Aldri før har et kompaktkamera kombinert så små mål med både søker, RAW-mulighet og optikk med god lysstyrke. Vi har testet Panasonics nye lommekamera Lumix LF1.
Panasonic Lumix DMC-LF1 er en virkelig nyhet. Den er ny på den måten at den ikke følger tidligere kameramodeller fra Panasonic, men markerer (muligens) det første i en ny serie. Enkelt sagt er det en LX7 med søker, pakket inn i et bittelite lommekamera.
Størrelsen er som en liten mobiltelefon, bare litt tykkere, og zoomobjektivet stikker bare noen millimeter ut fra den slanke kroppen når kameraet er slått av. Objektivet er ikke det samme som i LX7, det er en 7,1x Leica-merket zoom med bildevinkler tilsvarende 28-200 mm f/2.0–5.9. Altså bra lyssterk vidvinkel, men som teleobjektiv har det de små kompaktkameraenes ulempe, med meget svak lysstyrke. Objektivet har innebygd optisk bildestabilisator. Rundt objektivet sitter en ring som kan programmeres til ulike funksjoner, som stegvis zoom, eksponeringskompensasjon eller ISO.
Bildebrikken er en 1/1,7” CMOS på 12 megapiksler, og skal i prinsippet være den samme som sitter i LX7. Det er en ganske stor bildebrikke for et kompaktkamera, og den er lysfølsom godt over snittet. Kameraet kan brukes inntil ISO 6400, eller overstyres til ISO 12800. Lukkertider kan stilles inn fra 60 sekunder til 1/4000 sekund. Kameraet lagrer bilder i RAW, JPEG eller begge deler, foruten stereovisjonsformatet MPO (også kalt 3D).
Kameraet er solid bygget i metall og hard plast, men det mangler totalt et grep, bortsett fra et lite, gummiert område til tommelen på baksiden. Det kommer fornuftig nok med en håndstropp, og er virkelig et kamera du kan ta med overalt. Det går lett ned i en jakkelomme eller brystlomme, og tar så liten plass i en veske eller sekk at du bør huske hvor du la det.
I dette kameraet har Panasonic altså klemt inn en elektronisk søker. Søkeren er ikke stor, og med sin 202.000 piksler slett ikke i samme kvalitet som de seneste kvalitetssøkerne på flere megapiksler, men den har dioptrijustering og full informasjon – du ser det samme som på skjermbildet.
Søkeren aktiveres med en knapp til høyre for okularet, det er ingen øyesensor her. Vi fant det faktisk fornuftig, for dette er et kamera der skjermen er viktigst, og søkeren mest er et hjelpemiddel der skjermen blir for vanskelig å bruke – som i kraftig sollys. Den er relativt grovkornet, men vi må se på hva vi får: i denne klassen er søkere hittil ukjent – produsentene har ikke hatt en løsning for de situasjonene der skjermen ikke strekker til. Skjermen er for øvrig en utmerket 3” LCD med ca. 900.000 piksler, men ikke en pekeskjerm.
Antar vi at Lumix LF1 er et kamera som entusiaster og dedikerte fotografer har med seg over alt – og det tror vi er sannsynlig – så vil søkeren gjøre en vesentlig forskjell for mange. At det er en søker med full informasjon, og ikke bare et kikkehull, betyr også noe for dem som bruker kameraets mange manuelle og automatiske muligheter. For her har du alle de innstillinsgmulighetene du venter fra et moderne kamera – det minner nesten om et Lumix G systemkamera som er krympet og har fått på et fast objektiv. Lumix LF1 har Panasonics velfungerende ”intelligente Auto” (iA)-funksjon, PSAM-modus, en kreativ modus med 15 ulike effekter, en serie på 16 motivprogrammer, panoramamodus og to brukerdefinerte innstilingssett.
Her er også direkte filmopptak, opptil Full HD 1920×1080 pkt med 50i eller 25p – det siste i det anvendelige MPEG4-format. Her er innebygget stereo-mikrofon, men ikke inngang for ekstern mikrofon. Og i tråd med den superkompakte ideen er det en minimalistisk ekstern USB-lader som lader batteriet i kameraet. Lumix LF1 har også WiFi, og Panasonics smarte NFC-mulighet (Near Field Communication) somgir svært enkel oppkobling mot en NFC-kompatibel smartmobil bare ved å holde kameraet nær mobilen.
Bildekvaliteten
JPEG-filene er gode til et kompaktkamera å være, de er gjennomgående bra eksponert og med gode farger. Den automatiske hvitbalansen er utmerket, og overraskende nøytral i lampelys, men som vanlig blir dagslysbilder under lettskyet himmel blåaktige. Objektivets lysstyrke gjør blitzen brukbar på korte avstander og som opplettingsblitz, men først og fremst med vidvinkel. Nærgrensen er utmerket, og med de mulighetene kameraet ellers har, som fjernstyring fra mobil, god automatikk og bildestabilisator, absolutt en kandidat til kreative nærbilder. Skarpheten er god, men ikke aggressiv, så bildene tåler etterbehandling. RAW-filene er som ventet et godt grunnlag for bearbeiding, men gir ikke så mye mer enn JPEG-bilder tatt med HDR-motivprogram selv når kontrasten er høy. Selv om kameraet har RAW-mulighet, ville vi ikke nøle med å bruke kun JPEG i de fleste situasjoner, og ta flittig i bruk motivprogrammene. Videofilming er et hyggelig supplement, men forvent ikke underverker, spesielt ikke fra lyden.
Vår vurdering
Panasonic Lumix LF1 er ikke noe fullgodt alternativ til et systemkamera, men det har en så klar størrelsesfordel at mange vil vurdere det som et alternativ til et kompakt systemkamera, og som etkompaktkamera til alltid å ha med. Som sådan er det et utmerket valg, kanskje blant klassens beste. Betjeningen er OK til denne størrelsen, men et godt grep rundt håndstroppen kan ikke erstatte et virkelig godt fingergrep. Mange innstillinger skjer indirekte, og skjermen er ingen pekeskjerm. den smarte kontrollringen rundt objektivet gjør likevel kameraet funksjonelt for den bevisste brukeren.
Er du ute etter et hendig lommekamera med god automatikk og fulle manuelle muligheter, er Lumix LF1 et kamera du bør se nærmere på. Det er på høyde med Lumix LX7 eller vel så det bildemessig, selv om LX7 har et helt blendertrinn bedre lysstyrke. Her er en anvendelig zoom med god televirkning, og utmerkede kommunikasjonsmuligheter. Men aller best: du kan nå få søker også i denne klassen. Der har Lumix LF1 ikke sin like.
Prisen er rundt 3500 kroner, men se etter gode tilbud.
