Problemet er velkjent: Fotografen blir ikke navngitt når bilder publiseres enda loven er klar på at kreditering skal skje. Så da skulle vi kanskje tro at fotonettstedene var nøye på dette? Her er hva vi fant.
Foranledningen for denne artikkelen er ganske prosaisk: Fotojournalisten.no publiserte i vinter et bilde av juryen i konkurransen Årets bilde. Siden vi selv ikke hadde noe relevant bilde av juryen, spurte vi Fotojournalisten.no om vi kunne få bruke bildet – i den tro at Pressefotografenes klubb så seg tjent med omtale av konkurransen. Da vi fikk nei, ville vi kontakte fotografen direkte i stedet. Problemet var bare at Fotojournalisten.no ikke hadde oppgitt hvem som hadde tatt bildet. Dermed var vi avskåret fra å henvende oss til den som faktisk sitter med rettighetene til bildet.
Da Norges fotografforbund kåret sin Årets fotograf på landsmøtet i mars fikk vi tilsendt resultatlista og et bilde av den glade vinneren fra fotografforbundets innleide pressebyrå – uten et ord om hvem som hadde tatt bildet. At selveste Norges fotografforbund ikke har bedre orden på dette var så overraskende at vi bestemte oss for å gå fotonettstedene nærmere etter i sømmene. For hva hjelper det med festtaler om fotografenes rettigheter hvis ingen tar disse rettighetene på alvor?
Lett å finne eksempler på manglende kreditering
Det tok ikke lang tid å finne eksempler på publisering av bilder uten kreditering. Vi bestemte oss for ikke å telle rene produktbilder som åpenbart kommer fra produsenten. Ei heller telte vi “byline-bilder”, altså disse små portrettbildene som ofte brukes sammen med journalistens navn. Vi valgte videre også å være “snille” i tilfeller der fotografens navn framgikk av sammenhengen (f.eks. der et bilde uten kreditering åpenbart er tatt av en fotograf eller utstiller som omtales i teksten).
Har bildet “verkshøyde”?
Strengt tatt kunne vi telt alt. Loven skiller nemlig bare mellom to typer fotografi hva angår fotografens ideelle rettigheter: Den ene gruppen er bilder “med verkshøyde”. De omfatter bilder hvor fotografens faglige dyktighet og vurdering påvirker resultatet, det vil i praksis si mellom 95 og 100 prosent av alle bilder. Gruppen “uten verkshøyde” har ikke noe ideelt vern. Et passbilde er et eksempel på dette. Passbildet skal oppfylle helt bestemte bildemessige og formatmessige kriterier hvor ingen ting overlates til fotografens “kunstneriske nerve”.
“Byline-bilder” – altså portrettbilder som lages over samme mal og i samme stil – kan tenkes å falle inn under gruppen bilder “uten verkshøyde” og dermed uten ideelt vern. Da har heller ikke fotografen krav på å bli navngitt. Oss bekjent har det aldri blitt trukket noen juridisk grensoppgang mellom hva som har verkshøyde og hva som ikke har det, så her foreligger det ingen rettsavgjørelser å støtte seg på.
La oss ta det hyggelige først! Det er tre fotonettsteder som utmerker seg ved å være veldig flinke til å kreditere fotograf: Det er Foto.no, Bilder Nordic School of Photography og Nordic Light. Her fant vi ingen eller kun enkeltstående tilfeller etter ganske nitidig leting. I ett tilfelle framkom fotografens navn av teksten, i et annet tilfelle (Foto.no) var det en bruker som hadde lagt inn en pressemelding med bilde uten å oppgi seg selv som fotograf. Det er lett å forstå at slikt kan slippe gjennom og lite å klandre redaksjonen for. Og hvis fotografen ikke selv oppgir navnet sitt så kan han jo ha det så godt!
Rettighet eller plikt?
Eller kan han det? På Fotopia.no finner vi mange bilder uten at fotograf er kreditert. Knut Robertsen i Fotopia.no sier i en kommentar til våre funn at de i noen tilfeller bruker frilansere som ikke ønsker kreditering. Men en ideell rett er vel ikke noe du bare kan fraskrive deg? I så fall vil jeg bare krediteres for de gode bildene jeg tar, ikke de dårlige som kan være dårlig reklame for meg.
Advokat August Ringvold i Norsk journalistlag ser ikke noe i veien for at fotografen kan be om at navnet ikke oppgis. Det er snakk om en rettighet fotografen har og den som publiserer er forpliktet til å kreditere fotograf “i samsvar med god skikk”. Dersom fotografen synes det er greit ikke å bli navngitt er det vanskelig å tolke loven dithen at det foreligger en absolutt plikt til å navngi fotografen.
Knut Robertsen i Fotopia.no sier videre til våre funn at Fotopia.no har en helt klar linje på at korrekte krediteringer skal følge alle bilder de bruker. – Vi tilstreber også å ha med “vanskelige” amerikanske bildetekster/krediteringer når disse foreligger. Likevel kan det være unntak hos oss ved bruk av royalty-frie illustrasjonsbilder og bilder fra utstyrsprodusenter, sier han.
Viktig tema
Terje Bringedal sier på vegne av Fotojournalisten.no: – Viktig tema du tar opp med manglende kreditering og jeg synes du også skal se nærmere på de store nettstedene som synder veldig. Når det gjelder de to eksempler du henviser til på Fotojournalisten.no er det rett og slett for dårlig at vi ikke klarer å holde kontroll selv. Det er mitt ansvar å se etter dette.
Også redaktør Frank Hesjedal i Foto.no er klar i sitt syn på bildekreditering. Til tross for at vi fant bare bagatellmessige avvik på Foto.no, sier han: – Kreditering av fotografer er viktig og noe fotografer har krav på ifølge åndsverkloven. Nettsteder for fotografi bør absolutt ikke være de som slurver på denne biten. I alle redaksjonelle saker på Foto.no krediterer vi fotograf. En gang i blant skjer det glipper som ikke skal skje. Derfor kan også vi bli enda bedre på dette.
Også Foto.no får inn ganske mange pressemeldinger og pressebilder til nettstedet. – Dessverre opplever vi alt for ofte at aktører innen norsk fotografi, store og små, sender oss pressebilder uten å oppgi detaljer som hvem som skal krediteres, sier Hesjedal.
Noe som bringer oss tilbake til Norges fotografforbund. Siden heller ikke vi legger ut bilder uten å oppgi fotograf fikk vi et dilemma da vi mottok et pressebilde fra Norges fotografforbunds pressekontakt Involve!PR. Dersom vi la ut bildet uten kreditering ville vi bryte åndsverksloven. Dersom vi ventet til vi hadde brakt fotografens navn på det rene ville vi vært for sent ute med nyheten. Så vi la ut bildet, med en syrlig bildetekst, samtidig som vi sendte en mail og spurte om navnet. Kontakten hos Involve!PR beklaget og oppga tidspress som årsak.
Vi stilte følgende spørsmål til Norges fotografforbunds nyvalgte leder Truls J. Løtvedt: “Hva er din kommentar til spørsmålet som stilles i bildeteksten: Hvordan i all verden kan vi vente at andre skal respektere opphavsrettsloven og oppgi fotograf når ikke en gang NFF gjør det?”
Løtvedt svarer: “Dette er min kommentar, som ikke tillates redigert: Som du meget vel vet, Morten Løberg, var dette en enkeltstående glipp fra vår innleide pressekontakt, og ikke representativt for verken NFF sin praksis eller holdning til denne problemstillingen. Du har mottatt både en forklaring og en unnskyldning fra vedkommende, og en videre terping på akkurat denne saken blir litt som å koke suppe på en spiker. Men temaet er både viktig og interessant, og vi må alle anstrenge oss for at fotografenes rettigheter blir ivaretatt.”
Vi la deretter fram fem eksempler på manglende kreditering av fotograf på Norges fotografforbunds egne nettsider og stilte Løtvedt følgende oppfølgingsspørsmål: “Hva er din kommentar til at Fotografiens-hus.no (webside for Norges fotografforbund) publiserer bilder uten å angi fotograf?”.
Løtvedt svarer: “Manglende kreditering er en problemstilling som engasjerer og skal engasjere, det er beklagelig hvis vi har glippet, men jeg gjentar igjen – dette er ikke representativt for verken NFF sin praksis eller holdning til denne problemstillingen. Vi kan antagelig bare bli flinkere.
