Kan fotografer ansatt i Forsvaret, Røde Kors, Statoil eller Rikshospitalet delta i Årets bilde? Eller må slike fotografer stenges ute fra Pressefotografens klubb fordi de ikke er “uavhengige” nok?
Kommentar: Morten M. Løberg
Fredrik Naumann startet en interessant debatt på Journalisten.no da han mente det var feil at Forsvarets fotograf Torbjørn Kjosvold kunne delta og vinne tredjepremie i klassen Årets nyhetsreportasje utland i Årets bilde-konkurransen. Årets bilde arrangeres av Pressefotografenes klubb og kun PK-medlmmer kan delta. Et du ansatt i Forsvarets mediesenter er du ingen uavhengig fotograf, hevdet Naumann, for Forsvaret ønsker alltid å gi sitt eget, filtrerte bilde av det som skjer.
En fin og god bildeserie i solid fotojournalistisk tradisjon
Nå forholder det seg samtidig slik at Torbjørn Kjosvolds bildeserie fra hjemtransporten av fire døde norske soldater fra Afganistan er en fin og god bildeserie i solid fotojournalistisk ånd. Isolert sett er det ikke noe å utsette hverken på bildene eller det faktum at de ble premiert. Kjosvold er også medlem i Pressefotografenes klubb, og har vært det i mange år. Slik saken står hefter det ingen formelle feil hverken ved fotografens deltagelse eller premieringen som sådann. Neumann mener at PK må vurdere om Forsvarets fotograf bør få være PK-medlem.
Utgangspunktet er blant annet at Norsk journalistlag for mange år siden bestemte at informasjonsmedarbeidere ikke lenger skulle få være medlem i NJ. Etter hvert som større bedrifter og organisasjoner opprettet slike stillinger, ble de for en stor del befolket av tidligere journalister med NJ-medlemsskap. Men som alle vet, en informasjonsmedarbeiders viktigste oppgave kan like gjerne bli å søke å minske skaden når ett eller annet har gått feil med mediestrategien. En informasjonsmedarbeider i Statoil vil nok se andre sider ved Statoils oljesandprosjekt i Canada enn en gravejournalist i VG. Informasjonsmedarbeidere bedriver informasjon (noen vil sikkert si desinformasjon) og skadebegrensning – og definitivt ikke journalistikk.
En fotograf i Forsvaret bedriver uansett fotografering
Men en fotograf ansatt i Forsvaret bedriver fremdeles fotografering – og i stor utstrekning tradisjonell fotojournalistikk – selv om den er “vennligsinnet”. Vedkommende har riktignok unik adgang til områder som vil være stengt for vanlig presse, hvilket også har vært et poeng blant flere som kritiserer pristildelingen til Kjosvold. Han var den eneste som hadde fri adgang til alt, hele tiden, og flere av motivene i serien hans var andre fotografer avskåret fra å fotografere.
Men er dette egentlig så uvanlig? Ikke hvem som helst kunne fotografere hvor som helst under VM på ski heller. For å få adgang til fotosonene i Holmenkollen måtte du være akkredidert fotograf. Antall plasser på slike arrangementer er begrenset. Ikke alle som ønsker får slik akkreditering. Skulle det da være forbudt å delta i Årets bilde med bilder fra ski-VM fordi ikke alle som ønsket kunne stå ringside med lik tilgang til motivene?
Norske fotojournalister arbeider ofte på oppdrag fra veldedige organisasjoner eller med stipend fra interesseorganisasjoner. Skal en frilansfotograf på oppdrag for Redd Barna bli eksludert fra Årets bilde fordi vedkommende arbeidet på oppdrag fra noen andre enn pressen selv? Og hva med fotografene i LO Media? Riktignok arbeider de for fagblader, men det gjør også Torbjørn Kjosvold i Forsvarets mediesenter. Er det egentlig noen prinsipiell forskjell på LO Media og Forsvarets mediesenter? Dersom Pressefotografenes klubb gjør som Naumann åpenbart ønsker og sparker ut Kjosvold, kan det fort bli trangt i døra.
Hvem som helst kan ta Årets bilde! Det burde være ett fett om Årets bilde er fotografert av en sykehusfotograf, en PK-organisert fotojournalist, en Statoil-fotograf – eller en røntgenfotograf for den del – så lenge det er et godt bilde.
Kanskje løsningen er å gå i stikk motsatt retning? Jeg var ikke klar over at du måtte være PK-medlem for å delta i Årets bilde, og egentlig er denne begrensningen helt absurd etter min mening. Hvem som helst kan jo ta Årets bilde! Mordet på president John F. Kennedy ble fotografert av en amatørfotograf, det samme var tilfelle med Concorde-flyet som styrtet brennende mot jorden ved Paris (ingen av disse bildene var nødvendigvis noe Årets bilde, men å nekte en fotograf å delta fordi vedkommende ikke er fagorganisert blir for dumt). Å stenge alle andre enn sine egne medlemmer ute er rendyrket proteksjonisme som ikke fremmer det gode fotojournalistiske bildet. Det bare sikrer de organiserte fotojournalistene eksklusiv tilgang til premiefatet. Det burde vært bildet alene som sto i fokus, ikke om du har betalt medlemskontingent i PK. Det burde være ett fett om Årets bilde er fotografert av en sykehusfotograf, en PK-organisert fotojournalist, en Statoil-fotograf – eller en røntgenfotograf for den del – så lenge det er et godt bilde.
Fotojournalistikk dreier seg ikke om absolutt sannhet, fotojournalistikk er alltid mer eller mindre subjektiv. Jeg vil tro Torbjørn Kjosvold selv var sterkt berørt av hendelsen han fotograferte – kanskje mer en andre fotojournalister uten den samme nærheten til begivenhetene. Kanskje også derfor er nettopp hans bildeserie premiert. Fotografering dreier seg om mer enn ha ha den beste plassen. Dersom fotografer som arbeider for organer som dørvokterne i PK ikke liker begynner å sende inn propaganda-bilder til Årets bilde, så blir de ikke premiert. Så stor tillit må vi ha til juryen.
Med sin inkluderende tankegang, der alle som tar et “godt” bilde bør få være med I Årets Bilde, får Løberg yrkesetikk og Vær Varsom plakaten til å fremstå som noe umoderne og proteksjonistisk. Argumentasjonsrekken til Løberg er fascinerende, ikke ulik Erasmus Montanus.
Jeg skjønner at Fredrik Naumann er sur og jeg skjønner at yrkesetikk og Vær varsom-plakaten står sterkere hos PK-medlemmer enn ikke-medlemmer. Men Årets bilde er en konkurranse om bilder, ikke dannelse. Jeg mener ikke at yrkesetikk ikke er viktig, men det er perifert å trekke det inn her. Og for å presisere ovenfor Naumann som helst vil forstå alt i værste mening: Jeg snakker om det gode bildet, ikke det “gode” bildet.
Morten Løberg
Jeg gir ingen personkarakteristikk av deg Morten, trist at du ikke kan la være å senke nivået på debatten på denne måten.
Det burde være lov å være uenig med deg uten at du kommer med utfall av denne typen over. Skuffende at du som redaktør ikke kan være litt mer saklig, men går til personlig angrep på leserne dine.
Det tror jeg litt litt uvanlig i norsk presse, for å si det mildt.
Må bare arrestere deg litt Morten Løberg. Vil bare opplyse om at PK ikke er fagforening, men en interesseorganisasjon. Man er altså ikke fagorganisert i PK, og man er ikke automatisk medlem av NJ ved å være med i PK. Man trenger heller ikke være fagorganisert i NJ eller andre fagforeninger for å være med i PK. Årets Bilde er en konkuranse for medlemmer av PK.
Takk for påpekningen.
Tittelen Årets bilde er ganske ambisiøs (hvilket er helt OK), men så lenge det er snakk om det beste bildet blant PK-medlemmene kan tittelen virke misvisende. Folk flest vil oppfatte konkurransen slik at det er årets beste pressebilde som kåres. Jeg ble selv overrasket da jeg ble klar over at du måtte være PK-medlem for å delta, og min mening er at denne begrensningen er ubegrunnet.
Avisredaksjoner mottar stadig flere bilder fra leserne. “Avisene må blant annet satse mer på mobiltelefonbilder og videoer fra lesere”, sa Espen Egil Hansen, som er redaktør for VG Nett, under en debatt om fotojournalistikkens framtid under Dok:11. Det kan godt tenkes en gang i framtida at et bilde tatt av en tilfeldig forbipasserende utpeker seg som det beste pressebildet det året.
Så lenge Årets bilde er lukket for andre enn PK-medlemmer er og blir dette en proteksjonistisk holdning uansett hvordan man snur og vender på det – og uansett om PK er en fagorganisasjon eller en interesseforening eller hva man nå vil kalle foreningen.
Jeg skjønner – og er helt enig i – at PK-medlemmene vil hegne om fotojournalistikkens faglige standard, men jeg er ikke sikker på om konkurransen Årets bilde er riktig arena. Den kampen må føres innad i redaksjonene for å få gjennomslag for kvalitet (og at god fotojournalistikk fra proffe fotografer faktisk selger aviser og magasiner).
Jeg er ikke helt sikker på hva Fredrik Naumann mener når han trekker inn yrkesetikk og pressens egen Vær varsom-plakat, men antar at han er bekymret for hvordan tilfeldige forbipasserende med et mobilkamera vil opptre på et åsted. I så fall deler jeg hans bekymring, selv om det er ikke gitt at tilfeldige fotografer vil “gå over lik” for å få bildene sine. Overtramp vil sikkert skje – og her er mitt neste poeng: Det gjør det også i pressen! Spør noen som ufrivillig har kommet i medienes søkelys og har fått huset sitt beleiret av pressefotografer (og PK-medlemmer), om hva de synes om pressefotografenes yrkesetikk. Spør kjendiser som har blitt snikfotografert av pressefotografer om hva de synes om pressfotografenes yrkesetikk. For noen år siden holdt en overivrig fotograf fra Se og Hør på å tråkke feil og ramle ned i grava under en begravelse av en kulturpersonlighet på Vestlandet. Jeg vet ikke om han var PK-medlem, men han var pressefotograf på jobb for landets største ukeblad.
Jeg kan levende forestille meg at en ivrig mobilkamera-fotograf kan opptre upassende på f.eks. et åsted for en alvorlig trafikkulykke, men foreløpig er jeg ikke kjent med slike episoder som slår pressens egne “glansnumre”.
Jeg ser at det vil være utfordringer forbundet med å utvide Årets bilde til åpen deltagelse, men jeg synes ikke det noen dårlig idé å diskutere det.
Morten M. Løberg