For Saga Sig startet reisen fra Islands isolerte natur til den internasjonale motescenen med en blogg.
Saga Sig vokste opp i en av Islands flotteste nasjonalparker, þingvellir, hvor moren hennes jobbet som parkansvarlig. Da hun var 8 år fikk hun sitt første kamera, og siden har hun blitt sponset av Leica og fotografert for blader som Dazed and Confused, Vogue Japan og Vice. Da vi snakket med Saga hadde hun akkurat vært på reise i Kenya og Etiopia i en måned. Hennes grandtante hadde testamentert bort pengene sine til en veldedig- hetsorganisasjon for kvinner i Afrika.
– Grandtanten min var opptatt av å kunne gi noe tilbake til samfunnet og kvinnekamp har alltid vært en viktig sak for henne. Vi har derfor vært og sett på flere skoler for å velge et prosjekt vi kan støtte. Det var en utrolig opplevelse å være der og en enorm kontrast å komme hjem. For noen få dager siden var jeg omringet av løver og gira er, mens i dag er jeg tilbake til snø, fjell og kulde her på Island.
Det som kjennetegner mange av Sagas bilder er en spontanitet og nysgjerrighet. Og temaet skifter mellom musikk, mote og kunst.
– Jeg er ikke bare interessert i mote, jeg har alltid vært interessert i å fotografere musikere, landskap og natur. Jeg kan ikke bare drive med en ting. Helt siden jeg var liten har jeg vært fascinert av skjønnhet og jeg ønsket å fange de gode øyeblikkene. Det er fremdeles drivkraften i arbeidet mitt, jeg samler på øyeblikk og da blir det naturlig en variasjon.
Saga har gått fra å være den lille jenta i nasjonalparken til å bli fotografen som jobber med artister som Bjørk. Du skulle ikke tro det når du snakker med henne, men Saga innrømmer at hun var ganske sjenert under oppveksten og at hun på den tiden brukte mer alternative metoder for å få bildene sine sett.
– Bloggen min har alltid vært en aktiv del av min karriere. Jeg var fremdeles ganske sjenert som person da jeg dro til London for å studere, og jeg var ikke den første til å dra på fester for å ska e meg et nettverk. Så jeg startet en blogg som var en stor greie på den tiden, det er det fremdeles men dette var i en peri- ode da det ikke var så mange bloggere ennå. Og tre måneder senere hadde jeg min første jobb. Stylebubble.co.uk, som er en annen stor blogger i miljøet, jobbet på det tidspunktet for Dazed and Confused, et blad jeg ønsket å få mine bilder på trykk i. Jeg tok derfor alle oppdragene jeg kunne få og Stylebubble ba meg da om å dokumentere London Fashion Week for seg. Det var den mest intense uken i mitt liv, jeg tror jeg fotograferte nærmere 20 forskjellige kolleksjoner backstage på en uke.
– Endret du din fotografiske stil for å oppnå ønsket om å bli publisert i Dazed And Confused?
– Nei, jeg mener det viktigste for fotografer i dag er å ha sin egen stil. Og hvis det er enkelte blader du liker bedre enn andre er det sikkert fordi du er tiltrukket av den estetikken til å begynne med. Jeg tok bilder på film og har aldri vært en stor photoshopper, en estetikk som på det tidspunktet var naturlig for magasinet.
Selv om bildene hennes til tider kan se ut som snapshots, er de nøye gjennomtenkt for- teller Saga.
– Bildene mine er nøye planlagt på forhånd, ikke i detalj, men historien jeg ønsker å fortelle. Jeg er opptatt av at ting skal virke ekte, og hvilke modeller jeg bruker har mye å si for det. Ofte bruker jeg venner fordi det er morsomt og er med på å skape en ekte følelse. Men på sett jobber jeg raskt og vari- erer mye for at det ikke skal bli statisk. For meg handler det ikke om å bruke flere timer på ett bilde, jeg merker fort om jeg har det ferdige bildet jeg ønsker. Men i motefotogra- fiet er samarbeidet det viktigste for meg, det å jobbe med en god stylist.
Å jobbe i et team er noe Saga gjør mye for tiden, etter som hun nå også jobber som regissør for Saga film
– Det er komisk fordi de har det samme navnet som meg, sier hun og ler.
Veien mellom foto og film er ikke lang, spe- sielt når du er vant til å jobbe i et team, men Saga er tydelig på at hun føler de to formatene er veldig forskjellige.
– Å jobbe med film var en naturlig overgang for meg. Men det er en annen måte å tenke på. Jeg synes enkelte fotografer som starter med film lager utrolig kjedelige filmer. En jente som står og svaier i en kjole blir fort kjedelig. Man må fremdeles fortelle en historie men på en annen måte enn med stillbilder.
Når Saga ikke arbeider med sine egne bilder jobber hun som lærer ved den islandske foto-skolen Ljosmyndaskolinn. Der trives hun med å utvikle fotografiet på Island og hjelpe nye aktører på banen. Saga kommer også en tur til Norge i mai hvor hun skal holde foredrag ved Nordic Light Festivalen 2016 i Kristiansund.
