Et av fotograf Niklas Hammarstöms Utøya-bilder har fått en 3. premie i nok en fotokonkurranse, denne gang med helnorsk jury. Det samme bildet vakte debatt da det fikk tilsvarende pris i World Press Photo Contest tidligere i år. Hva i all verden gjør dette til et premiebilde?
Photographers Giving Back Photo Award drives av den svenske fotografen Jonas Lemberg. Photographers Giving Back donerer hvert år 5.000 dollar til et veldedig formål, gjerne til noen av ofrene som skildres i de premierte bildene.
I år har den svenske fotografen Niklas Hammarström fått en tredjeplass i gruppen “Spot News”. Det er det samme bildet som var en del av en serie som vant en tilsvarende tredjepris i samme kategori i World Press Photo Contest tidligere i år.
Juryen for Photographers Giving Back Photo Award har i år vært helnorsk: Terje Bringedal (leder i Pressefotografenes klubb og fotograf i VG), Kai Jensen (naturfotograf), Ellen K. Willas (gallerist), Margaret M. de Lange (fotograf) og Laara Matsen (fotosjef D2 magasin).
Splittet jury
Fotografi.no er kjent med at det hersket uenighet innad i juryen hva angår premieringen Hammarströms bilde. Bildet er av en slik karakter at ingen norske eller svenske publikasjoner – heller ikke Hammarstöms oppdragsgiver Aftonbladet – vil publisere det. Å publisere bildet usladdet i Norge vil sannsynligvis være en særdeles sterk søknad om å bli felt i Pressen faglige utvalg – samtidig som det ville framstått som særdeles ufølsomt på en dag som i dag.
Niklas Hammarströms bilder fra Utøya er omdiskutert. Vi velger å vise det premierte bildet i sterkt sladdet versjon for å gi et inntrykk av bildets karakter og kvalitet.
PK-leder Terje Bringedal har tidligere kritisert premieringen av Hammarströms bilder i World Press Photo Contest. Han har hevdet at bildene ikke er spesielt gode. World Press Photo Contest er en konkurranse om det beste bildet, ikke om å være først på stedet, sat Bringedal da saken var aktuell sist.
Vi må derfor gå ut fra at Bringedal tilhører juryens mindretall i Photographers Giving Back Photo Award. Kai Jensen har bekreftet overfor Fotografi.no han også han stemte mot å premiere bildet. Siden det ble premiert, må altså de resterende jurymedlemmene Willas, de Lange og Matsen ha stemt for.
Vi har spurt alle de tre jurymedlemmene som stemte for å premiere bildet om hvilket grunnlag de bygger sin vurdering på. de Lange har ikke besvart Fotografi.nos gjentatte henvendelser, mens de andre henviser til en felles uttalelse fra juryen.
Spørsmålene vi har stilt de tre (og juryens svar) er følgende:
Spørsmål: Har du som jurymedlem vurdert hvorvidt det var riktig å premiere et bilde som ingen aviser, heller ikke Hammarstöms egen avis Aftonbladet, av presseetiske grunner vil publisere? Hva er i så fall din vurdering?
Juryens svar: Nei. Dette lå ikke i juryens mandat. Vår oppgave som jury var å kåre de beste bildene ut fra det innsendte materialet.
Spørsmål: Hvilken begrunnelse har juryen gitt for å premiere bildet?
Juryens svar: Etter diskusjoner i juryen ble dette bildet gitt en 3. plass.
Spørsmål: Det er åpenbart at juryens avgjørelse ikke var enstemmig i og med at minst ett av jurymedlemmene tidligere har kritisert offentlig at det samme bildet ble premiert i en annen fotokonkurranse. Stemte du for eller mot å premiere bildet?
Juryens svar: Det medfører riktighet at juryens avgjørelse ikke var enstemmig. Juryens flertall mente at dette bildet skulle premieres.
Juryens svar er signert alle de fem jurymedlemmene.
Vi får ikke vite
I og med at disse bildene er sterkt omdiskutert er det påfallende at juryen ikke er i stand til eller ønsker å gi en begrunnelse for hvorfor bildet ble premiert. Slike begrunnelser er vanlig å gi uoppfordret i fotokonkurranser, og det blir enda mer påfallende at juryen på direkte spørsmål ikke ser seg i stand til å begrunne sin avgjørelse.
Når vi etter lange overveielser i dag velger å vise bildet i sterkt sladdet versjon er det for at alle skal ha en mulighet til å se med egne øyne at Bringedal hadde rett da han tidligere uttalte at bildet ikke var særlig godt. Hammarströms bilde er svakt komponert, har flatt og kjedelig lys, det er litt undereksponert og har ingen av et premiebildes kjennetegn eller kvaliteter. Det eneste – men også det eneste – som kan sies å tilføre motivet en fortelling utover det beskrivende, at her ligger en rekke døde mennesker, er uttrykket i polititjenestemennenes ansikter akkurat da omfanget av situasjonen går opp for dem. (Vi har valgt også å sladde polititjenestemennenes ansikter da det er unødvendig å identifisere disse).
Unnvikende juryflertall
Det framstår som unnvikende og merkelig at jurymedlemmene Matsen, de Lange og Willas ikke vil utdype sitt syn på bildet. De velger å la oss alle forbli utvitende om hva de synes er så godt ved bildet.
Hammarströms Utøya-bilder har opprørt mange. Samtidig reiser det faktum at ingen vil publisere bildene viktige prinsipielle spørsmål: Hvorfor nekter pressen å vise disse bildene, mens ofte for terror, katastrofer eller hungersnød i fjerne land kan vises? Matsen, de Lange og Willas stikker av også fra denne debatten. De skjuler seg bak en formulering om at det “ikke lå i juryens mandat” å vurdere hvorvidt det er riktig å premiere et bilde som ikke kan trykkes. Men et slikt vakum som juryen her påberoper seg finnes ikke. I og med at alle kan se at bildet de har premiert ikke er særlig godt, må juryens flertall ha hatt andre beveggrunner for å premiere det. Juryen er suveren, og det er juryen som fastsetter kriteriene for premiering. Men de nekter altså å fortelle om det – mens mindretallet i juryen må bedrive den gamle sporten kamelsluking. Bringedal og Jensen skal ha ros for å være lojale og stå samlet bak en juryavgjørelse de åpenbart er uenige i, men det reiser også spørsmål om når det er riktig å gå ut med åpen dissens.
Under viser vi alle de andre premierte bildene i alle enkeltbildeategoriene i Photographers Giving Back Photo Award. Min påstand er at Hammarströms Utøya-bilde er det klart svakeste av samtlige premierte bilder. Alle vil ikke nødvendigvis være enige i at alle de øvrige premierte bildene fortjener en pris, men samtlige har etter min mening kvaliteter som gjør de til konkurransebilder. Hammarstrøms bilde mangler denne kvaliteten.
Jeg mener ikke så mye om det fotofaglige i denne saken, men: Jeg så disse bildene på trykk i en dansk avis like etter de ble tatt. Det var en svært sterk opplevelse og der og da merket jeg hvordan min forståelse av massakeren endret seg. Før det var det primært noe jeg (som lenge har advart mot konspirasjonstenkningens farer) forholdt meg intellektuelt og analytisk til.
Hammarströms bilder gjorde ugjerningen virkelig på en måte som ingenting annet har maktet. Synet av disse helt vanlige ungdommene i helt vanlige klær som ligger der, døde, på grunn av en gal/ond/forskrudd manns forvillelser, er noe jeg skulle ønske jeg aldri hadde sett, men som jeg allikevel vet jeg har hatt godt av å se.
Jeg har lenge lurt på om det å ha sett disse bildene har gjort meg sintere og mer opprørt enn mange jeg har diskutert saken med – som har nettopp den rendyrkede intellektuelle tilnærmingen som bildene gjorde at jeg måtte legge bak meg.
Hvorvidt de er gode bilder overlater jeg til mer kompetente folk enn meg å avgjøre, men at de er viktige er jeg ikke i tvil om, selv om jeg på ingen måte er fremmed for det moralsk problematiske ved dem.
Dette er de desidert beste bildene fra Utøya. Ingen av oss andre dokumenterte massakren på samme brutale, men sannferdige måte som Niklas. At de er ubehagelige er selvsagt. Bildene dokumenterer den største hendelsen i Norge i etterkrigstid og de kommer til å havne i historiebøkene. Løberg må gi seg!
jeg er helt enig med Løberg i hans vurdering.
Skal bildet fortelle en historie for å bli bra eller skal den kjente historien ved bilde gjøre at bildet blir “bra” ? Som bilde uten at vi kjenner historien tror jeg faktisk ikke dette blir noen vinner, om så så er det ikke lenger det fotografiske ved bilde som er tellende i fotokonkuransen da kunne like gjerne en tegning som viser handlingen vært vinnende, jeg er enig med Løberg .
Dette er ikke først og fremst en visuell konkurranse. World Press Photo sin hovedoppgave er å ta vare på historien vår. Ta vare på bildene av de jævligste forbrytelsene og de verst tenkelige menneskelige lidelsene slik at vi kan (vi gjør ikke) lære av dem. Om bildene visuelt sett burde vunnet er en helt annen og også en mye mindre interessant diskusjon. World Press Photo er altså ikke en kokurranse i estetikk, men i innhold og tilstedeværelse. Pust. Komma.
Saksopplysning: Photographers Giving Back Photo Award sier ingen ting om at hovedintensjonen er å ta vare på historien vår (hvordan det forholder seg med World Press Photo Contest har jeg ikke sjekket, det er den førstnevnte konkurransen jeg har kommentert nå).
Det blir etter min mening søkt å fremstille det annerledes enn at en fotokonkurranse skulle være noe annet enn en “visuell konkurranse”.
For ordens skyld, her er hva som står i konkurransereglene om den kategorien hvor Hammarströms bilde ble premiert:
“2. SPOT NEWS PICTURE OF THE YEAR Singles category
The category Spot News Picture – refers to a single image of an unscheduled event where no advance planning is possible. The image should not be staged or arranged.”
Det ville vært helt absurd å se vekk ifra innhold og kontekst i en konkurranse i fotojournalistikk.
Enig i det, men det ene utelukker vel ikke det andre? Det framstår som like absurd å se bort fra visuelle kvaliteter i en fotokonkurranse.
Men det virker for meg mer som du reagerer på innholdet i bildet enn det visuelle? Tviler på at du hadde reagert på samme måte hvis det var amerikanske ungdommer f.eks. Synes det er utrolig at du som redaktør går så hardt ut mot noen bilder som så opplagt er noen av de viktigste bildene fra 2011.
Det er riktig at jeg reagerer på innholdet i bildet, hovedsaklig fordi bildet helt mangler visuelle kvaliteter. Hadde det vært et knakende godt bilde ville det vært vanskeligere å forsvare ikke å premiere eller publisere det. Men fordi bildet er en helt ordinær avfotografering blir det bare spekulativt å premiere det. Fordi den bildemessige kvaliteten er så svak blir det etter min mening feil å hevde at det er et viktig bilde.
Ditt bilde i kjølvannet av 22. juli er jo mye viktigere! Årets bilde – statsminister Stoltenberg som holder rundt AUF-leder Eskil Pedersen – er et mye viktigere bilde fra 22. juli. Bildet ditt formidler noe, det er mye mer enn en spekulativ avfotografering.
Her er et tankeeksperiment: Tenk om Niklas Hammarströms bilde hadde vært hentet fra gata i Kabul eller Gaza. Jeg tviler på at det i det hele tatt hadde blitt sendt inn til noen fotokonkurranse, langt mindre premiert. Det ville vært helt uinteressant. Bildet blir etter min mening ikke noe bedre fordi hendelsen var ekstraordinær.
PS: Se Tommys vinnerbilde fra Årets bilde-konkurransen her: https://www.fotografi.no/arkiv/arets-bilde-karet