Begge prosjektene baserer seg på møter og samtaler som Siri Hermansen har hatt med lokalbefolkningen i begge byene. I Chernobyl deltok hun i hverdagsaktiviteter sammen med statsansatte guider, og i Detroit bodde hun sammen med en idealistisk kunstnergruppe i et av de fattigste områdende i East Central Detroit. Siri Hermansen fører oss inn i to vidt forskjellige verdener fra et bevisst og subjektivt ståsted slik at vi får se både den harde virkeligheten og den mytiske dimensjonen ved begge stedene. Begge prosjektene berører betydningen av den urgamle rollen av veilederen som historieforteller, og formidler av visdom og sannhet.

For disse menneskene i Chernobyl og Detroit var det bevisste valget om å flytte til et slags ingenmannsland mer verdt enn å leve i det såkalte vanlig samfunn. Siri Hermansen formidler deres egne erfaringer og betraktninger om steder hvor de færreste ville velge å bo. Slik avslører Siri Hermansen det komplekse, og paradoksale rundt menneskelige overlevelsesstrategier i post-industrielle samfunn. Dette er helt i tråd med Hermansens tidligere arbeid, hvor sosioøkonomiske temaer ofte har ofte stått sentralt. Det som også går igjen som en rød tråd, og som skiller hennes kunst ut, er den unike kombinasjonen av et sterkt politisk budskap som formidles gjennom det visuelle. Utstillingen bærer preg av det dokumentariske, samtidig som det estetiske er like viktig. Nyansene og kontrastene trer sakte frem i videoene, fotografiene og skulpturene, i en utstilling hvor balansen og spenningen mellom disse ulike elementene skaper en interessant og tankevekkende helhet.

William Ropp kaller seg selv en “skyggeskulptør”. Han har i over 20 år fotografert mennesker i sitt studio i Nancy, oftest belyst med en lommelykt. Den spesielle atmosfæren det skaper i studioet og de lange eksponeringstidene gir helt spesielle, følsomme portretter og aktstudier. Ropp har alltid fotografert i svarthvitt, men de siste årene har han også benyttet farger. Mens svarthvittbildene alltid har blitt fotofrafert på film, har digitalteknikken vært avgjørende for at han nå fotograferer mer og mer i farger.

– Først nå føler jeg at jeg har tilstrekkelig kontroll på resultatet når jeg fotograferer i farger, sier han.

De siste årene har han også fotografert i Afrika, først og fremst i Mali og Senegal. Den første reisen var mer en tilfeldighet, og med en skokk unger på slep som hele tiden ville bli fotografert, dukket ideen om å fotografere unger fram. Så William Ropp tok ikke bare noen kjappe bilder i håp om å bli kvitt dem så han kunne fotografere noe annet, han brukte barna som modeller. Bildene uttrykker hans egne minner fra Afrika.

Ropp arrangerer sine bilder og fotograferer kun mennesker. I mørkerommet bearbeider han bildene kraftig, først og fremst gjennom skygging og etterbelysning. Han er representert i Norge gjennom Ellen-K Photography (fotoagent Ellen K. Syverstad).