Strange and Familiar er tittelen på utstillingen som Martin Parr har satt sammen for The Barbican Art Gallery i London.
Utstillingen er en historisk oversikt over hvordan utenlandske fotografer har fremstilt Storbritannia fra 1930-tallet og fremover. “Merkelig, men samtidig kjent”, sier altså Martin Parr. Og det gjelder særlig de første 25 årene i utstillingen. For den epoken var ikke akkurat noe høydepunkt for britisk fotografi, med unntak av Bill Brandt. Generelt sett var det i mellomkrigstiden en sterk tendens til å se sitt land gjennom rosa briller. Her var det i stedet Edith Tudor-Hart fra Østerrike som i midten av 30-tallet dokumentert slummen, fattigdomen og arbeidsledigheten i i London og Newcastle.
Flere kjente fotografer tok også for seg denne tematikken. Henri Cartier-Bressons bilder av Kong George IVs kroning har blitt en klassisk leksjon i fotografi. I stedet for å konsentrere seg om de kongelige, rettet han kameraet den andre veien, mot folkemengdene. Og på begynnelsen av 50-tallet dokumenterte Robert Frank livet i gruvebyene i Wales og konstrasterte dette med bilder fra overklassen og finansmiljøet i London. Disse kontrastene er også tydelige i bildene som Bruce Davidson tok i løpet av 60-tallet; av bankfolk, gatefeiere og natteliv i Soho.
Blant de senere fotografene er Rineke Dijkstra og hennes portretter av tenåringsjenter i Liverpoool, og Bruce Gildens portretter av arbeiderungdom i Nord-England, beskjært så tett at de blir direkte påtrengende. I kontrast til dette står Tina Barneys bilder av overklassen som fremstår som privilegerte, men også fulle av melankoli.
Utstillingen vises frem til 19. juni.
