De fleste kan kjenne på samleren i seg, enten det gjelder gamle kameraer eller fine penner. Kristine Wathne har tatt turen innom dem som lever hobbyen sin fullt ut.
Wathne studerer nå en bachelor i billedkunst på kunstakademiet i Trondheim, og er uteksaminert etter to år med kunstfotografi på fotofagskolen. Det å være kreativ kommer ikke alltid på bestilling, og det var i en slik periode at Kristine så behovet for å ta fatt på et større prosjekt som kunne inspirere henne.
Temaet ble samlerne. Kristine har alltid vært fasinert av subkulturer og Mania kan kanskje sees på som en videreføring av denne fasinasjonen.
– Jeg kommer selv fra en familie med mange originaler, forteller hun. – Og jeg har alltid vært en forkjemper for at samfunnet vårt skal ha rom for atypiskhet og forskjellige personligheter.
– Det første jeg merket var at selv om noe kan se kaotisk ut for en utenforstående, så har de som samler stålkontroll. Jeg kunne plukke opp en penn fra en tilfeldig skuff, som så ut som alle andre penner for meg, og fikk den beskrevet i detalj på avstand, om hvilket firma pennen kom fra, samt produksjonsår. Alle objektene har sin historie og sin plass.
– Hvordan kom du i kontakt med dem?
– Jeg tilbrakte mye tid på nettet der jeg søkte gjennom arkivene til lokalavisene. Finn.no var også en god kilde, og da jeg kom i kontakt med én samler så var sannsynligheten stor for at de kjente flere. Det var også tre av dem som hadde vært med på TV tidligere, og etter hvert som jeg snakket med flere personer forstod jeg fort hvem som ville passe bra for prosjektet.
Med sitt lille Minolta fra 1989 og en 27-millimeter dro hun på besøk til samlerene for å portrettere dem.
– Det er egentlig som å banne i kirka å fotografere en portrettserie med en vidvinkel, men mange av dem jeg fotograferte hadde veldig små rom, så det hadde vært umulig å få det til på noen annen måte.
– Følte du at det å bruke et mindre kamera ga deg lettere tilgang?
– Samlerne jeg har fotografert har ikke de samme referansene innen fotokunst som fotografer og fotointeresserte. De fleste ble overasket over det lille kameraet og forventet nok at jeg skulle komme med et stort speilrefleks med eksterne blitzer. Men jeg har vært overasket over at jeg har møtt så mye velvilje hos dem jeg har fotografert. Noen har vært mer sjenerte og vanskeligere å ta bilder av, men de fleste har vært super-entusiastiske og poserte velvillig. Et eksempel er Arve som samler på stramme jeans. Han er fan av en fotosjanger som heter wetlookphotos, der man poserer med tettsittende våte klær, enten i dusjen eller på stranden. Det gjorde at det var naturlig for oss å jobbe ut i fra den estetikken i forbindelse med hans bilder.
Arbeidet med maniaserien startet i juni 2015, og ble ferdigstillt i juni 2016.Hun har fremdeles kontakt med flere av dem hun har fotografert og de forteller henne gjerne om nyvinninger i samlingene deres. Totalt fotograferte Kristine 13 samlere, men hun inkluderte kun syv i en fotobok hvor hver enkelt samler er presentert med sin historie og fascinasjon.
