Stavangerfotografen Waldemar Eide (1886-1963) regnes som en av Norges ledende portrettfotografer i første halvdel av 1900-tallet. Likevel er hans produksjon fortsatt relativt ukjent for mange. Utstillingen Waldemar Eide – Kamerakunst vil fokusere på Eides kunstneriske fotografier.

– Waldemar Eide hadde en stor betydning for fotografmiljøet og var en viktig skikkelse i kulturlivet i Stavanger. Likevel er hans kunstneriske produksjon fortsatt relativt ukjent for mange. Vi er derfor veldig glad for å kunne åpne denne utstillingen som vil fokusere på hans kunstneriske fotogtafier, og som dermed kan befeste hans plass i norsk kunsthistorie, forteller Hanne Beate Ueland, avdelingsdirektør ved Stavanger Kunstmuseum.

Waldemar Eide var blant de første fotografene som betraktet seg som billedkunstner, og som jevnlig stilte ut både hjemme og utenlands. Eide omtales ofte som en fotograf som var mer kjent i Europa enn her hjemme. Han deltok aktivt i utstillinger og fikk flere priser for sine fotografier. Eide skrev i tillegg jevnlig om kunst og fotografi for fagtidsskrifter og aviser, og anses for å ha hatt stor betydning for amatørfotografer generelt og kulturlivet i Stavanger spesielt.

Eides atelieret var et møtested både for besøkende kunstnere og personligheter som ville la seg portrettere. Komponisten Sergej Rakhmaninov, historikeren Macody Lund og operasangeren Kaja Eide Norena var blant de mange som Eide fotograferte. Mest kjent er han kanskje likevel for bildene av den russiske ballettdanseren Vera Fokina, som han avbildet i 1919 – piktorialistiske fotografier med bløte konturer og et malerisk preg.

Utstillingen “Waldemar Eide: Kamerakunst” vises til 19. februar.

www.museumstavanger.no

Vi er vant til å se bilder av bygninger, fra gateplan eller fra luften. Og Googles Streetview har gitt oss muligheten til å dra på sightseeing verden rundt, uten at vi behøver å forlate godstolen. Bergjords utstilling gir oss et nytt og uventet blikk på byen; fra hjemmene til vanlige mennesker, som har kjente monumenter utenfor vinduet. I disse bildene finner man spenningen mellom det spektakulare og det hverdagslige, det trivielle og det monumentale.

Fotografen skriver følgende om serien:

“Alle byar har sine monument og kjende bygningar. Som oftast er dei knytta til byane si historie og politiske hendingar. På kveldstid er dei lyssatt slik at dei blir til landemerker som kan sjåast på lang avstand. Nokre blir til eit symbol for byen. Me kjenner dei frå turistbrosjyrer, postkort, eller har sett dei på eigne ferie- og studiereiser.

Sommaren 2003 vart eg ved eit høve invitert til ein leilighet rett over gata for Volksbühne i Berlin. Eg hadde sett den fine fasaden på veg gjennom byen mange gonger før, men det var annleis å sjå den frå ein sofa blandt bokhyller og stablar med DVDar. Eg returnerte nokre dagar etter med kamera. Sidan har eg fotografert med liknande innfallsvinkel i andre byar, og ein fotoserie har byrja å ta form. Gjennom venners venner, slektningar av venner eller folk eg har truffe på gata, har eg fått tilgang til desse utsiktene. Denne serien hadde ikkje vore mogleg utan gjestfriheten til alle som har sluppe meg inn i heimen eller på arbeidplassen deira.”

I forbindelse med åpningen kan du få med deg en samtale mellom fotografen og Christine Hansen, som er kunstner og førsteamanuensis ved Kunst og designhøgskolen i Bergen.

Utstillingen åpnes av avdelingsdirektør Peter Meyer.

www.museumstavanger.no