Et speilløst systemkamera eller et digitalt kompaktkamera er lettere å ha med seg enn et speilreflekskamera. Kompakt eller speilløst appellerer til amatørfotografen – og til speilrefleksfotografen som ønsker et kompakt andrekamera.
Canon er den foreløpig siste produsenten som har introdusert et speilløst systemkamera – EOS M. Det betyr at du har utskiftbar optikk som på et profesjonelt speilreflekskamera, men ingen optisk søker. Dette gjør det mulig å lage et mye lettere og mindre kamera.
Speilløse systemkameraer har derfor blitt svært populære på kort tid. Canon har valgt en løsning uten søker i det hele tatt (de fleste konkurrentene har elektronisk søker). Du bruker bildeskjermen bak på kameraet som søker. Canon EOS M kan foreløpig leveres med to objektiver, en 18 – 55 mm zoom og et lyssterkt 22 mm flatt “pancake”-objektiv (forlengelsefaktoren blir 1,6 hvis du vil sammenligne brennvidden med fullformat). Bildebrikken er i APS-C størrelse, altså mindre enn fullformat, og yter 18 Mp.
Canon Powershot G15 er et avansert kompaktkamera som byr på 12 Mp i en mindre bildebrikke og et fast 15x zoomobjektiv 6,1–30,5 mm (tilsvarende 35 mm: 28–140 mm). Kameraet er betraktelig mer kompakt enn EOS M med standardzoomen.
Begge kameraene har automatiske eksponeringsprogrammer og mulighet for halvautomatiske programmer og manuell kontroll. Og begge kameraene kan ta både JPEG og råfil i samme operasjon – og selvfølgelig video i HD-kvalitet. Så her er “alt” en amatør trenger, og vel så det. Og alt ligger til rette for en vellykket løsning for fotografen som er på jakt etter et lett nr. 2 kamera.
God bildekvalitet
Men la det være klart: Ingen ting slår et godt speilreflekskamera! Når du skal ha et nr. 2 kamera som skal være lettere og mer kompakt enn et fullblods speilreflekskamera så må du gi avkall på noe. Er det bildekvalitet? Vel, ja, jo selvfølgelig – men forskjellen er ikke nødvendigvis så stor. Optikken er god, så du skal forstørre bildene ganske mye for å se noen forskjell. Begrensningene finnes nok først og fremst på andre områder. Mest merkbar blir forskjellen når du øker ISO-verdien. Et godt speilreflekskamera gir utmerkede resultater uten for mye korn og fargestøy ved høye ISO-verdier. ISO 3200 er sjelden noe problem og 6400 er greit . Skrur du opp ISO-verdien til de samme verdiene på et speilløst systemkamera eller et kompaktkamera blir bildekvaliteten som regel ikke like god. Dette er absolutt sant med disse to Canon-kameraene også.
At høy ISO er en utfordring for G15 forbauser meg ikke. Det er slik det er. Men at EOS M med sin APS-C-bildebrikke gir merkbar bildestøy og korn allerede ved moderat høy ISO hadde jeg ikke ventet. Høyeste kalibrerte ISO-verdi er 12800, men allerede ved ISO 3200 er bildekvaliteten merkbart forringet. Personlig vil jeg vegre meg for å stille lysfølsomheten høyere enn 1600 med dette kameraet. Bildeeksemplet under er fotografert med ISO 3200 med henholdsvis G15 og EOS M – og forskjellen mellom de to er ikke så stor selv om den er klart synlig. Enten er G15 god og EOS M dårlig – eller det er litt av begge deler?
Utsnittet av motivet under viser resultatet med EOS M ved ISO 6400. Her synes i praksis bildestøyen i bildet på dataskjermen uten at du trenger å forstørre det:
G15 er altså ikke mye dårligere enn EOS M på høy ISO, og uansett bedre enn sine forgjengere i denne populære Powershot-serien fra Canon. Disse kameraene har lenge vært det foretrukne kompaktkameraet for mange fotografer som trenger et nr. 2 kamera. Motivet under er fotografert med ISO 1600 i Den norske opera.
Fortegning
Et annet fenomen som kan være påtagelig ved kompakte kameraer er at zoomoptikken fortegner kraftig. Det innebærer at rette linjer ut mot bildekanten buer enten innover (ved tele) eller utover (ved vidvinkel). Det vil si, dette er ikke speielt for kompakte zoomobjektiver, det gjelder all zoomoptikk i større eller mindre grad. Det som var litt overraskende i denne sammenheng var at 18 – 55 mm zoomobjektivet til EOS M fortegner såvidt kraftig ved vidvinkel (ved tele er fortegningen mye mindre eller ikke eksisterende). På den annen side er ikke dette noe problem hvis du fotograferer i råfilformat fordi programvaren som behandler råfilene som regel kan rette opp dette automatisk. Jeg har benyttet Photoshop CS6 i eksemplet under:
Dybdeskarphet
Selv om det foreløpig kun leveres to objektiver som er spesiallaget for EOS M-systemet (det kommer helt sikkert flere etter hvert) så kan du via et adapter som følger med kameraet benytte Canons øvrige speilrefleksoptikk. Du kan for eksempel sette på et lyssterkt normalobjektiv – eller makrooptikk. Lyssterk optikk gjør det mulig å få uskarp bakgrunn ved bruk av største blenderåpning. Eksemplet under er fotografert med 55 mm brennvidde (standardzoomen) på EOS M. Største blender er da 5,6, noe som ikke er spesielt lyssterkt og derfor kan heller ikke bakgrunnen bli mer uskarp enn dette.
Ved bruk av kraftige zoomobjektiver eller teleoptikk blir det erfaringsmessig vanskeligere å holde og bruke et lett, lite kamera med bildeskjerm.
Trær med nakne grener mot himmelen er et godt testmotiv når du vil studere hvor skarptegnende optikken er. Her står ikke Canons 18 – 55 mm tilbake for konkurrentene:
Hvitbalanse
Begge kameraene gir gode JPEG-filer. Fargegjengivelsen blir god og bildene blir stort sett riktig eksponert uten at du trenger å bruke eksponeringskompensasjon – også ved vanskelige motiver i motlys.
Kompakte kameraer har åpenbare fordeler, men er bortimot umulig å betjene med hansker. Bedre blir det ikke når det er svært knotete å stille inn lukkertiden på EOS M når du benytter eksponeringsautomatikk med lukkertidsforvalg (program Tv). Det samme bittelille innstillingshjulet endrer også ISO-innstillingen, og du må være svært fintfølende med fingeren for å få dette til. I praksis lot jeg eksponeringstiden være som den var etter hvert som fingrene ble frosne da jeg hadde med begge kameraene på skitur. Jeg lot kameraene ligge i ryggsekken så de ikke skulle få noe “gratis” varme fra kroppen, bare for å se om det tålte kulda. Og det gjorde de. G15 har forøvrig en annen og bedre løsning for å endre lukkertidene (et eget ratt). Andre funksjoner (som for eksempel hvitbalanse) velger du ved å trykke på skjermen.
G15 framstår for meg både som kompakt nok og med god nok bildekvalitet til også å være et seriøst nr. 2 kamera. Når det gjelder EOS M kan det virke som om Canon foreløpig går litt halvhjertet inn i markedet for speilløse systemkameraer. De ventet lenge med å introdusere et slikt kamerasystem (fordi de egentlig ikke hadde lyst, men “måtte” bli med fordi alle andre satser på dette?) EOS M har ikke nødvendigvis hverken bedre kvalitet eller bedre funksjonalitet enn konkurrentene. Hvorfor velge Canon når andre skårer bedre på tester? Jeg kan bare tenke meg to grunner: Du har EOS-optikk fra før, som du gjerne vil kunne ha mulighet til å bruke. Eller du vil ha et klassisk reportasjekamera med 35 mm brennvidde – som de gamle Leica-fotografene. EOS M med 22 mm objektivet (lysstyrke 2,0) gir et bildeutsnitt som tilsvarer et klassisk 35 mm objektiv. 22 mm objektivet er svært kompakt og det er lyssterkt. Men Canons er heller ikke alene om å ha et slikt objektiv i sortimentet.
Toralf Sandåker testet Canon EOS M i Fotografi nr. 8/2012.
Tekniske spesifikasjoner for Canon EOS M og Canon Powershot G15 finner du på Canon.no.
