Leiters tilhengerskare har stadig økt, og da han gikk bort i november i fjor hadde han befestet seg som en av pionerene innen fargefotografiet. I sine senere år inspirerte han en ny generasjon fotografer, og kulten rundt ham økte med publiseringen av boken “Saul Leiter – Early Color” i 2006.

Leiter var også maler, og hans bruk av farger, abstraksjon og innovative komposisjoner skilte ham fra sine samtidige og påvirket i stor grad hans fotografi. Men han fotograferte også i svarthvitt, et arbeid som er mye mindre kjent. Dette arbeidet presenteres nå i en bok utgitt av Steidl forlaget; “Saul Leither – Early Black and White”.

Bildene ble tatt sent 1940-, tidlig 1950-tall. Mens teknikken relaterer til dokumentarfoto, var Leiters tilnærming mye mer personlig, og formet av hans høyst personlige reaksjoner på menneskene han møtte. Resultatet ble bilder som er både poetiske og mystiske, og som tidvis heller mot magisk realisme.

Saul Leiter – Early Black and White
Hardcover
Utgitt på Steidl forlag

Leiter flyttet til New York i 1946 med det mål å bli maler, men gjennom sitt vennskap med den abstrakte ekspresjonisten Richard Pousette-Dart så Leiter raskt det kreative potensialet i fo- tografiet. Og selv om han fortsatte å male og stilte ut sine bilder sammen med bl.a. Philip Guston og Willem de Kooning, var det kameraet som ble hans forlengede arm i skildringen av livet i New York. Leiters tidlige fargebilder er nærmest den rake motsetningen til for eksempel Robert Franks og William Kleins samfunnskritiske bilder. Leiter henter frem øyeblikk fra Manhattans malstrøm med en nærmest lidenskapelig humanisme, og skaper pastorale lignende skildringer av New Yorks travelhet.

Ingen av Leiters samtidige, kanskje med unntak av Helen Levitt, kan vise til et mer omfattende arbeid i farger. Han startet allerede i 1946, lenge før fotografer som William Eggleston og Stephen Shore sto frem med det «nye fargefotografiet» i 1970-årene. Leiter var den første som brukte fargefotografiet i et kunstnerisk uttrykk – forøvrig til heftig kritikk fra samtidens fotografer. Svart/hvitt fotografiets hegemoni var sterkt på 1940-tallet. Men når vi i dag ser på Leiters arbeider, er han den første fotografen som virkelig bruker fargemediets fulle potensiale – 30 år før en William Eggleston står frem i den rollen.

Saul Leiter har alltid sett seg selv som både fotograf og maler. Og i begge medier arbeider han mot det abstrakte. Du finner ofte at han bruker naturlige skygger i bildene, og de legger ofte beslag på store partier. Menneskene skildres tidvis som uskarpe skikkelser og ikke som individer. Skillet mellom det abstrakte og det fysiske miljøet i bildene er ofte flytende. Saul Leiters gatebilder – der hans arbeid er uten sidestykke – er på mange måter maleri løftet inn i fotografiet.

Leiter har nesten bare fotografert i New York. Det er i det travle gatebildet han hører hjemme. Motivene hans er ofte enkle – som butikkvinduer, fotgjengere, biler, skilter og ikke minst paraplyer som stadig går igjen i bildene hans. Detaljene i motivene tones ned, samtidig som han benytter bevegelsesuskarphet, minimal dybdeskarphet og en bevisst nøysomhet i bruken av eksisterende lys. Likevel kan fargene være sterke og dominerende, men også dempet og litt uvirkelige i hans skildring av det halv-abstrakte byrommet i New York.

Det er enda mye å hente i Saul Leiters arbeider, og stadig flere kaster seg nå over livsverket hans, nå sist kom en bok med hans sorthivtt-fotografier i boken “Saul Leither – Early Black and White”. Det er nesten ufattelig at han har levd i skyggen såpass lenge, men vi vet jo hvordan det fotografiske verdensbilde styres av museene, galleriene og auksjonshusene. Money rules! Saul Leiter har lenge vært en hemmelighet. Fotografiets historie rommer definitivt flere overraskelser.

Sjekk forøvrig dokumentaren “In no great hurry“.