Er naturen med eller mot oss? Christian Houges prosjekt «Shadow within» bruker ulven som speil på oss selv.
Mange kjenner Christian Houge fra hans tidligere serie Arctic Technology, hvor menneskets inngripen i naturen gjøres tydelig i et arktisk og mennesketomt landskap. I serien Shadow Within går han videre i å utforske forholdet mellom menneske og natur.
– Siden jeg var liten har jeg alltid hatt en undring og et behov for å stille spørsmål og undres fremfor å forholde meg til et svar fra det tilfeldige samfunnet jeg lever i. Når jeg oppdaget fotografiet ble jeg helt oppslukt i dets evne til å formidle historier, og jeg avlyste alle fremtidsplaner jeg hadde for å jobbe med dette mediet. Det begynte med at jeg reiste verden rund med et lite kamera, og brukte dette til å komme nærmere menneskene og kulturene jeg møtte. Det å kunne dele mine opplevelser med andre mennesker via fotografiet ble en stor inspirasjon for meg.
– Du jobber primært prosjektbasert, hvor seriene virker tydelig avgrenset fra hverandre. Er det slik?
– Felles for prosjektene mine er at jeg finner forskjellige vinklinger på de samme store tema, noe jeg har gjort gjennom de siste tyve årene: Nemlig menneskets relasjon til natur og kultur. Det er menneskets tilstand som er et gjentagende tema; vårt forhold til natur, kropp/media, kunstige landskap, byggverk, installasjoner, eller vårt forhold til døden.
– Her er det en tydelig kobling til ditt siste prosjekt. Hvordan startet prosjektet Shadow Within?
– Man sier at så mye som 80% av våre valg er fryktbasert, og mye av denne frykten stammer fra vår oppvekst. Vi vokser opp med historier gjennom bøker, film, folketro og eventyr, og her spiller ofte ulven rollen som uønsket, farlig og kanskje til og med ond. Jeg har alltid vært fascinert av ulven og hatt en tro på at det er noe mer med denne mystiske skapningen enn det historiene forteller. Så da jeg en gang ble invitert med til å besøke et par ulveflokker av en ulveforsker, var det naturlig å takke ja. Det var en spesiell opplevelse og jeg begynte å jobbe med temaet. Siden den gang har jeg jobbet i flere land rundt om i verden, og blitt godt kjent med mange individer for å få fram de riktige motivene for å formidle mitt budskap.
– Vil du si at ulven blir en metafor for menneskets forhold til naturen som sådan?
– Prosjektet heter jo Shadow Within, og noe av ideen var å se på menneskets skyggesider gjennom møte med ulven. Fokuset ble raskt rettet mot meg selv i møte med disse dyrene. Det å være sammen med ulv handler mye om å gi slipp, fordi man ikke kan styre opptakssituasjonen. Det er ulvene som styrer hva som skal presenteres, og det å besøke en ulveflokk er både en heftig og uvant opplevelse. Dyrene skal bli trygge på deg, og det innebærer til tider både biting og situasjoner som man ikke ønsker å være i. Jeg har selv sittet på kne mens ulven har målt meg opp og ned med både lukt og smakssansene. Det blir veldig nært, og man skjønner fort at her er det bare å slippe vante mønstre for å komme til det man ønsker å vise.
– Har vi noen skyggesider felles med ulven?
– Man finner mindre tiltalende sider også hos ulven. Blant annet finner man mobbing i flokken. Den ensomme ulven blir på ganske brutalt vis frosset ut av flokken, og vil i en periode følge etter de andre for å få innpass. Den får sjelden komme tilbake og ender som en ensom streif-ulv.
Det interessante er at den ensomme ulven etterhvert mister sin identitet, og slik er det jo også med oss mennesker. Vi ønsker alle å være en del av noe som er større enn oss selv, og det er nettopp gjennom historien, myter og i samspill med andre mennesker at identiteten skapes.
– Undertrykkes instinktene våres i det moderne samfunn?
– Til en viss grad tror jeg det. Et annet aspekt er den ensomheten mange moderne mennesker kjenner på. Teknologien som har blitt vår nye religion kan også bidra til å skape en avstand og ensomhet. Måten man kommuniserer uten nødvendigvis å dele av seg selv. Jeg tror mye av dagens teknologi er med på å gjøre oss mer fremmedgjorte. Dette er noe som går igjen i andre prosjekter jeg har jobbet med tidligere.
– Tror du mennesket kan klare å sette seg selv i annen rekke?
– Det er vanskelig å svare på, men jeg opplever at folk virker mer åpne nå enn for få år siden. Kanskje begynner vi å bli klare for å se på det samfunnet vi lever i og hvordan det påvirker naturen. Men vi ser jo utfordringene i samfunnet vi lever i, hvor egoets behov og fellesskapets behov stadig står i motsetning til hverandre. Og hvor egoet ofte triumferer… Mennesket har en tendens til å ta for seg. Det skremmende er at vi som menneskehet har kraft nok til å forskyve hele økosystemet, det er vi alene om. Samtidig forventer vi at naturen skal innhente seg selv i ekspressfart. Det er et problem.
Artikkelen er en kortversjon av intervjuet som sto i Fotografi nummer to 2013.
Comments are closed.