Morten M. Løberg fremhevet fotograf Baard Lunde da han åpnet Fotografiets dag på Preus museum. Lunde har bidratt til rettspraksis i vern av fotografenes bilder, sa Løberg.
Frilansfotograf Baard Lunde, som hovedsaklig tar oppdrag innen mote og portrett, har i to saker og gjennom flere rettsinstanser fått helt eller delvis gjennomslag for viktige prinsipper – som for eksempel at fotografer har krav på ekstra honorar hvis bilder er blitt benyttet uten tillatelse, samt at det faktisk koster å unnlate å oppgi fotografens navn. Baksiden av medaljen er at Lunde har pådratt seg saksomkostninger som overstiger erstatningsbeløpene han har blitt tilkjent.
Løberg har tidligere hevdet at Lunde ikke har opptrått klokt nok. Motparten har opplevd ham som stridbar. På den annen side, har Løberg hevdet, Lunde ville nok ikke oppnådd noen ting hvis han ikke hadde vært stridbar. Nå slår Løberg til lyd for at fotografenes eget fond trår til og dekker Baard Lundes nettotap.
– Jeg har egentlig ikke noe med det, men jeg tillater meg allikevel ikke bare å håpe, men å oppfordre Norske fagfotografers fond til å se med velvilje på en eventuell søknad fra Lunde, sa Løberg.
Tilfeldig? Neppe
Her er Morten Løbergs åpningstale under Fotografiens dag som samlet flere tusen fotointeresserte i Horten i helgen:
«En gang på 60-tallet sto en lokal fotograf og fotograferte et hotell her i Horten. Da kom gammelordfører Johan Solli forbi, kikket interessert bort på mannen med kamera og fotostativ, hilste og spurte: «Jeg synes sannelig det ser ut til at De står her og fotograferer med et Hasselblad-kamera, herr Preus?». Og joda, det kunne herr Preus bekrefte. «Jeg har faktisk et slikt Hasselblad-kamera selv», fortalte gammelordføreren, men det hadde seg nå slik at han slett ikke brukte det lenger. Det bare lå i en skuff.
Dagen etter, da herr Preus – som vel alle har forstått var Leif Preus – kom ned i fotoforretningen lå det en pakke og ventet på ham. Det var den tidligere ordførerens gamle Hasselblad med en hyggelig hilsen om at kameraet sikkert passet bedre hos Preus Foto hvor det ville være til glede for flere.
Leif Preus plasserte kameraet på utstilling i forretningen. Gammelordføreren fikk et mer moderne Kodak Starlet kompaktkamera som takk. Den gamle Hasselbladen fikk etter hvert selskap av flere gamle kameraer – og en dag var det en samling. Preus begynte å samle på fotografier. Resten er historie. Alt fikk plass i den gamle laboratoriebygningen i Langgata, før det ble flyttet hit til Karljohansvern.
Et liv
Jeg liker å tro at livet også styres av tilfeldigheter. Hadde ikke Leif Preus stått foran et hotell i Horten og hadde ikke gammelordføreren kommet ruslende forbi – så hadde vi kanskje ikke hatt den samlingen vi har her – Norges nasjonalmuseum for fotografi.
Og når jeg dveler ved Leif Preus i dag er det også fordi hans epoke, som vi alle vet tok slutt tidligere i år, rommer en omskiftelig periode i fotografiets utvikling. Leif Preus så jo tidlig at amatørfotografiet kom til å bli stort. «Farvefilm», sa han på 1960-tallet, «farvefilm kommer til å slå an»! Han fikk kanskje mer rett enn han kunne ane. «Amatør» – altså fremkalling og kopiering av hvermansens bilder – ble stor business. Leif Preus ble også hjelpeløst vitne til at dette markedet gikk fullstendig i svart da digital fototeknikk parkerte filmbasert fotografi på sidelinjen.
Digitalt «turning point»
Digital fotografering er kanskje den største omveltningen vi har sett i fotografiets historie. Utviklingen gjorde en dreining rundt 1890 da rullefilmen var oppfunnet. Et nytt «turning point» kom da fargefilmen ble introdusert omtrent midt i forrige århundre. Men ingen ting slår overgangen til digitalt! De yngste av dagens 12 festivalutstillere vet vel knapt hva en film er. De har aldri vært i et mørkerom. Fotoalbumet deres er ikke på papir i en ringperm. Ingen samles rundt et fysisk fotoalbum lenger. Alt er på nett. Hva gjør denne nye teknologien med bildene våre – og med oss? Hvordan ser dagens fotoalbum – f.eks.på Instagram – ut?
Nesten alle fotografer jeg snakker med synes digitalt er fantastisk. For ti år siden intervjuet jeg tre fotografer i National Geographic Magazine for tidsskriftet Fotografi. Fotografene sverget alle til tradisjonelle kameraer og film, og aller helst Kodachrome lysbildefilm. Nå er Kodachrome borte, og det en gang så dominerende Kodak har vært gjennom en styrt konkurs og reorganisering. I dag kan ikke fotografene få rost de nyeste digitale systemkameraene høyt nok! «Vi kan ta bilder som ikke var mulig før», sier de. Mange savner film, men bruker det nesten ikke.
Fri forhandlingsrett?
Digital teknologi gjør at vi får uhorvelige mengder bilder, samtidig som bildene blir mye mer tilgjengelige. Fotografen har ikke lenger samme kontroll over bildene, de deles og spres for alle vinder og misbruk skjer lettere. Og presset på fotografene øker. Store mediekonserner krever fri bruk av bilder. Hjemmet Mortensen og Egmont har i mange år holdt trykket oppe mot frilansfotografer som ikke vil underskrive en ensidig avtale som gir mediehusene som bestillere tilnærmet full bruksrett til fotografenes bilder – til honorarer som er lavere enn for ti, femten år siden. Nå har de gjenstridigste fått kniven på strupen, signér eller forsvinn. Den frie forhandlingsretten som ellers dominerer i norsk arbeidsliv, kan frilansfotografer bare skyte en hvit pil etter. Samholdet blant fotografene er tydeligvis så som så, men det har det vel egentlig alltid vært. Mange fotografer gir etter for lave honorarer og dårlige gjenbruksavtaler. Det er forståelig ut fra kortsiktige behov, men de som gir etter – uansett hvor motvillig – vasker samtidig ut grunnen for andre.
Her vil jeg gi en honnør til fotograf Baard Lunde, som har kjempet i flere saker i flere rettsinstanser og vunnet noe og tapt noe mot oppdragsgivere han mener har tatt seg til rette eller gjort feil. To av rettsavgjørelsene, som Lunde har betalt dyrt for i form av saksomkostninger han selv må bære, knesetter viktige prinsipper for vern av fotografier, prinsipper som alle fotografer vil nyte godt av. Jeg har tidligere anbefalt Lunde å søke Norske fagfotografers fond om å få dekket noe av sine økonomiske utlegg. Søknadsfristen er 1. oktober og jeg tillater meg å oppfordre Norske fagfotografers fond til å vurdere en eventuell slik søknad med velvilje.
19. august er fotografiets fødselsdag. Det var denne datoen det franske vitenskapsakademiet offentliggjorde den første fotografiteknikkens hemmeligheter for 174 år siden. Vi kan trygt hevde at de 174 årene med fotohistorie sitter i veggene her på Karljohansvern – takket være en lokal fotograf som hadde fått i oppdrag å fotografere ett av byens hoteller, og en pensjonert ordfører med en gammel Hasselblad. Velkommen til Fotografiets dag 2013.»
