Eve Arnold, en av de første kvinnelige fotografene i Magnum, er død 99 år gammel. Hun sa at den vanskeligste tingen i verden var å gripe fatt i det dagligdagse, og vise hvor spesielt det er.
Arnolds lange fotografiske karriere rommet mangfoldet. Til tross for suksessen med sine portretter av de rike og de berømte, var hun like kjent for å fotografere «de fattige, de gamle og taperne» i livet. På mange måter oppnådde hun det motsatte, og viste oss det ofte patetiske og banale i kjendisenes liv, som hun for øvrig alltid fotograferte uten kunstig lys.
Macho-Magnum
Arnold var som nevnt en av de første kvinnelige fotografene i Magnum. Hun begynte å jobbe for dem på frilansbasis i 1951 (da var hun den første), og ble medlem i 1957. Mye takket være Henri Cartier-Bresson som hadde sett hennes tidlige arbeider fra New York og Harlem. Bilder som for øvrig ble trykket i engelske Picture Post, og som på mange måter lanserte hennes karriere i Europa. I 1950-årene var Magnum en skikkelig machoklubb, der Eve Arnold og Inge Morath var de eneste kvinnelige medlemmene. Lett var det følgelig ikke, men noen egentlig diskriminering var det aldri snakk om. Hun fikk imidlertid ofte litt nedlatende klaps på hodet av sine mannlige kolleger, som kanskje var ment å sette «Magnum-jenta» litt på plass. Arnold uttalte derimot senere at det var et stort pluss å være kvinne på den tiden, ikke minst fordi menn likte å bli fotografert av kvinner.
Monroe-klassiker
I 1961 dro alle Magnums fotografer ut på location til innspillingen av John Hustons film «The Misfits» (1961) med bl.a. Marilyn Monroe og Clark Gable. Alle fotografene tok bilder, men det er Arnolds intime portretter av Monroe som nå huskes. Mange av disse bildene er blant de fineste av Monroe. De to ble etter hvert gode venner, som Arnold også ble det med Joan Crawford, Isabella Rossellini og Marlene Dietrich. Hun tok ikke bare bilder av Hollywood-kjendisene, men skrev også om dem.
Reiser var selve hjørnesteinen i Arnolds arbeider. Mest kjent er arbeidene hennes fra det da lukkede Sovjet Unionen og Kina, og hennes reportasje fra haremer i Dubai og de Arabiske Emirater (1970-årene). Denne reportasjen utvidet hun senere til en TV-dokumentar for BBC. Reportasjene hennes ble jevnlig trykket i blader som Look, LIFE, Esquire, Harper’s Bazaar, Geo, Stern Paris-Match – og ikke minst i The Sunday Times fargebilag. Hun flyttet etter hvert til London der hun bodde i sin Mayfair-leilighet som ble en base under hele hennes aktive karriere.
Klasseskille
Arnold opplevede «Swinging London» i 1960-årene, som hun mest så som et kommersielt jippo. Det var tiden da bl.a. David Bailey og Terence Donovan regjerte scenen med sine banebrytende motebilder. Arnold gikk imidlertid motstrøms i boken «The Great British» med bilder som var lysår fra hotpants og Beatlemania. De viste et land der klasseskillene enda var levende, fra «Lord Bath på sin Longleat eiendom i Wiltshire under en fasanjakt tidlig en lørdag morgen» til en gammel krigsveteran som blir badet i et nedslitt Frelsesarme hospits.
Under Vietnamkrigen kom hun med sitt ønske om å dekke krigshandlingene for The Sunday Times. Avisens redaktør sa imidlertid at «du kan ikke løpe fort nok». Hun slo i bordet med at hun hadde jobbet alene i fjellene i Tibet og i Afghanistan, og i Harlem i en tid da det var farlig å nærme seg området. – Kvalifisert er jeg, sa hun. Men svaret forble nei. Isteden fokuserte Arnold nå på mennesker og personligheter så ulike som Malcolm X, Joseph McCarthy og Richard Nixon. Men det finnes også morsomme portretter fra denne tiden, bl.a. av Joan Crawford som strever med sitt «jern»-korsett, av Andy Warhol som løfter vekter på toalettet og av Marlene Dietrichs sexy legger. Noe som ble lagt merke til av Robert Capa som sa at «Arnolds arbeid faller – metaforisk sett – mellom Marlene Dietrichs legger og de bitre livene til fattige potetplukkere».
Eve Arnold utga rundt 15 bøker i løpet av sin karriere. Senere i år kommer boken «All about Eve», som er en retrospektiv monografi med mange av hennes nå ikoniske bilder samt flere bilder som aldri har vært vist på trykk. Hun har som en av de store reportasjefotografene i det 20. århundre mottatt mange utmerkelser, bl.a. en OBE (Order of the British Empire), og i 2010 «Lifetime Achievement Prize» fra Sony World Photography Awards. Da hun enda var aktiv fotograf som 80-åring ble hun spurt om det nå endelig var nok. – Aldri. Jeg tror at om jeg noensinne synes det er nok blir jeg jo nødt til å stoppe. Nei, fremdeles er det frustrasjonen som driver meg.
Tore Holter
