Ønsker du å utdanne deg som fotograf? Knut Førsund har snakket med Jan Aspen, fotograf og leder for Opplæringskontoret for fotostudier, om hvordan du kan gå i fotograflære og til sluitt ta svennebrev som fotograf.
Interessen for fotografi har økt kraftig etter at den digitale teknologien for alvor gjorde sitt inntog. I takt med dette har også flere aktører kastet seg på banen og tilbyr utdanning. Mange ønsker å leve av å fotografere, mens andre vil bruke utdanningen på andre måter. Midt opp i dette står lærlingene. Studere på skole eller være lærling..?
I denne anledning har Knut Førsund intervjuet Jan H. Aspen, fotograf og leder for Opplæringskontoret for fotostudier.
– Først og fremst, hva er dette opplæringskontoret?
– OFS er et medlemskontor hvor ca 25 fagfotografer innen reklame og portrett har organisert seg i et medlemssammenslutning med det formål å skape gode opplæringsplasser for ungdom som ønsker en faglig utdanning mot fotografyrket. Slike opplæringskontorer er etablert for de fleste håndverksfag og vårt kontor (OFS) ble etablert i 1999. Sterk nedgang i lærlingplasser var en medvirkende årsak til at dette kontoret ble etablert. Siden 1999 har ca 50 lærlinger bestått svenneprøven gjennom vårt system. OFS er per d.d. godkjent i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Hedmark og Oppland.
– Så kontoret og oppgavene betales i sin helhet av det offentlige?
– Kontoret drives i sin helhet av lærlingtilskuddet fra det offentlige og med midler fra fond og stipendiater.
– Hva skiller lærlingutdanningen fra det å gå på kurs på en skole?
– Lærlingutdanningen vil være en mer realistisk tilnærming til faget i forhold til mye av de tilbud som privatskoler kan tilby. Lærlinger vil til enhver tid være en del av bransjen. Dette medfører muligheter for nettverksbygging som det private markedet ikke kan tilby. I tillegg vil arbeidsoppgaver og kursvirksomhet rettes direkte mot det markedet som seriøse fagfotografer ønsker å betjene. En fagutdanning i vårt system gir kompetanse til å utføre oppdragsfotografering i de forskjellige markeder. Viktigheten av å ha en denne type utdanning er at den kvalitetssikres gjennom det offentlige og finansiert av det offentlige. Privatskolene drives på et kommersielt fundament som står og faller på økonomi.
– Kan det være en ide å gjøre begge deler – først kurs og så gå som lærling?
– Kursvirksomhet er bare av det gode. Mange lærlinger har gått kurser eller gått på folkehøyskoler med foto som fordypningsfag. Dette ser vi bar på som positivt og gir et bredere perspektiv på faget.
Men, det er viktig å merke seg at det bare er den offentlige veien til svennebrevet som blir godkjent som læretid. Privatskoler gir ingen offisiell kompetanse men kanskje et kursbevis eller lignende. Mange er de som tror/trodde at privatskolene gir en fagutdanning innenfor fotografi.
– Hvor mange fotolærlinger er det rundt omkring i Norge nå, og hvor mange har totalt vært fotolærlinger, la oss si de ti siste årene?
– Har ikke nøyaktig oversikt over hvor mange lærlinger som p.d.d. er under kontrakt i fotograffaget, men i 2008 ble det formidlet 21 lærekontrakter, i 2009 var det 16 og i 2010 var det 15 stk som fikk kontrakt. På bakgrunn av dette tror jeg det kan være ca. 35-45 lærlinger i faget per i dag. Av disse har vi nå 13 kontrakter. Vårt ønske er at vi etter hvert kan bli landsdekkende og at alle kontrakter formidles gjennom oss slik at vi kan kvalitetssikre fagopplæringen.
– Å være lærling betyr jo at du er nokså prisgitt fotografens evner både som fotograf og til det å lære bort. Hvilken erfaring har dere her og hvordan sikrer dere at lærlingene får kvalitet?
– OFS sitter med en faglig og en pedagogisk utdannelse. Mange dyktige fotografer kan ha problemer med det pedagogiske, men vi har en sterk oppfølging som bidrar til å ivareta lærlingenes opplæring på en god og faglig og pedagogisk måte. Vi holder kursvirksomhet for lærlinger og instruktører i bedriftene. 8 kurs årlig vil ivareta det fagspesifikke kunnskaper som den videregående skolen ikke evner å gi elevene i dag.
– Å gå på kurs koster jo noen titusen pr semester – hva koster det å være lærling?
– Det å være lærling koster ingen ting og all kursvirksomhet er uten kostnad for lærlingene. Dette er en del av den offentlige ”fagutdanningen” og skal derfor ikke koste noe. Men, mens mange håndverksfag har en ”rimelig god lønn” i læretiden (snekker, elektriker, rørlegger o.s.v), vil det å være lærling i fotograffaget ikke være særlig økonomisk lønnsomt. Dette har å gjøre med at lærlingarbeide ofte faktureres fra snekker-, rørlegger- og elektrikerbedrifter, noe fotografer normalt ikke kan gjøre. Lærlinger kan imidlertid søke lån og stipend gjennom lånekassen når det foreligger en lærlingkontrakt godkjent av det offentlige.
– Har du noen oversikt over hvor mange av lærlingene som er/blir i faget etter læretiden?
– Noen nøyaktig oversikt over hvor mange lærlinger som blir i faget har jeg ikke, men i forhold til de 50 som har bestått svenneprøven gjennom vårt system er ca 20 stk i dag aktive fotografer. Men dette kan sikkert variere. Det er jo sjelden fotografer blir ansatt i firmaer. De fleste ender opp med å skape sin egen bedrift. Dette er jo også noe vi har fokus på i fagopplæringen.
– Gjennom mange år har det vært snakk om en høyskole for fotografi i Norge, men foreløpig er det ikke blitt noe av. Er det behov for det og har du noen andre tanker omkring en slik skole?
– Det er mange som ønsker med en høyskole for fotografi, men dette er ikke et område jeg personlig har engasjert meg så mye i. Det viktigste for OFS er at den grunnleggende opplæringen kommer på plass med systemer som ivaretar en god opplæring og som faglig og økonomisk støttes av det offentlige. Jeg er vel av den oppfatning at, før et høyskoletilbud skal på plass, bør kanskje den grunnleggende fagopplæringen fungere godt.
Jeg er også medlem av utdanningskomiteen i NFF og vi diskuterer stadig et høyskoletilbud. Magnar Fjørtoft (formann i Utdanningskomiteen) brenner for et slikt tilbud og er i gang med å utrede dette.
Det har jo fra tid til annen dukket opp muligheter for å etablere et slikt tilbud men det ser ikke ut til at markedskreftene i vår bransje er sterke nok til å gjennomføre det. Det ender ofte opp som et solo løp fra enkeltpersoner og med økonomisk havari.
– Hvilke råd har du til folk som har lyst til å bli fotograf?
– Sette seg godt inn i bransjens særegenheter, skaffe seg et nettverk, delta aktivt i de fora som er knyttet opp mot fotograffaget, tilegne seg en breddekunnskap som innbefatter stillbilde, video, grafisk design, trykkprosesser og andre ting relatert opp mot vårt fag. Jo flere ting du behersker jo lettere vil du komme inn i markedet. Grensene mellom de forskjellige fagområdene er i ferd med å hviskes ut og dette må vi som fotografer dra nytte av.
– Hvilke fallgruver ser du framover?
– I forhold til vår eksistens som opplæringskontor for fotostudier er det viktig at det offentlige ser at vi (bransjen) ønsker å drive med fagopplæring innenfor de rammer som er gitt oss. Klaging og syting på ting som kunne vært bedre tilrettelagt av det offentlige, bør endres den demokratiske vei.
Riset bak speilet kan være at de ikke ser behovet for en offentlig utdannelse i et fag som ikke tar inn lærlinger.
I denne forbindelse er OFS er et tiltak som viser at vi ønsker dette opplæringstilbudet.
Comments are closed.