The International Center of Photography i New York åpnet nylig en utstilling der du kan se hva «den meksikanske kofferten» med bilder fotografert av Robert Capa, Gerda Taro og David Seymour inneholdt. Var Gerda Taro større enn Capa?
Da kofferten kom til museet for drøye to år siden, ble det tidlig klart at den rommet rundt 4500 negativer – fordelt på 125 filmruller med bilder fra den spanske borgerkrigen, tatt av henholdsvis Robert Capa, Gerda Taro og David «Chim» Seymour. Samtlige filmruller ble raskt gitt til konserveringsavdelingen ved George Eastman House i Rochester, der man kunne fastslå at de nitratbaserte filmene var i overraskende god stand. Ingen kjemisk behandling var nødvendig. Men det var viktig å få materialet digitalisert. For ikke å skade hardt sammenrullede filmer gjennom utflating, brukte George Eastman House drøye et år på å konstruere en filmholder som kunne håndtere denne oppgaven. Bildene og kontaktarkene som ses på utstillingen er printet fra de digitale opptakene.
Utstillingen i ICP er viktig av flere grunner. Vi får for første gang se hittil ukjente opptak av de tre fotografene, bilder som gir oss et bredere perspektiv på deres arbeid under den spanske borgerkrigen. Vi får dessuten en langt bedre innsikt i det som var en ny type krigsdokumentar, der fotografene fulgte kampene fra frontlinjen. Det er også første gang at fotografiet spiller en stor rolle som propagandaverktøy i krigssammenheng – bildene til Capa, Taro og Seymour ble jo trykket i publikasjoner over hele verden og skapte stor sympati for den republikanske siden.
Robert Capa er blitt kalt verdens største krigsfotograf. Og legenden Capa ble jo først og fremst skapt under den spanske borgerkrigen. Den meksikanske kofferten inneholdt imidlertid overraskende mange bilder fotografert av Gerda Taro (1910 –1937) – et stort antall av dem var tidligere tilskrevet Capa. De var kjærester, jobbet sammen – og publiserte hveranderes bilder under signaturen Capa. Han tok med andre ord æren for mange av hennes bilder også – og selv etter Taros død var han merkelig taus om hennes innsats. Selvfølgelig er mange av Robert Capas bilder fra den spanske borgerkrigen legendariske, men likevel er det nå blitt en stilltiende enighet om at Taro kanskje var en vel så stor krigsfotograf under den spanske borgerkrigen. Problemet har vært at så få av bildene hennes har vært kjent. Mange av dem ble oppdaget i 1980 – lagret i bokser – blant Robert Capas etterlatenskaper – oppbevart i broren Cornell Capas Manhattan-leilighet. Og nå har den meksikanske kofferten gitt oss det ekstra bildematerialet som bekrefter hennes posisjon.
Gerda Taro var den den første kvinnelige krigsfotografen, og også den første som dør i kamphandlinger. Det er en av historiens urettferdigheter at hun i ettertid mest var kjent som Robert Capas kjæreste. Nå er det på tide å hente frem Taro fra Capas skygge og gi henne en rettmessig plass i dokumentasjonen av den spanske borgerkrigen.
Etter sin brå død under krigshandlingene i Bruenete, ble Gerda Taros kropp fraktet til Paris der hun 1. august 1937 fikk en offisiell begravelse. Tusener av mennesker med mange kjente intellektuelle i spissen – bl.a. forfatteren Louis Aragon og den chilenske dikteren Pablo Neruda – hyllet henne som en martyr for anti-fascismen. Gerda Taros gravmonument ble forøvrig designet av Alberto Giacometti.
