Prisen utdeles for fremragende innsats for å fremme fotografiets status, for å inspirere en hel generasjon av norske fotografer til økt faglig nivå og for enestående formidling av fotografisk kunnskap.

Overrekkelsen ble gjort av en beveget Morten Krogvold, som er festivalens kunstneriske leder. Prisen ble gitt som en utmerkelse for mange års arbeid for norsk fotografi og for hans innsats for å bringe internasjonal fotografi til norske lesere og fotografer.

– Ingen nålevende person har gjort mer for norsk fotografi enn Tore Holter, sa Morten Krogvold.

Tore Holter pensjonerte seg fra sin redaktørstilling i 2013 og tildelingen var en velfortjent markering av hans rolle innen norsk fotografi.

– Jeg har slåss med så mange, så lenge, fortalte Tore Holter etter å ha mottatt prisen. – Når jeg begynte som redaktør var folk stort sett opptatt av å fotografere fugler. Det å introdusere kvalitetsfotogtafi i Norge har ikke vært friksjonsfritt, og noen ganger har man nesten mistet pågangsmotet. Det var derfor veldig hyggelig å få denne oppmerksomheten i dag. Ekstra spesielt var det at det var Leif Preus minnepris, vi to var veldig nære, forteller Holter.

Tore Holter © Pål Otnes

Tore Holter startet tidsskriftet Fotoforum sammen med Leif Preus som også var hans store mentor. Han ble redaktør i Fotografi i 1987 der han ble i 25 år.  Han er en lidenskapelig samler av fotografiske bilder og er også Fellow i The Royal Photographic Society of Great Britain. Han er nå pensjonist, men skriver fortsatt jevnlig i Fotografi.

Det er første gang Leif Preus Minnepris deles ut. Prisen skal gå til en person som:

1. Har lang fartstid i fotografiets tjeneste
2. Har bidradd til formidling av fotografiet.
3. Har bidratt til å heve fotografiets status
4. Har stor faglig dyktighet eller virksomhet
5. Er en betydelig begavelse og talent for fremtiden.

www.nle.no

Redaktør Tore Holter i Fotografi tar et oppgjør med hele arrangementet i neste nummer av Fotografi som utkommer 29. mars.

– I fjor hadde Reiseliv og Fotomessen rundt 31 000 besøkende. I år var besøket redusert til 20 184. Hvor mange av disse som fant veien inn til Fotomessen vet vi ikke, men uansett kan vi slå fast at Fotomessen trakk langt færre besøkere enn i fjor, sier Holter.

Ønsker dedikert fotomesse

– Partnerskapet mellom Reiseliv og Fotomessen påstås å være en nødvendighet. Alene er det ikke liv laga for Fotomessen. I hvert fall ikke i Norges Varemesses lokaler. Samtidig må vi stille et spørsmål om de som primært besøkte Reiseliv – og deretter tok en ferierende rundtur på Fotomessen – er så interessante for fotobransjen? Vi kunne observere horder av reiseliv­interesserte som tok ferieturen på Fotomessen med et par blikk hit og noen dit. Så forsvant de. Nøkternt kan vi vel anslå at ­Fotomessen i år trakk rundt 7-8000 dedikerte besøkere, fortsetter han. Også andre aktører vi har snakket med antyder at en ren fotomesse i Oslo er mer interessant enn en stor kombimesse på Lillestrøm. Tidligere har fotomessen blant annet blitt arrangert i Folkets Hus. Flere ønsker seg tilbake dit.

Flere av bransjens større aktører valgte ikke å være tilstede på årets messe, og da blir det ikke så mye igjen. Japan Photo kunne imidlertid glede seg over gedigen suksess. De solgte kompaktkameraer i bøtter og spann, og kan vel utrope seg som Fotomessens vinner når vi regner i kroner og øre. De øvrige ­utstillerne solgte ikke fra stand, og da blir det vanskeligere å evaluere hva man sitter igjen med. Besøkstall er i denne sammenhengen ikke rare målestokken. De av bransjens aktører som uteble i år fant vel ut at fjorårets messe kostet mer enn den smakte.
Fotomessen arrangeres av svenske Fotoarrangemang i Europa AB som eies av Stockholmsmässan og Build Communications Sweden AB. Det var de svenske brødrene Per og Jan Broman som sto bak den første Fotomessen på Lillestrøm. De solgte etter hvert ut til Stockholmsmässan, som nå kjører samme konsept i Stockholm, Oslo og København.

En profilert norsk naturfotograf, bosatt i Sverige, er tatt med buksa nede. Bildene hans av gaupe, som han fikk mye oppmerksomhet for, ble ikke tatt i skauen, men hentet fra nettet, og trikset og mikset i Photoshop. Saken er nå godt kjent i naturfotokretser, og her har man nok følt seg presset til å understreke at dette slett ikke er vanlig praksis blant norske naturfotografer.

En ting er at vedkommende naturfotografs troverdighet er helt ødelagt. Bildene hans vil i all fremtid bli møtt med skepsis. På den annen side vil kanskje noen si at «så enkelt kan det altså gjøres, er det først oppdaget ett dårlig egg i kurven, finnes det sikkert flere». Det er imidlertid ingen grunn til å tro noe slikt. Norske naturfotografer er – slik vi kjenner dem – profesjonelle i sin holdning, og arbeider svært seriøst med bildene sine.

Fritt fram for juksemakere

Fotografiet har sin egen etikk, sannhetskravet er ufravikelig – i hvert fall når det gjelder naturfotografi og presse. Her tillates verken juks – eller digital manipulering utover den nødvendige finpussen. Men det finnes ingen dommerkontroll, ingen  «doptester» – det er egentlig fritt frem for de fotografene som gidder å bruke tid på å designe bildene sine. Internasjonalt har det imidlertid vært få tilfeller der juks har vært påvist. Da National Geographic i sin tid flyttet litt på Giza-pyramiden for å få bildet til å passe inn på forsiden var det nesten bare til å le av. Verre er det når reportasjebilder, eksempelvis fra krigssoner, snekres for ekstra dramatisk effekt.
Det er en helt annen historie når vi beveger oss over på motefotografiet. Her er det fritt frem, og ingen griner på nesa. Er modellene så perfekt vakre som de fremstår på bladsidene? Knapt. Her er det digitale inngrep som gir deg lytefri ansiktshud og perfekt kropp. Praksisen er så utbredt at enkelte modeller krever denne type justering i sine kontrakter. Fenomenet har imidlertid sine historiske røtter. De store Hollywood-fotografene var riktignok rene genier med sine lyssettinger, men justeringer var påkrevet – huden måtte være naturlig perfekt.  Men så var filmstjernene på den tiden mer gudommelige enn menneskelige. Fotografiet har – etter hvert med god hjelp av Photoshop – vært viktige instrumenter i å skape tidens skjønnhetsidealer.

Kunst bedømmes på estetisk innhold

Men det er i kunstfotografiet at Photoshop virkelig eksellerer. Her er det ingen som stiller spørsmål ved prosess eller teknikk. For markedet er det sluttresultatet som teller. Bildet bedømmes kun på estetisk innhold. Selv om noen enda jobber med stort sett streite bilder, er det andre ytterpunktet bilder som så å si er snekret helt i Photoshop. Den kjente hollandske fotografen Désireé Dolron er et godt eksempel på det. Bildene hennes har et fantastisk fotografisk uttrykk, men de er rene Photoshop produkter.
At vi her befinner oss i fotografiets grenseland er udiskutabelt. Spørsmålet er eksempelvis om Dolrons bilder i det hele tatt kan kalles fotografi. Vi er langt unna klassisk fotografi, Cartier-Bresson og det avgjørende øyeblikk.

Tore Holter