Fotograf Baard Lunde har vært i retten for tredje gang på kort tid. Tidligere i år ble han tilkjent erstatning fra motebladet Costume som hadde gitt bildene hans gratis til VG uten å ha spurt fotografen først. Nå har Lunde vunnet i retten mot motehuset Eger.
Aktuell kommentar:
Morten M. Løberg
Skjønt saken mot Costume ble en kostbar affære. Baard Lunde måtte nemlig dekke Costumes saksomkostninger på flere hundre tusen kroner. Og også i saken mot Eger ødelegger saksomkostningene toltalregnskapet for fotografen, men Lunde har gjennom tre rettssaker lykkes i å få nedfelt viktige prinsipper vedrørende opphavsrett som gjeldende norsk rettspraksis.
Han sitter igjen med et økonomisk tap til tross for at han hver gang er blitt tilkjent erstatning. Hva i all verden er det han gjør feil?
I saken mot Costume – som hadde gitt Lundes bilder av Jenny Skavlan til VG uten å innhente fotografens tillatelse – ble han tilkjent erstatning. Ikke bare det, for første gang i norsk rett ble det fastslått at en fotograf kan kreve tillegg i prisen ved uhjemlet bruk. Selv om et tillegg på 50 % mer eller mindre har vært praksis i mange år har det aldri blitt fastslått i retten at fotografen har krav på dette. Sånn sett var Costume-dommen viktig for norsk fotografer.
Sakomkostningsfella
Baksiden av medaljen var at Lunde ble dømt til å betale Costumes saksomkostninger for både tingretten og lagmannsretten. Det var fordi kravet hans i utgangspunktet var mye høyere enn det han ble tilkjent i lagmannsretten. Erstatningsbeløpet retten kom fram til var mer i tråd med Costumes tilbud til Lunde tidlig i prosessen (de innrømmet å ha krenket fotografens opphavsrett), og dermed vant ikke Lunde fram med sitt (høye) krav. Da er det slik at han må dekke motpartens saksomkostninger – selv om du altså blir tilkjent erstatning og lykkes i å få knesatt viktige prinsipper.
Derfor er den en fryd å lese dommen fra Oslo tingrett der Baard Lunde blir tilkjent erstaning fra Eger som brukte Lundes bilder i en pressemelding uten at avtale var inngått om slik bruk. Tingretten bruker ikke mange linjene på å fastslå at Lunde har krav på tilleggsvederlag fordi bruken var uhjemlet (det framgår av dommen at tingrettdommeren hadde lest Costume-dommen grundig). Dermed kan vi slå fast at et tillegg på 50% for uhjemlet bruk nå er som rettspraksis å regne.
Eger hadde engasjert Lunde til å fotografere Therese Johaug som Eger har en sponsoravtale med. Bildene ble brukt i magasinet Eger. Deretter sendte Eger bildene ut sammen med en pressemelding uten at slik bruk var tilbørlig avklart med fotografen. De avtalte også at ett av bildene av Johaug kunne brukes på reklamesøyler i Oslo. Her var man enige om tilleggshonoraret, som oversteg hva selve fotograferingen hadde kostet, en faktura Eger betalte. Det de glemte, var å oppgi fotografens navn.
Etablerer rettspraksis
Dommen i Eger-saken er interessant på to måter: For det første blir fotografen tilkjent en erstatning for den uhjemlede bruken av bildene til pressemeldingen som langt overgår prisen for selve fotograferingen, og som også overgår det avtalte honoraret for bruken på reklamesøylene. Til nå har oppdragsgivere generelt argumentert hardnakket for at gjenbruk ikke skal koste mer enn 50% av opprinnelig honorar – og det har vært vanskelig for frilansere å få gjennomslag for mer, unntatt i helt spesielle tilfeller. Denne dommen knuser denne tankegangen. Lunde får fullt medhold i at hans forretningsmodell er å utføre selve fotograferingen rimelig – for deretter å tjene penger på videre salg av bildene.
Ikke ulikt slik de fleste portrettfotografene tenker! Fotograferingen i seg selv er ikke avskrekkende dyr, det portrettfotografen tjener penger på er etterbestillinger!
Bransjen ikke hørt
Tunge bransjevitner som var stevnet av Eger for å bevitne prakisisen med 50 % av opprinnelig honorar ved gjenbruk er ikke blitt hørt av Oslo tingrett. Blir dommen stående (ankefristen er ikke utløpt) er et viktig prinsipp nedfelt. Den som vil yppe seg mot dette i fremtiden må gjøre det i lagmannsretten.
Det andre viktige elementet i dommen er at Baard Lunde blir tilkjent 5.000 kroner i ekstra vederlag fordi Eger (eller reklamebyrået?) glemte å oppgi fotografens navn da bildet ble brukt på reklamesøylene. Har det skjedd tidligere at en fotograf har fått medhold i retten på dette? Jeg tror ikke det. Det er svært vanlig at fotografens navn ikke blir oppgitt, men når dette har vært en del av en diskusjon om uhjemlet bruk av bilder har det ofte vært et forhold fotografen har brukt som et forhandlingskort for å få til en avtale – framfor å gå til søksmål.
I kjølvannet av rettsaken mot Costume – hvor Baard Lunde røk på saksomkostningene fordi han hadde vært vel frisk i kravet sitt – sa motparten i ettertid at Lunde hadde vært i overkant stridbar og konfliktsøkende. Mulig det, men hvilken kylling hadde oppnådd å få knesatt et prinsipp om at for eksempel utelatelse av å oppgi fotografens navn faktisk koster penger? Ingen jeg vet om har kjørt dette så beinhardt tidligere. Da kan du ikke være konfliktsky.
Det er lett å si i ettertid at kravet hans mot Costume var for friskt til å lykkes. Norsk rettspraksis er ganske edruelig når det kommer til erstatningssummer. Det burde kanskje Lundes advokat ha tenkt på. Det beste rådet den gang hadde sikkert vært å godta forlikstilbudet, rettens avgjørelse var temmelig lik dette tilbudet. Men det er etterpåklokskap. Og uten rettssak ville vi ikke fått knesatt prinsippet om 50 % tillegg for uhjemlet bruk. Nå har fotografer en lagmannsrettsdom å vise til.
I saken mot Eger vant Lunde fram med sitt krav. Grunnen til at han ikke får dekket sine saksomkostningr fullt ut er komplisert jus, her henviser jeg til dommen. Summasummarum sitter Lunde også her igjen med et lite tap, selv om han ble tilkjent nærmere 70.000 kroner i erstatning, vederlag og saksomkostninger (Lundes advokatregning var høyere enn dette).
Unødvendig ripe i lakken
Nå er det ikke direkte stilig selv å bli domfelt i samme sak for å ha krenket andres rettigheter!
Lunde hadde lagt ut faksimile av Eger magasin på sin hjemmeside, etter avtale med reklamebyrået. Da konflikten var et faktum og saken ble brakt inn for retten, trakk Eger tilbake denne tillatelsen. Det rettet ikke Lunde seg etter. Retten dømte derfor – i samme sak – Lunde til å betale Eger 3.000 kroner i erstatning for å ha krenket deres rettigheter. “Brudd på god forretningsskikk”, heter det. Skal du være de ideelle rettigheters edle ridder bør du i det minste holde din egen sti ren.
Men det skal ikke frata Baard Lunde kred for å ha gjort mye for fotografenes rettslige stilling –på mindre enn ett år! Dommene, som han har betalt dyrt for, vil være gode verktøyer for fotografer i fremtidige konflikter – alldeles gratis. Dommene gir fotografer gode argumenter som kan brukes med stor tyngde i prisdiskusjoner. Det naturlige hadde vært at disse sakene hadde vært ført med en av fotograforganisasjonene som hjelpeintervenent (medsaksøker). Går det galt, tar organisasjonen regningen. Da slipper enkeltpersoner å ta personlig økonomisk risiko (Røeggen-saken mot DNB vedrørende tvilsomme spareprodukter, der Forbrukerombudet var hjelpeintervenent, er et godt eksempel). Baard Lunde har ikke søkt slikt samarbeid – og det kryr ikke av rike fotograforganisasjoner heller.
Baard Lunde fortjener takk for at han er stridbar. Rettssalen er en forholdsvis ukjent arena for de fleste av oss, så det er fort gjort å gjøre feilvurderinger eller taktisk ukloke valg. Jeg skulle ønske fotograforganisasjonene kunne bidra til et spleiselag slik at Lunde i hvert kommer ut av det uten økonomisk tap. Kanskje Norske Fagfotografers Fond kan bidra? Jeg hadde vurdert å søke hvis jeg hadde vært Baard Lunde.
Morten M. Løberg
Redaktør
Du kan laste ned dommen her: https://www.facebook.com/groups/265808230193889/429284403846270/?notif_t=group_comment_reply
Comments are closed.