Hva som var bakteppet for hendelsen som Burhan Ozbilici tilfeldivis fanget opp på åpningen av en kunstutstilling i Ankara er fortsatt under debatt, men det er ingen tvil om at den anspente situasjonen i Syria, og Tyrkias og Russlands deltagelse i krigen, ligger og ulmer i bakgrunnen for dette bildet. Den brutele henrettelsen av Russland ambassadør Andrey Karlov sjokkerte en hel verden og bildet som bærer denne historien kunne ikke vært enklere i sin komposisjon. Mens politimannen Mevlüt Mert Altintas ropte “Ikke glem Aleppo” med en pistol i hånden, ligger ambassadøren død på galleriets lysegrå gulv i bakgrunnen av bildet.

Nå vil utnevnelsen av verdens beste pressebilde alltid være en avveining mellom fotografisk håndverk og politisk innhold, og det er også vanlig at utmerkelsen skaper debatt. Så også i år. Konkuransens egen juryformann Stuart Franklin har allerede gått ut og understreket at han ikke støtter juryens valg av årets bilde.

Likevel kan man si at juryen kan ha truffet godt, for samtidig som bildet belyser en betent tematikk på flere plan, formidles historien gjennom et direkte og forståelig bildespråk. I tillegg er ikke bildet utpreget eksplisitt, slik som enkelte pressebilder kan være, men gir oss akkurat nok informasjon til å kunne gå inn i historien.

Den øvrige juryen står foreløpig bak avgjørelsen og jurymedlem Mary F. Calvert oppsummerer valget slik:

– It was a very very difficult decision, but in the end we felt that the picture of the Year was an explosive image that really spoke to the hatred of our times. Every time it came on the screen you almost had to move back because it’s such an explosive image and we really felt that it epitomizes the definition of what the World Press Photo of the Year is and means.

Konkurransen deler forøvrig ut en rekke priser i åtte kategorier og årets konkurranse mottok totalt 80,408 bidrag fra  5,034 fotografer og 125 land. Du kan se alle vinnerbidragene på World Press Photos hjemmesider.

www.worldpressphoto.org

Vinnerbildet, Hope for a new Life, viser en flyktning som sender en baby gjennom piggtrådgjerdet på grensen mellom Ungarn og Serbia, før det ble satt opp et gjerde på grensen mellom de to landene. Bildet er tatt midt på natten, bare opplyst av måneskinn for ikke å tiltrekke oppmerksomheten til grensepolitiet. Det vant også førstepris i Spot News, enkeltbilder. Fotografen, Warren Richardson er bosatt i Ungarn. Han er freelancejournalist og jobber for tiden i Øst-Europa.

I tillegg til flyktingekrisen, krigen i Syria og de to terrorhandlingene i Paris, var temaer som massiv forurensning i Kina, jordskjelvet i Nepal og gjengvold i Syd-Amerika representert.

Det ble delt ut priser i til sammen 8 kategorier: Contemporary Issues, Daily Life, General News, Long-Term Projects, Nature, People, Sport og Spot News:

• Spot News enkeltbilder ble vunnet av Warren Richardson, som tidligere nevnt, og Spot News serier ble vunnet av Sameer Al-Doumy, som viser etterdønningene av luftangrep i Syria.

• Contemporary Issues, enkeltbilder ble vunnet av den kinesiske fotografen Zhang Lei med bildet Haze in China. Contemporary Issues, serier, ble vunnet av Mário Cruz fra Portugal med serien Talibes, Modern-day Slaves, gutter som er innestengt i islamskoler i Senegal.

• Kategorien Daily Life, enkeltbilder, ble vunnet av Kevin Frayer fra Canada med bildet China’s Coal Addiction og viser kinesiske menn som drar en sykkel i et nabolag i nærheten av et kinesisk kullkraftverk. Serie-kategorien ble vunnet av Daniel Berehulak fra Australia med bildereportasjen An Antarctic Advantage, som omhandler chilenske, kinesiske og russiske forskningsteam som utforsker de kommersielle mulighetene som vil oppstå når avtalene som beskytter kontinentet utløper.

• General News, enkeltbilder, ble vunnet av Maurizio Lima fra Brasil. Bildet viser en IS-soldat som blir behandlet på et kurdisk sykehus. General News, serie, ble vunnet av Sergey Ponomarev med en reportasje fra Europas flyktningekrise.

• Mennesker, enkeltbilder, ble vunnet av den slovenske fotografen Matic Zorman. Bildet viser et barn dekket av en regnkappe som venter i kø for å bli registrert i en flyktningeleir i Preševo, Serbia. Førsteprisen for serier ble vunnet av Kazuma Obara fra Japan med Exposure, som viser livet til en jente som ble født i Kiev bare fem måneder etter Tsjernobyl-ulykken.

• Langtidsprosjekt ble vunnet av den amerikanske fotografen Mary F Calvert. Hun har portrettert kvinnelige soldater som har blitt voldtatt eller angrepet seksuelt i løpet av sin verneplikt i den amerikanske hæren.

• Natur, enkeltbilder, ble vunnet av Rohan Kelly fra Australia med bildet Storm Front on Bondi Beach. En tsunamibølge er på vei mens en solbadende dame leser og er uvitende om bølgen som kommer. Natur, serie, ble vunnet av Tim Laman fra USA. Serien handler om livet og truslene mot ville orangutanger i Nord Sumatra provinsen i Indonesa.

• Christian Walgram fra Østerrike vant Sport, enkeltbilder, av den tsjekkikske alpinisten Ondrej Bank som krasjer i sidenettet under utforløpet i Beaver Creek, Colorado, USA. Sport, serier ble vunnet av Vladimir Pesnya fra Russland og viser spillerne på et amatør hockeylag fra en provins i Russland før under og etter en kamp i et regionalt mesterskap.

Du kan se alle vinnerbildene på www.worldpressphoto.org

Den internasjonale juryen for den 57. World Press Photo har valgt et bilde av amerikanske fotografen John Stanmeyer fra fotobyrået VII som vinner av årets bilde. Bildet viser afrikanske flyktninger på kysten i Djibouti, der de løfter sine telefoner for å få inn mobilsignaler fra nabolandet Somalia. Djibouti er et vanlig stoppested for flykninger fra land som Somalia, Etiopia og Eritrea, som søker et bedre liv i Europa og Midt -Østen. Bildet er tatt for National Geographic.

– Dette er et bilde som er koblet til så mange andre historier. Det åpner opp for diskusjoner om teknologi , globalisering, flykninger, fattigdom , desperasjon, fremmedgjøring og menneskeheten. Det er et kraftfullt bilde som er så subtilt gjort, så poetisk, men likevel fyllt med mening. Bildet formidler temaer av stor betydning for verden i dag, kommenterer jurymedlem Jillian Edelstein.

Det ble heder og ære også til den norgesaktuelle fotografen Marcus Bleasdale, som ble belønnet med en tredjeplass i kategorien “Contemporary Issues”. Bleasdale er også tilkyttet fotobyrået VII og blir å se på Lofoten internasjonale fotofestival i mars.

Det ble utdelt priser i ni kategorier til 53 fotografer fra 25 land; Argentina, Australia, Azerbaijan, Bangladesh, Bulgaria, Kina, Tsjekkia, El Salvador, Finland, Frankrike, Tyskland, Iran, Italia, Jordan, Mexico, Nederland, New Zealand, Polen, Russland, Serbia, Syd Afrika, Spania, Sverige, England og USA. Totalt deltok 5.754 fotografer fra 132 land med 98.671 bilder.

Se alle vinnerbildene her:

www.worldpressphoto.org/awards/2014

Vinnerbildet er fotografert under begravelsen av to barn drept under et israelsk angrep i Gaza by i fjor. To år gamle Suhaib Hijazi og hans eldre bror Muhammad ble drept da huset deres ble truffet av en israelsk rakett. Deres far Fouad ble ogsdå drept og moren brakt til sykehusets intensivavdeling. Fouads brødre bærer hans barn til moskéen for begravelsessermonien.

Prisen deles ut av World Press Photo, en uavhengig non profit-organisasjon som ble stiftet i 1955 og som har sete i Holland.

Bildet viser en begravelse i Gaza

Niclas Hammerström har fått 2. premie i gruppen nyheter serie i årets World Press Photo Contest. Bildene viser blant annet identifiserbare døde personer på Utøya.

Hammarström og flere andre medarbeidere fra Stockholmsavisen Aftonbladet kom til Gardermoen i halv syv-tiden på kvelden 22. juli. De fikk straks etter ankomst nyss om skyting på Utøya og valgte å reise direkte dit i stedet for å reise inn til Oslo sentrum hvor de egentlig hadde tenkt seg.

Lokal småbåtfører

Framme ved Utøya fikk de svenske pressefolkene en lokalperson med båt til å kjøre seg ut til Utøya. Den nå terrorsiktede Oslomannen var på dette tidspunktet blitt anholdt av beredskapstroppen fra politiet. Ingen norske pressefolk eller fotografer var så tett på Utøya så tidlig som Hammarström, som i praksis hadde fritt spillerom.

På et tidspunkt blir båten med Hammarström oppbrakt av en annen båt med blant andre tre polititjenestemenn fra beredskapstroppen Delta. Hammarström hadde da blitt observert helt inne i strandkanten på nordsiden av Utøya, bare ti meter fra en rekke drepte ungdommer som ligger der. Politiet reagerer kontant på det de opplever som en helt uakseptabel framferd og krever umiddelbart Hammarströms kamera utlevert. Politiet blir hurtig klar over at de ikke har hjemmel til å kreve dette, og gir i stedet fotografen et muntlig pålegg om ikke å benytte bildematerialet. Politiet begrunner pålegget med presseetiske hensyn. Hammarström og følget hans blir deretter bortvist fra området, et pålegg de etterkommer.

Hammerström har tidligere jobbet i krigsområder, men forteller til NRK.no at han opplevde hendelsene på Utøya langt sterkere.

– Det var mange motiver der som var så grusomme at jeg rett og slett ikke kunne ta bilde. Det er også mange fotografier fra den kvelden som jeg i ettertid har valgt å fjerne fra bildeserien, forteller han til NRK.no.

Fotografens opptreden på åstedet og i ettertid har opprørt flere som var vitner til fotografens arbeidsmetoder.

Jan Helin, sjefredaktør i Aftonbladet, skriver derimot i sin blogg at “Niclas bilder bidrar starkt till att förstå det obegripliga och fasansfulla på Utöya. Hans agerande och fotograferande är genomprofessionellt i det allra svåraste tänkbara nyhetsläge”.

Det har ikke lykkes Fotografi.no å få kontakt med Niclas Hammarström.

Se også Klassekampen i dag.

Det er juryen i World Press Photo Contest som har kåret Samuel Arandas bilde til verdens beste pressebilde. Bildet er tatt i en moske som ble brukt som feltsykehus i Sanaa i Jemen under opptøyene og demonstrasjonene mot Jemens president Ali Abdullah Saleh i oktober i fjor. Bildet viser en kvinne som tar seg av en skadet slektning.

Samuel Aranda er 33 år gammel og fra Barcelona. Da han var 19 begynte han å fotografere for de spanske avisene El Pais og El Periodico de Catalunya. Noen år senere reiste han til Midt-Østen for å dekke den isrelsk-palestinske konflikten for det spanske bildebyrået EFE. I 2004 begynte han i Agence France-Presse. Aranda fotograferer i første rekke konflikter i Midt-Østen og Afrika.

Kommentar: Morten M. Løberg

Jeg prøver så sant det er mulig å unngå å publisere saker eller kommentarer uten bilder – vi er tross alt et fotonettsted – men i dag er det med fullt overlegg. Det den svenske frilansfotografen Niclas Hammarström har gjort kan etter min oppfatning karakteriseres som likskjending. Jeg klandrer ham ikke for å ha fotografert mot Utøya med kraftig teleobjektiv fra båt, men jeg klandrer ham for å ha deltatt i en fotokonkurranse med bilder som er så spekulative at ikke en gang hans egen avis Aftonbladet ville trykke dem. I tillegg er ikke bildene spesielt gode.

Hammarströms bilder viser døde mennesker på Utøya. Mange er lett identifiserbare. I ett tilfelle er ansiktet synlig.

Plikt til ikke å publisere

De etterlatte som har ønsket det har i ettertid blitt informert om hvor deres døde ble funnet, og mange av de etterlatte har vært på Utøya. For dem er denne kyniske bruken av bilder – som høyst sannsynlig er ulovlige å publisere i Norge – et slag i ansiktet.

Tidligere har Dagsavisen og Stavanger Aftenblad blitt felt i Pressens Faglige Utvalg for bruken av et bilde fra Regjeringskvartalet hvor det ligger en død person i forgrunnen. Personen er ikke umiddelbart identifiserbar, men for de pårørende som ble informert var det ingen tvil. Det var da også den avdøde kvinnens ektemann som klaget avisene inn for utvalget.

Utvalgets uttalelse er nådeløs: PFU mener at det forelå en presseetisk plikt til ikke å trykke bildet. Det er Vær Varsom-plaktens punkt 4.6 som er sentral her: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

“Vanhelligelse av avdødes kropp”

En dom i Pressens Faglige Utvalg betyr ikke at avisene er dømt i juridisk forstand. Hammarströms vinnerbilder blir sannsynligvis aldri publisert i Norge. Dagbladet skrev om saken i går, men uten å vise bildene eller fortelle hvor de kan finnes. Hadde en norsk avis publisert bildene ville de risikert å bli saksøkt eller tiltalt. Jeg vil tro at jussen knyttet til enten likskjending eller privatlivets fred kunne vært aktuell lovanvendelse her. Likskjending innebærer ikke nødvendigvis fysisk skjending. Likskjending i juridisk forstand er “ulike former for vanhelligelse av den avdødes kropp.”

Spekulativ kyniker

Niclas Hammarstöms bilder er ikke spesielt gode. Han har avfotografert stranda på Utøya. Jeg er redd juryen i World Press Photo Contest har gjort den samme tabben som juryen i Årets Bilde her hjemme også har begått tidligere: Man kårer den mest medieomtalte hendelsen, ikke det beste bildet. Terroranslagene 22. juli ble også mye omtalt internasjonalt. Slik sett har juryen i World Press Photo Contest ikke evnet å se forskjell på en grufull og mye omtalt hendelse og noen temmelig ordinære bilder fotografert av en fotograf som tilfeldigvis var ved Utøya den  skjebnesvangre dagen.

Det er ofte vanskelig å vurdere hvilke bilder som kan publiseres og hvilke som ikke kan det. Terskelen for å vise bilder av drepte mennesker er lavere hvis hendelsen er langt unna. Norske aviser viser bilder av sultofte og krigsofre i fjerne land, mens de samme avisene blir felt i Pressens Faglige Utvalg for å vise et bilde fra Regjeringskvartalet med en død person i forgrunnen. På den ene siden må jo pressen kunne vise hva som faktisk skjer, på den andre siden ønsker de fleste å bli skjermet for de mest spekulative utslagene. I tilfellet Niclas Hammarstöm er det ikke bare de pårørende til Utøya-ofrene som som blir støtt når han bruker bildene sin til å høste ære og heder som vinner i en prestisjetung fotokonkurranse. Mange vil nok bare anse ham som en kynisk, spekulativ fotograf.