Ikke dette altså, men “Afgan Girl”. Steve McCurry kom til Nordic Light, viste bilder og reiste igjen. En travel mann, vi fikk et lite innsmett.
For hvordan er det å være kjent for ett eneste bilde, når du fotograferer hele tiden? Steve McCurrys bilde av den afganske flykningejenta Sharbat Gula er blitt et ikonisk bilde – akkurat som Stuart Franklins bilde av den kinesiske studenten foran tanksen, napalm-jenta i Vietnam – og kronprins Olav og kong Haakon under bjørka.
– Jeg er helt komfortabel med at “Afgan Girl” er blitt bildet alle husker fra min hånd, sier Steve McCurry. – Dette er jo ting jeg som fotograf ikke styrer, men skulle det først bli et bilde så er dette portrettet absolutt et bilde som er representativt for det jeg har gjort. It is a very powerful picture.
McCurry utdannet seg opprinnelig innen film, men var fanget av stillbildet før han var ferdig med utdannelsen. Han tok eksamen, men laget aldri en eneste film etter det. Da var det fotografi for alle penga. “Alle” var ikke særlig mye, men McCurry reise til India med kjæresten og ble der i to år. De levde billig, han fotograferte hele tiden, uten å se de ferdige bildene før han kom hjem. Da fikk han jobb i en lokalavis, og etter å ha redigert India-bildene og “vist mappa si”, fikk han sin første jobb for National Geographic. Siden har han vært i fotografenes toppdivisjon.
En gang på 80-tallet snublet han inn i en flytningeleir i Pakistan og i et provisorisk telt fikk noen unge jenter undervisning.
– Jeg så blikket hennes med en gang! Jeg fikk lov til å fotografere, men tok noen bilder av de andre jentene først, hun virket så sky at jeg var redd for å skremme henne bort. Hun var bare 14 år, begge foreldrene var drept i krigen i Afganistan og hun var flytkning. Etter en stund var det naturlig å spørre henne om jeg kunne få ta et bilde av henne også, ellers ville det sett ut som jeg valgte henne bort, at jeg eksluderte henne. På de første bildene holder hun et skjerf foran halve ansiktet. Jeg spør om hun kan ta det bort, setter kameraet på stativ og endrer fotograferingsvinkel – og da er bildet der! Jeg tok totalt mindre enn ti eksponeringer, forteller McCurry. Det hele tok bare to, tre minutter. Bildet er fotografert på film (Kodachrome 64) med 105 mm objektiv på et Nikon FM2 kamera.
Men hvem var hun?
Bildet ble senere brukt som forsidebilde på National Geographic og ble senere kjent som “Afgan Girl”. 15 år senere reiste McCurry og et team fra National Geographic tilbake til den samme landsbyen, med en kopi av bildet.
– Jeg er sikker på at vi spurte mint 1.000 mennesker om noen husket henne, om noen visste hvem hun var eller hvor vi kunne finne henne. Etter flere uker traff vi omsider en som mente han kjente broren hennes. Etter noen dager kom broren, og jeg skjønte med en gang at vi var på sporet da jeg så øynene hans! Da han presenterte oss for Sharbat Gula så vi med en gang at det var henne. Hun husket godt at jeg fotograferte henne, hun hadde aldri blitt fotografert før, hadde vel knapt sett et kamera. Og hun visste ingen ting om hvilken betydning og utbredelse bildet hadde fått. Siden laget vi en reportasje om hvordan vi fant henne igjen, forteller Steve McCurry.
McCurry engasjerte seg personlig i at Sharbat Gula og familien skulle høste noen av fruktene av bildets suksess og både National Geographic og McCurry støtter henne økonomisk og praktisk den dag i dag. National Geographic ga henne penger så hun kunne kjøpe hus til seg selv, mannen og de tre barna, og de bidrar så ofte de kan hvis hun eller broren trenger noe. McCurry er i kontakt med sin “Afgan Girl” en gang i måneden.
– Hvor bor hun i dag?
– Et sted i grenseområdet mellom Pakistan og Afganistan, sier McCurry hemmelighetsfullt.
