Bård Løken har fotografert til boken Norske omveier. For selv om slike veier ikke står på kartet, finnes de der om du har tid og tålmodighet nok. Bård Løken har reist på slike veier i to år og tatt bilder av sine opplevelser.
«Norske omveier – i blues og bilder» er en bok om Norge av Lars Saabye Christensen og Bård Løken. Kombinasjonen tekst og bilder er et vanskelig utgangspunkt, fordi to ulike medier sjelden lar seg forene i en spennende kombinasjon. I verste fall står de og skriker hver for seg. Mange dyktige forfattere og fotografer har ikke lykkes i et slikt ekteskap. Men Saabye Christensen og Løken har erfaring, boken «Oslomarka» ble et vellykket samarbeidsprosjekt. Og det ga mersmak. Men det skulle gå 11 år før de prøvde seg på nytt. Opprinnelig var det Saabye Christensen som hadde ideen til en bok om landeveien i blues og bilder, og da var det naturlig å spørre Bård Løken. Men det ble som nevnt ikke noe av med en gang. Ideen ble tatt opp fra tid til annen, og etterhvert modnet den til noe mer konkret.
– Boken skal gi følelsen av å være på en omvei, sierLøken. – I vår tid går alt så fort, og vi velger som regel de raskeste og travleste veiene og gatene der opplevelsene går oss hus forbi. I boken guider vi leseren til omveien.
– Da vi jobbet med boken snakket vi mye sammen. Jeg tok bilder, men var I utgangspunktet litt småengstelig med hensyn til type bilder, sier Løken videre. – I landskapsfotografiet, som jo har vært mitt arbeidsområde, må vi for enhver pris få landskapet til å slå og imponere. Det gjelder å fange det beste lyset og de sterkeste fargene. Men i bildene til denne boken har jeg brukt andre virkemidler. Her finnes ikke mye solskinn og slående natur, men derimot mye gråvær, og motiver hentet litt fra baksiden av det øyet vanligvis ser på. Bilder som bidro til den historien vi ønsket å fortelle. Men jeg har ikke forlatt landskapsstilen min, jeg komponerer bildene mine mye på samme måte.
Og bildene er blitt små klipp inn det hverdagslig typiske, det på mange måter karakteristisk norske i all sin bekjedenhet, avkledd bunad og høystemthet. Bildene ligger i reportasjefotografiets tradisjon, og det forbauserb ikke når Løken nevner at William Eggleston og delvis også Robert Frank er blant inspirasjonskildene. Men også finsk samtidsfotografi, som Løken fremhever har en måte å se verden på som han liker.
Løken reiste Norge rundt i 2 år for å ta bilder til denne boken.
– Du reiser og du ser, og i de aller fleste tilfeller er bildene et resultat av spontane møter med motivene, sier Løken. – Jeg søker opplevelser når jeg fotograferer, og jeg visste på mange måter hva slags opplevelser jeg ønsket. Noen motiver hadde jeg jo i bakhodet på forhånd, men de aller fleste er kommet med øyeblikket.
Det er vanskelig med bøker der bilder og tekst skal jobbe sammen. Der bildene står på en side og teksten på den neste. Du ser på det ene og så på det andre, og finner at kombinasjonen spriker. Det blir hverken sammenheng eller symbiose. Og der bilde og tekst sier akkurat det samme forsvinner jo hele poenget.
Det er ikke tilfellet i denne boken. Vi har fremhevet Løkens bilder, men Saabye Christensen gjør det mesterstykke å utvide bildets opplevelsesfelt med sine tekster, samtidig som de lever sitt eget liv. Et annet sympatisk trekk ved boken er at den ikke er pretensiøs i den forstand at den på død og liv må imponere. Undertonen er lett og humoristisk, samtidig som den evner å fortelle oss endel sannheter. Boken pløyer utvilsomt ny mark, og den er i våre øyne kanskje det beste eksempelet vi har sett her til lands på at bilder og tekst lar seg forene til en høyere enhet.
(Fra Omveiens hemmeligheter, Fotografi nr. 8/2005.)
