjon: Nikon D4 er et virkelig profesjonelt kamera rettet mot profesjonelle brukere og entusiaster som vil ha nøyaktige bilder og høy bildebehandlingspotensial. Hvis du venter kontrastrike bilder med smell rett ut fra kamera, blir dette kanskje ikke favoritten, siden oppskarping, tonegjengivelse og støyreduksjon er svært nøytrale. Stabiliteten over hele ISO-området er også en klar fordel med dette kameraet. Dette gjelder fra ISO 50 til ISO 25600. Hvis du setter ISO-følsomheten til de tre øverste trinnene, som for ordens skyld er angitt som «ikke anbefalt» av Nikon selv, vil du se meget klare begrensninger i de fleste bildekvalitetspunkter. 13 ISO-trinn ser fint ut på papiret, men vær oppmerksom på at disse høye ISO-trinnene bør testes grundig for dine egne behov og arbeidsflyt før de brukes til viktige opptak.
