Fotograf Morten M. Løberg har fått atelierleilighet og kunstnerstipend, og har flyttet til Paris. Der skal han bo og arbeide på Cité Internationale des Arts fram til september. Hver helg skriver Morten reisebrev fra Paris her på Fotografi.no. Prendre plaisir!
Mitt stipendopphold her i Paris er mulig takket være en kunstinteressert norsk kvinne som testamenterte sin formue til en stiftelse, Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse, som hvert år deler ut stipendier og atelieropphold til norske kunstnere.
Jeg føler meg både priviligert, heldig og takknemlig som kan bo og arbeide her på Cité Internationale des Arts midt i sentrum av Paris, med Seinen og vakre Île St. Louis som nærmeste naboer. Pompidou-senteret er ti minutter unna, det samme er Louvre.
Kunstmesén Ingrid Lindbäck Langaard var gift med bankier Adolf Lindbäck og arvet hans formue. Hun studerte kunsthistorie på universitetet og skrev boka ”Munchs ungdomsår”, som grunnlag for et magistergradsarbeid. Denne boka vektlegges stadig som et viktig bidrag i Munchforskningen. Gjennom hele livet samlet hun kunst og etterlot seg ved sin død i 1982 blant annet 83 verker av Munch. Hun ønsket gjennom Ingrid Lindbäck Langaards stiftelse (som hun opprettet i 1968) å støtte norske kunstnere, og gi dem mulighet til å arbeide i kontakt med impulser fra et internasjonalt kunstliv.
Da den norske stat i 1963 takket nei til et tilbud fra Paris kommune om å kjøpe et atelier i det nyopprettede kunstsenteret Cite Internationale des Arts, kjøpte hun det første atelieret her. Da hun så hvilken betydning dette hadde for de kunstnerne som fikk bo her, kjøpte hun ytterligere ett atelier i 1968.
Ingrid Lindbäck Langaard testamenterte nær hele sin formue til stiftelsen, som er en av de største private stiftelser til fordel for norske kunstnere. Fram til i dag har over 1.000 kunstnere mottatt betydelige stipendier og ca. 250 kunstnere har bodd i de fire atelierene stiftelsen i dag disponerer på Cité Internationale des Arts.
Ingrid Lindbäck Langaard var født inn i borgerskapet i Oslo, og verdiene hun etterlot seg stammet for en stor del fra investeringer og spekulasjon i aksjer og verdipapirer. Det er litt rart å tenke på at dette er grunnlaget for de noen av viktigste og mest rause stipendordningene jeg har nydt godt av som fotokunstner. I 2012 ble jeg tildelt stiftelsens kunststipend på 50.000 kroner og i år altså fire måneders fritt stipendopphold pluss 24.000 kroner i stipend. Stiftelsen skifter ofte ut kunstnerne som sitter i juryen. Søkere vurderes med friske øyne som dekker et vidt spekter av kunstneriske uttrykk – i motsetning til enkelte kunstnerorganisasjoner hvor medlemmene i stipendkomiteen til tider ser ut til å ha grodd fast, og i hvert fall ikke vil gi stipend til noen de var uenig med for ett eller annet for ørten år siden, eller som ikke har “korrekt” kunstsyn.
Hva jeg skal bruke tiden fram til september til? Fotografere på film blant annet, med et Nikkormat speilreflekskamera fra 1960-tallet og 50 mm normalobjektiv. Det er landskap som er min greie, i noen måneder framover blir det bylandsskap. Dette kommer jeg sikkert tilbake til. Må bare inn på badet og framkalle film først!
