Til helgen er det igjen duket for Terje Bringedals Dokfoto på Litteraturhuset i Oslo. Også i år presenteres fotografer i verdensklasse, men om alt går som planlagt så blir dette siste utgave festivalen.
Årets festival følger Terje Bringedals tidligere idé med å ha minst 50% kvinner, og gjerne fra land vi ikke så ofte se fotografer fra. Denne gang kommer de seks fotografene fra Kazakstan, Azerbajdsjan, Peru, Mexico, Irak og Skrova, fotografer som i følge Bringedal snart er i den ypperste verdensklasse.
Fokus på festivalen er å skape inspirasjon og vise betydningen av god fotografi. Vi spurte primus motor om hva han ville trekke frem fra årets program.
– Jeg vil nevne Rena Effendi som har vunnet flere priser i World Press Photo og som i senere tid har gjort flere dokumentarer for National Geographic. Og Anastasia Rudenko, utdannet matematiker men skiftet til fotografi. Hun mottok Russlands Kunststipend, Canon Female Photojournalist 20015.
Videre kommer Danielle Villasana, hun er en dokumentarfotograf som fokuserer på kjønn, identitet, sosial politikk og helse. Hun har jobbet i Peru de senere år men flytter i disse dager til Ghana. Hun ble tildelt Magnum Foundation Inge Morath Pris for 2015.
Ghaith Abdul-Ahad gikk fra å være arkitektstudent, og ha sneket seg unna innkalling til Saddams hær, til å begynne å ta bilder av det han så. Nå er han korrespondent for Guardian og har dekket konfliktene i Midt-Østen de siste ti årene som journalist, fotograf og videoreporter. Han var blant annet en av de første til å se IS-bevegelsens frammarsj. Han har både reist med, og blitt arrestert av, Taliban to ganger, sittet i husarrest under Libya-krigen, fulgt shia-militsen i Irak, dekket Syria-konflikten en rekke ganger, og kommer nå rett fra krigen i Jemen.
En annen spennende fotograf er Yael Martinez som kommer fra et fattig fjellområde i Mexico, og som med sterk fasinasjon for foto dro til Oaxaca hvor Mary Ellen Mark holdt sin årlige workshop. Hun tok seg av ham, hjalp ham med kamera og opplæring, og han kom tilbake til henne gjennom flere år. Han er nå et stort talent i meksikansk fotografi. Da jeg møtte Mary Ellen Mark i Mexico, kun et par måneder før hun døde, ba hun meg hjelpe ham videre, blant annet med en nominasjon til World Press Photo Master Class i Latin-Amerika.
Fra Norge kommer Eivind H. Natvig, som er en av skandinavias mest spennende fotografer, med stor annerkjennelse og oppmerksomhet utenlands. Det er mange år siden han har vist sine arbeider sørpå.
Så svaret på spørsmålet om hvem jeg vil trekke frem er – vel – alle.
– Med tanke på all nedskjæringen som finner sted i redaksjonene, hvilken rolle har dokumentarfestivalen i dag?
– Festivalen setter fokus på gode fotografier og betydningen av gode historier. Dokumentarfotografiet vil alltid holde seg sterkt hvis fotografene opprettholder den høye kvaliteten. Det vil alltid publiseres gode fotografier i mange forskjellige kanaler. Festivalen bør inspirere til å gå ut å ta de gode bildene, de gode som kan stå alene, så gode at du vil henge dem på veggen, ikke bare vise dem på iPhonen.
– Hva er dine tanker rundt kvaliteten på dagens dokumentarfotografi?
– Den har vært høy i mange år, toppene er veldig bra, mens resten kunne vært bedre. Studentene som har kommet ut fra Bilder Nordic og Fotojournalistutdanningen på HiOA i Oslo har hevet den totale kvaliteten. Spesielt har Per Anders Rosenkvist og Bernt Eide på Høgskolen gjort en formidabel jobb gjennom flere år, det samme har Marcus Bleasdale på Bilder Nordic gjort. Rosenkvist og Eide har foret norsk fotografi med strålende fotografer som vi vil ha glede av i manga mange år. De kommer ut sultne, søkende og med en kreativ ballast som også er smittsom i de redaksjoner de beveger seg, og det trengs. Det finns veldig få bildesjefer og fotoledere som klarer å inspirere sine ansatte, skjønt fotografene burde vel klare dette selv.
– Det går rykter om at dette blir siste gang du arrangerer festivalen. Hvorfor setter du strek?
– Vel, jeg startet Dok i 2005 sammen med Per Anders Rosenkvist og etter hvert med Pressefotografenes Klubb. De siste fire årene har jeg arrangert helt alene, og da mener jeg det bokstavelig talt alene; all jobb, booking, program, alle reiser, hotell, finans og så videre. Etter å ha fått vel 80 av verdens beste fotografer hit til Oslo så føler jeg at jeg har gjort mitt. De siste årene har jeg brukt egne midler og ferier for å arrangere så jeg jeg tenker nå å bruke tiden på noe annet. Som for eksempel andre fotoarrangementer, enkeltstående arrangement med verdensstjerner slik jeg hadde med Sally Mann og Nan Goldin. Jeg samarbeider også med Eugene Richards om et prosjekt i USA for tiden.
Men lidenskapen og hobbyen som skaffet meg fast jobb som fotograf i 1972 er ikke lett å bare hoppe av. Og så er jeg jo bare 64 år, så det er godt med tid til mye annet innen foto. I denne omgang føler jeg meg fornøyd med å ha hentet inspirasjonskilder til alle festivaldeltagere siden 2005.
Og husk at alle kan ta et godt bilde, kun få kan ta et godt fotografi.
Dokfoto arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 5. – 6. februar. Billetter kjøpes vi festivalens nettside.
