På fredag åpner fotojournaliststudentenes avgangsutstilling på Caféteateret i Oslo. Temaet er Egypt og egypternes liv som leves utenom avisoverskriftene.
“Vi hører mange tall fra Egypt: Antall drepte, antall demonstranter, antall dødsdommer. Antall kvinner som blir trakassert. Men de største tallene er de vi aldri hører om: Antallet mennesker som prøver å leve livene sine videre selv om kulissene står i brann. Av Egypts 83 millioner innbyggere ble det sagt at én million var på Tahrirplassen de stormfulle dagene i slutten av januar 2011. Hvor var de andre?”
Dette var bakteppet for avgangsstudentenes siste prosjekt. Torunn Brånå er en av studentene som reiste til Egypt for å finne den vanlige egypters historier:
– Vi var i Egypt i februar og mars for å jobbe med dette. Etter at vi kom hjem har vi arbeidet med å lage utstilling, fotobok og nettside. Dette er vår avsluttende eksamenen på fotojournalistutdanningen, og hele semesteret har vi jobbet med temaet “Internasjonal reportasje”. Det er med andre ord bare dette vi jobber med hele semesteret. Eller, bare og bare, det er ganske mye jobb!
– Hvordan opplevde du å skildre historien til “vanlige” mennesker?
– Det å skildre hverdags-historiene skiller seg fra jobbene vi fotojournalister vanligvis gjør. Her er det ingen fete overskrifter, vi måtte jobbe mye med å finne det viktige i det hverdagslige. Vi måtte prøve å la være og lete etter de klare oppslagsbildene, og heller jakte på motiver som evner å skildre livene til menneskene vi møtte på best mulig måte.
– Var det vanskelig å jobbe i Egypt?
– Å jobbe i Egypt var både krevende og lærerikt. Krevende fordi det er så mange barrierer: Språk, kultur, religion og kleskoder, men lærerikt fordi vi fikk trening i å overvinne de samme barrierene. Vi jobbet selvstendig mesteparten av tiden, da vi ikke hadde råd til å bruke tolk eller “fikser” så mye – selv om vi sikkert burde ha hatt det, både av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker. Vi har alle vært et “enmannsteam”, både fotografert, filmet og tatt notater selv. Dette er en arbeidssituasjon som nok ligner mye på den vi møter dersom vi drar ut på reportasjeoppdrag som frilansfotografer i framtiden.
Utstillingen åpner førstkommende fredag. Gjennom ti ulike historier møter publikum alt fra duekrigere og katteeiere, til feminister og salafister. Prosjektet har fått navnet Maybe Tomorrow.
I tillegg til utstillingen munner prosjektet ut i en fotobok.
Utstilling: Maybe Tomorrow
Sted: Caféteatret/Nordic Black Theatre
Vernissage: 7. juni 19.00, dørene åpner 18.00
Utstillingen henger ut juni måned
www.maybetomorrowproject.com
