Morten M. Løbergs poetiske sorthvitt-fotografier vises nå på Galleri Qvale i Oslo. Fellesnevneren for utstillingen er en minimalistisk og stille utforskning av Løbergs kunstnerskap.
– Løberg (født 1953) er en slags «dark horse» i norsk fotografisk kunst. I over 40 år har han dyrket sin egen mer eller mindre abstrakte, forenklede motivverden Men like under overflaten finnes en kompleksitet som peker ut over de enkle formene, skriver kunstkritiker Lars Elton om Løbergs bilder. – Når det lille omrisset av et fly så vidt rører borti en stor, sort form som fyller en stor del av flaten, blir bildet potent. Fantasien settes i sving. Muligheten for en katastrofe er nær. Lastebilen på en bro kan når som helst falle over kanten. Bildet er ute av balanse. Blikket blir konfrontert med en underliggende uro.
Løberg har utforsket det monochrome uttrykket i flere tiår, enten det har vært med pinhole-kamera i en utpost på Svalbard eller med digitalkamera i verdensmetropolen Paris. Han jobber like godt med flere prosesser som blandes og presenteres side om side.
– Sorthvittbildet har alltid vært mitt foretrukne medium, forteller Løberg. – På 1970-og 80-tallet betød det nitidig arbeid i mørkerom, en arbeidsform han fremdeles dyrker selv om de aller fleste arbeidene i dag fremstilles digitalt på kunstpapir. – Jeg elsker å komibinere de to teknikkene. – Ofte fotograferer jeg på film, som jeg fremkaller selv for hånd i mørkerom. Siden blir negativet skannet og bearbeidet digitalt, og denne kombinasjonsteknikken ivaretar fotografiets grunnleggende egenskaper samtidig som det byr på muligheter fotografen ikke hadde i mørkerommets dager.
– Enkelheten i arbeidene mine – og at jeg fascineres av «ikke-motiver» som tilsynelatende, men bare tilsynelatende, kan virke tomme og intetsigende – er et resultat av at jeg alltid søker motivets innerste kjerne. Jeg prøver å kryste ut noe verdifullt. Og selv om du sjelden ser mennesker i mine bilder, prøver jeg allikevel å formidle noe om menneskelige erfaringer. Dette står sentralt i alt mitt kunstneriske arbeid. Jeg søker et uttrykk som har en klangbunn i mitt eget sinn, og dermed også i andres – forhåpentligvis. For vi er ikke så forskjellige, vi mennesker, avslutter Løberg.
Utstillingen åpner torsdag 12. oktober klokken 18.00 og henger til 12. november.
