• Av Ingri Østerholt

Han hadde en enorm produksjon med et bredt utvalg motiver fra hele landet på langs og tvers. I tillegg var han nøye på opphavsretten; på Wilses bilder finnes signaturen hans som en allestedsnærværende Willy Wonka-logo: Eneret Wilse er preget inn i negativene slik at den alltid er med på kopien. Det var helt uvanlig at fotografer ble kreditert på Wilses tid.

Wilses jubileum feires av alle institusjonene som har en bit av ham i sine samlinger. Norsk Folkemuseum, Nasjonalbiblioteket, Norsk Teknisk museum, Oslo Museum, Norsk Maritimt Museum og Preus museum eier bilder etter Wilse og markerer det med utstillinger og aktiviteter i løpet av året.

Wilse var en mann som håndterte mange sjangre, alt fra landskapsfotografi, stemningsbilder, portretter, øyeblikksfotografi til illustrerende sjangerfotografi. På Preus museum har vi valgt å stille ut en del av Wilses portretter på “Wall of Fame” i juni måned. Portrettene er hentet fra Landslaget for Reiselivs arkiv.  Foreningen ble etablert i 1903 og skulle blant annet bruke fotografier til å markedsføre Norge som turistland. Det er ikke mange bilder av fjorder og midnattssol, derimot inneholder arkivet et stort utvalg interiører og eksteriører av hoteller og praktbygninger, Bergensbanen, «nyheter» og portretter. Her finnes inngående portretter av Norges fremste kunstneriske, industrielle og politiske elite. Både her og på utstillingen har vi valgt å vise fotografiene slik de var katalogisert og oppbevart i Reiselivslagets arkiv, på kartotekkort med Wilses blindstempel i positivbildet.

Blant en mengde portretter er det valgt ut de som er nære og tett på, og ikke fotografert i miljø. Wilse var en svært moderne fotograf, og veletablert på denne tiden, så han kunne velge å fotografere slik han fant det best. På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at portrettfotografene fremstilte den portretterte i et dust, forskjønnende lys. Wilse ville ha fram karakteren i de han fotograferte, og lot dem sitte i dramatisk lys hentet fra filmindustriens Hollywood. Rynker og linjer blir synlige, og der den portretterte ser i kameraet, er blikket direkte. Det er få skjelmske smil, og lite vi kan lese ut av omgivelser og bekledning. Ansiktene taler for seg.

www.preusmuseum.no

– Disse prosjektene skal bidra til at fotoarven blir tilgjengeliggjort for folk flest, og dette er i tråd med regjeringens digitaliseringsvisjon om best mulig tilgjengelighet til mest mulig for flest mulig, sier seniorrådgiver Per Olav Torgnesskar i ABM-utvikling.

Ett av prosjektene, Oslobilder.no, lanserer satsningen sin allerede i mars, og blir en unik nettkilde til historiske fotografier fra hovedstaden.

– Dette samarbeidet mellom Oslo museum og Oslo byarkiv gir publikum tilgang til de største samlingene av Oslobilder på ett sted. oslobilder.no vil være tilgjengelig for alle, sier Torgnesskar.

Høyoppløslige

Norsk Folkemuseum og Maihaugen ønsker å gjøre sine høyoppløselige, historiske bilder fritt tilgjengelig for publikum.

– Prosjektet er spennende som en pilotløsning for frislipp av fotosamlingene. Her vil folk for eksempel kunne laste ned og bruke bildene som den velkjente, norske fotografen Anders Beer Wilse (1865-1949) tok.

Noen andre velkjente bilder som etter hvert kan bli folkeeie, er Widerøes historiske flyfotoer.

– De 315.000 flyfotoene som ble tatt av Widerøe mellom 1936 og 1970 er i dag spredt på et stort antall kommuner og fylkeskommuner. Det er svært viktig kulturhistorisk å få samlet, bevart og formidlet dette materialet, sier Per Olav Torgnesskar.

ABM-utvikling gir 240.000 kroner til forprosjektet i regi av Nasjonalt nettverk for bevaring og formidling av kulturhistoriske fotografi/Preus Museum.

I Digitaliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008-2009), heter det at «Visjonen for regjeringens IKT-politikk på kulturfeltet er å gjøre mest mulig av samlingene i våre arkiv, bibliotek og museer tilgjengelige for flest mulig gjennom fremtidsrettet bruk av IK-teknologiske løsninger».

Du kan lese søknadene og beskrivelsene av prosjektene her:
«oslobilder.no – opplev oslohistorien på nett!» (PDF) – får 400.000 kroner i støtte
«Widerøes skråfoto tilbake til folket» (PDF) – får 240.000 kroner i støtte
«Fri tilgang til fotografier på nett» (PDF) – får 150.000 kroner i støtte

I 2010 deler ABM-utvikling ut 32,6 millioner kroner til 114 søknader fra arkiv, bibliotek og museum. Midlene fordeler seg slik:

85 får tilsagn om 22 764 000 kr til utviklingsprosjekt for å utvikle møteplasser for kunnskaps- og kulturformidling samt partnerskap og samarbeid.

Fire får tilsagn om 716 000 kr til tegnspråkbøker for døve.

25 får tilsagn om 9 120 000 kr til sikringstiltak ved norske museum.

Det kom inn 274 søknader om til sammen 102 millioner kroner.