Norges Fotografforbund (NFF) krever at fotografer som ikke er medlem betaler 2.200 kroner for å delta i Landskonkurransen 2013. Medlemmer betaler mye mindre. Ønsker NFF egentlig bidrag fra andre enn sine egne?
Kommentar: Morten M. Løberg
“Money talks”, er det noe som heter. Over 2.000 kroner i avgift for ikke-medlemmer for å delta med inntil fire bilder i en fotokonkurranse vil helt klart begrense antall bidrag fra andre enn forbundets egne medlemmer. Da er det vel slik NFF ønsker at det skal være?
Er du student og ikke-medlem koster det 1.200 kroner å være med. Jeg har aldri hørt om fotokonkurranser med så høye deltageravgifter. Er det slik at ikke-medlemmer skal finansiere mesteparten av moroa? Å kreve at en ung, fattig fotostudent skal betale omtrent det samme for å delta som en etablert, rik portrettfotograf (medlemmer i NFF betaler 1.400 kroner) er i mine øyne usolidarisk.
Studenter og lærlinger som allerede er medlem av NFF betaler omtrent halvparten av det en student som ikke er medlem betaler. Det er ikke akkurat solidarisk det heller. En ung student er en ung student, åkkesom. Du har vel ikke nødvendigvis bedre råd fordi du ikke er medlem.
Å kreve at en fattig fotostudent skal betale det samme som en rik portrettfotograf er usolidarisk.
Du skal selvfølgelig ha noe igjen for å være betalende medlem i Norges Fotografforbund. De som ikke er medlem “sparer” jo medlemskontingenten. Men Landskonkurransen er bare en del av NFFs tilbud. Prisforskjellene for å delta i Landskonkurransen framstår etter min vurdering derfor som kunstig høy.
Det måtte da vært mye smartere av NFF å prøve å inkludere ikke-medlemmer framfor å prise dem ut. For hvor skal NFF rekruttere nye medlemmer hvis ikke blant de fotografene som står utenfor i dag?
Du skal ha noe igjen for å være medlem
Det koster å produsere katalog og utstillingsbilder, men det er vanlig å dekke dette på andre måter enn å la deltagerne betale blodpris. Bidrag fra sponsorer er ikke uvanlig i slike sammenhenger. Noe må NFF kunne dekke gjennom medlemskontingenten og Norske Fagfotografers Fond kan vel også bidra? Nå virker det som om utenforstående skal betale hele kaka på festen.
Jeg er redd den høye deltageravgiften rammer spesielt “Åpen klasse”. Det er prisverdig at Norges Fotografforbund har opprettet denne klassen fordi det gir alle fotografer – uansett sjanger – sjansen til å vise seg fram. Høy deltagelse her hadde gjort klassen mer representativ, og NFF ville stått som garantist også for bredden i norsk fotografi, og ikke bare det som tradisjonelt er forbundets nedslagsfelt.
“Fattige fotostudenter vs. rike portrettfotografer.”
Artikkelen til Morten Løberg inneholder interessante synspunkter som absolutt er verdt å diskutere. Landskonkuransen har utviklet seg fra å være en liten, intern konkuranse, til å bli stor og prestisjefylt med nærmere 1000 innsendte fotografier. Det er synd at artikkelforfatteren da ikke har brydd seg med å gi mer enn halve historien.
I år skal det kun leveres inn digitale filer, ergo sparer innsenderen både utgifter til printing, montering og dyr porto. Å gjennomføre en juryering i denne størrelsen, over tre dager, koster selvfølgelig mye penger. Det gjør også produksjon av katalog og utstilling. Bare utgifter til pressebyrå som sender ut pressemeldinger for de som har fått premierte bilder, utgjør en stor utgiftspost på budsjettet.
Selv om sponsorer og Norske Fagfotografers Fond faktisk dekker en stor del av utgiftene, syns jeg det er en selvfølge at deltagerne skal betale en del av kaka selv. Skal man ha sjangs på å vinne gevinsten, må man kjøpe lodd, og lodd koster penger. Det er også viktig å minne om at det legges ned hundrevis av dugnadstimer fra konkuransekomitéen hvert år for å gjennomføre denne konkuransen. Disse timene kommer aldri fram i regnskapene.
Morten Løberg påstår at NFF er usolidariske med “fattige fotostudenter”. Er det ikke like usolidarisk å velge å stå utenfor forbundet, men samtidig kreve å få alle godene som andre er med på å betale? NFF har gunstige medlemsavgifter for lærlinger og fotostudenter, og vi kan tilby mange medlemsfordeler. Landskonkuransen er en av dem. Alle er velkommen!
P.S. Morten; hvis du ser noen rike portrettfotografer, så si fra til meg. Jeg har aldri sett noen.
Takk for innspill! Det er helt klart usolidarisk å stå utenfor og spare medlemskontingent og samtidig kreve å få alle godene som andre er med på å betale.
Hvis det er det du gjør. Men de som må betale dobbelt for å være med i konkurransen krever ikke “alt”. Det vi snakker om i denne sammenhengen er å ta del i bare ett enkelt tilbud (Landskonkurransen) – ikke alt det andre NFF kan tilby sine medlemmer.
Jeg er for at fotografer organiserer seg! “NFF har gunstige medlemsavgifter for lærlinger og fotostudenter (flott!), og vi kan tilby mange medlemsfordeler” (enig!). Jeg tenker at en dag kan flere av de som i dag står utenfor NFF (men ønsker å delta i Landskonkurransen) komme til å bli medlemmer – hvis de velger å etablere seg som fagfotografer. Velger de å stå utenfor kan de selvfølgelig ikke kreve å dra nytte av NFFs tilbud til medlemmene.(Eller for å låne Per Fugellis ord: “Vil du være et ett-tall, eller vil du være en del av flokken din?”)
Det er selvfølgelig også riktig som Jens A. Eldøy påpeker at det koster å arrangere en fotokonkurranse hvor utstillingsbilder skal printes ut og det skal trykkes katalog osv. Men hvis det er slik at Norske fagfotografers fond bidrar, sponsorer bidrar og rundt 250 deltagere enda må betale mellom 700 og 2.200 kroner for å delta – hvor mye penger trengs egentlig for å arrangere Landskonkurransen? Samlet inntekt fra deltageravgiften alene må jo ligge på mellom 350.000 og 400.000 kroner. Visst er det greit å engasjere et profesjonelt pressebyrå til å sende ut pressemeldinger, men jeg tenker at det må finnes en frilanser, en journalist noen kjenner eller andre som kan ordne dette? Det trengs en som kan skrive en tekst (en pressemelding bør være kort og “gryteferdig” uten masse skryt som redaksjonen må bruke tid på å redigere vekk), ett vinnerbilde eller fire i trykkvennlig størrelse og epostadresser til landsdekkende redaksjoner og regionale medier (det bygger du opp en gang for alle i løpet av et par timer). Tredjeplassvinnere og hederlig omtalte i grisgrente strøk kan selv sørge for å informere lokalavisa (som sikkert mer enn gjerne vil gjøre noe på en premiert fotograf i lokalmiljøet).
Eller for å si det på en annen måte – i aller beste mening: Jeg sitter og nyter et glass vin i kveldstimen jeg skriver dette, men jeg har ikke betalt for å få flaska tilkjørt.
Jeg tenker at målet må være å få så mange fotografer som mulig til å delta – ikke minst unge fotografer. Deltageravgiften må være høy nok til å “skremme bort” de som bare slenger inn noen bilder for å prøve seg, men ikke så høy at den virker avskrekkende på fotostudenter og de som faktisk er fotografer av profesjon. Jeg tror både Landskonkurransen, forbundet og norsk fotografi ville tjent på det.
Morten M. Løberg
Mørten Løberg skriver: “Visst er det greit å engasjere et profesjonelt pressebyrå til å sende ut pressemeldinger, men jeg tenker at det må finnes en frilanser, en journalist noen kjenner eller andre som kan ordne dette?”
Det er vel slike kommentarer og holdningsendringer som Forbundet ønsker å jobbe med, rett og slett fordi de er negative i forhold til den profesjonen vi utøver.