Tom Sandberg gikk bort 5. februar i år men var selv med og utviklet denne utstillingen helt frem til det siste. Det endelige utvalget inkluderer motiver som har vært gjennomgående i hele hans kunstnerskap.
Tom Sandberg regnes som en en av Norges mest sentrale kunstnere, og han gjorde seg også gjeldende internasjonalt med utstillingen P.S.1. i Museum of Modern Art (MoMA), New York i april 2007. Utstillingen omfatter hans mest kjente motiver sammen med bilder som sjelden eller aldri har vært vist, og viser i alt 16 fotografier fra perioden 1987 frem til 2014.
Tom Sandberg har tatt enestående portretter av kunstnerkolleger, blant annet i forbindelse med samarbeidet med forlaget Oktober. Han fotograferte flere betydelige norske forfattere, deriblant Dag Solstad, som har skrevet denne teksten til utstillingen:
Jeg har ofte blitt fotografert av Tom Sandberg. Jeg tror han har tatt portrettfoto til nesten hver ny bok jeg har skrevet de siste femten årene. Den første gangen tror jeg at det var meg som ytret ønske om det, til forlaget, siden har det blitt en kjær vane. Og med sine faste regler. Men som objekt vet man aldri hva man gir seg ut på. Man stiller opp til avtalt tid, som regel er det i Tom Sandbergs rekkehus på Ekely, eller ved en mur, eller annen kulisse, i nærheten av der jeg bor på Skillebekk, og som Tom har funnet fram til på forhånd, og sjekket lysforholdene til. Hvis det er på Ekely går vi etter en stund ut i hagen. Det er alltid høst (det heter jo bokhøsten), jeg er i ført en frakk, og blir beordret til å stå slik og slik og der og der. Så knipser han. Noen ganger kan det ta timevis, da blir jeg flyttet rundt i hagen på Ekely i det uendelige på stadig nye steder i den bratte hagen der, eller vandre rundt i nedlagte parker og bakgårder på Skillebekk. Men like ofte, ja oftere, har det hendt at han nøyer seg med ett knips. Etter å ha stilt meg opp, litt spørrende for seg selv, så knipser han én gang. Så er han ferdig. – Ja, det var det, sier han. – Er du ferdig alt? spør jeg. Eller: Er du sikker på at du ikke trenger ett til? For alle tilfellers skyld? – Nei, det holder.
Og det holdt. Og slik sammenlikner jeg denne utstillingen her med det å bli fotografert av Tom Sandberg. En rekke snapshots fra forskjellige perioder i hans kunstnerskap. Å se og deretter med ett knipse. Ett knips, mange knips, til han blir fornøyd. Til det som han så har blitt slik det skal bli sett. Det handler om blikket. Foreviget.
Man ser det er slik han har arbeidet hele tida. Fra de merkelige gatebildene med ensomme figurer i lys og skygge langt tilbake i tid, til dagens mystiske blikk på tingene. Fint å se de bildene han har blitt berømt for, og som i årevis, hver for seg, har oppslukt ham fullstendig, som portrettene, skyformasjon-bildene, og flykroppene, i en annen sammenheng. I godt selskap hadde jeg nær sagt, altså sammen med seg selv, innenfor den samme setting. Da ser man at det er tre ting som preger alle de fotografier Tom Sandberg slipper fra seg. Stofflighet. Mystikk. Selvfølgelighet. Samt den enorme gleden ved å oppdage. F.eks. en flekk på muren. Som danner et mønster. Som vi kan lete opp, og grunne på. I forundringens ettertenksomme lys. Lenge.
Dag Solstad, januar 2014
Utstillingen åpner 28.02 og henger frem til 29.03.
