Fotografi.no og Fotografi ønsker alle sine lesere god jul med et historisk bilde. I morgen er det 40 år siden astronauten William Anders tok det berømte bilde av jordkloden sett fra Månens bakside.
Bildet av jordkloden der ute i kosmos ble et symbol, samtidig som det forteller noe om jordens sårbarhet. “Vår herres klinkekule” kalte Erik Bye den.
1968 var et dramatisk år. Martin Luther King og Robert Kennedy var begge blitt skutt og drept og i august rullet sovjetiske tanks inn i Tjekkoslovakia. Krigen i Vietnam var på sitt mest intense og i Biafra var det hungernød. I september fikk austronautene Frank Borman, Jim Lovell og William Anders ordre om å gjøre seg klare til langtur.
Sovjetunionen hadde rystet USA med sine romfatstriumfer. Etterretningskilder i CIA hadde fortalt NASA at Sovjetunionen gjorde seg klar til å sende det første bemannede romfartøy rundt Månen. Sovjetunionen hadde allerede tatt første stikk og nå gjaldt romfarstskappløpet vår nærmeste nabo i verdensrommet.
Den opprinnelige planen var at de tre astronautene skulle prøve ut et bemannet romfartøy med månelandingsmodul i bane rundt jorda. Men månelandingsfartøyet som skulle være med på prøveferden viste seg å ha mange feil. NASA gjorde raskt om på planene; Apollo 8 skulle sette kursen mot Månen uten månelandingsfartøyet, kretse rundt planeten ti ganger for så å vende tilbake. Aldri før hadde mennesker vært ute på en så lang ferd. Aldri før hadde mennesker sett baksiden av Månen.
På det niende omløpet rundt Månen for nøyaktig 40 år siden i dag på julekvelden leser de tre astronautene hver sine avsnitt fra skapelsesberetningen i Bibelens første mosebok. For første gang kunne fjernsynsseere over hele verden se jordkloden sett fra Månen og det hadde såvidt blitt første juledag da William Anders fotograferte sitt berømte bilde – med et spesialbygd Hasselbladkamera.
Samme dag skrev den amerikanske poeten Archibald MacLeish et essay i The New York Times, hvor han blant annet skriver: “Å se Jorda slik den i virkeligheten er, liten, blå og vakker der den flyter av gårde i den totale stillhet, det er som å se oss selv som ryttere i en samlet flokk over Jordas evige, kjølige skjønnhet.”
