Fotografi tok en prat med kurator Rune Eraker og fotografene Espen Rasmussen og Linda Bournane Engelberth om andre runde av The European Photo Exhibition Award. Utstillingen vises nå på Nobels Fredssenter.
The European Photo Exhibition Award er en sammenslutning startet av fire europeiske stiftelser. Målet er å skape et forum hvor man dyrker frem fotografer og prosjekter med et europeisk fokus. Fire kuratorer velger ut og følger tolv fotografer frem til en ferdig utstilling som vises i Norge, Italia, Frankrike og Tyskland.
Kurator for utstillingen er fotograf Rune Eraker. Han inngår i kuratorteamet som er valgt av stiftelsene, og som følger de tolv utvalgte fotografene gjennom utarbeidelsen av de ulike fotoseriene og under felles workshops fram til ferdigstilling:
– Målet med prosjektet er å løfte frem talentfulle, europeiske fotografer og gi dem en plattform hvor de kan utvikle seg og eksponere sine arbeider for et større publikum. For mange dokumentarfotografer kan det være vanskelig å finne egnede visningssteder, og vi ønsker å bidra til å synliggjøre gode prosjekter og fotografer.
– Prosessen fra utvelgelse til utstilling er ikke lang og det er mye som skal gjøres på et halvår. Hvordan jobber dere underveis?
– Først plukker de fire kuratorene ut fem kandidater hver. Vi møttes så for å sile disse ned til tolv, som så jobber parallelt over en periode på seks måneder. Underveis møtes alle ved et par anledninger for veiledning og samtaler med de andre fotografene.
– Hvor stor grad av styring la kuratorene for prosjektet?
– Temaet The New Social er veldig vidt, og fotografene står fritt til å velge tema og uttrykk, men underveis har vi måttet korrigere noen av prosjektene. Både for at de skulle passe inn i helheten og for at det skulle være mulig å ferdigstille prosjektet innen den tiden vi har til rådighet. Utstillingsdatoene er jo spikret, så det er ikke et alternativ å utsette leveringen. Det er 12 fotografer og 200 bilder i utstillingen, så det er litt som må holdes styr på.
– Hva er forskjellen på dette prosjektet og NJP (Norwegian Journal of Photography) som du også er involvert i?
– EPEA er, i motsetning til NJP, internasjonalt og har også større takhøyde i forhold til uttrykk. NJP støtter i større grad de rene fotodokumentarprosjektene. Jeg var spent på de norske fotografenes nivå i forhold til sine europeiske kollegaer og jeg synes de har levert svært gode prosjekter.
Linda Bournane Engelberth er en av to norske bidragsytere. Hun viser et prosjekt om unge mennesker i Latvia og deres utfordringer i etterdønningene av finanskrisen.
– Når vi møttes for første gang i regi av EPEA luftet vi ideer og diskuterte litt frem og tilbake. Jeg hadde lyst til å gjøre noe på finanskrisen, men ønsket samtidig å jobbe et sted vi ikke visste så mye om fra før. Til sammen var jeg i Latvia tre ganger for å gjøre dette prosjektet, forteller Engelberth.
– Fikk du veiledning underveis?
– Før den siste turen møttes vi alle i Italia, og det var en interessant øvelse. De fleste fotografene var stort sett halvferdige, og mange lurte nok litt på om vi kom i mål. Der fikk vi kritikk og veiledning på våre respektive prosjekter, men det ble også mange interessante diskusjoner, særlig i forhold til blandingen av dokumentarfotografi og konseptuell fotografi.
– Hvordan var det å jobbe med så mange forskjellige fotografer fra så mange land? Var det stort spenn i oppfattelsen av hvordan et godt bilde skulle være?
– Det var en del diskusjoner rundt dette, men det var ikke problematisk, kun berikende. Det var et privilegium å jobbe med så mange dyktige fotografer. Mangfoldet har vært berikende og jeg synes det var spennende med de ulike innfallsvinklene som var representert.
– Hadde dere noen formening om hvordan helheten ville bli?
–Sist vi møttes forsto vi ikke nødvendigvis hverandres prosjekter fullt ut, så vi hadde liten følelse for helheten underveis. Men jeg er veldig fornøyd med hvordan det har blitt og kuratorene har gjort en veldig god jobb.
Også den norske fotografen Espen Rasmussen er med på utstillingen. Som Linda jobber han med egne prosjekter ved siden av pressefotografiet. Rasmussen har valg et nært tema, bydeorginalene her hjemme i Norge:
– Til vanlig jobber jeg mest med konflikter og humanitære situasjoner, så dette prosjektet var litt nytt for meg. Selve ideen hadde jeg liggende fra før jeg ble med i EPEA, så når jeg fikk temaet The New Social så jeg på det som en fin mulighet til å realisere prosjektet.
– Hva er tankene dine bak serien?
– For meg er disse gutta et bilde på hvordan samfunnet forandrer seg. Når jeg vokste opp var det såkalte bygdeorginaler over alt, men de er i ferd med å forsvinne. Nå blir du veid og målt fra barneskole-alder og de som ikke passer inn blir medisinert eller luket ut. Samfunnet blir stadig likere og plassen til de som tenker anderledes blir mindre.
– Her er det også en parallell til den prosessen Europa er inne i…
– Samtidig som Europa samles og slik sett blir likere er det også en ny tid etter finanskrisen. Mange faller frivillig eller ufrivillig utenfor og tvinges til å leve mer som disse gutta her. Man må leve enklere og ta tak i det grunnleggende i livet, avslutter Rasmussen.
Initiativtakerne til prosjektet er de fire store europeiske stiftelsene Fritt Ord (Norge), Körber-Stiftung (Tyskland), the Fondation Calouste Gulbenkian (Portugal) og Fondazione Banca del Monte di Lucca (Italia), som sammen har opprettet European Photo Exhibition Award (epea).
Utstillingen åpner i dag klokken 17.00 og står til 21. April før den reiser videre til Italia, Frankrike og Tyskand.
